Legemiddelverket gransker dansk teori: Dårlig vaksinasjonsteknikk kan gi blodpropp.

En dansk lege tror blodproppene som kan være knyttet til AstraZeneca-vaksinen, skyldes dårlig vaksinasjonsteknikk. Legemiddelverket skal diskutere teorien.

Det kan være under selve stikket at faren for blodpropper oppstår, mener danske leger. For ordens skyld: Vaksinen som settes her, er fra Pfizer/Biontech.

– Vi er kjent med teorien og vil diskutere dette. Mer kan vi ikke si foreløpig, skriver medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Legemiddelverket i en SMS til NTB.

Det er i Sundhedspolitisk Tidsskrift at den pensjonerte legen Torben Sørensen og professor Niels Høiby ved Rigshospitalet i København lufter sin teori.

De mener vaksinene settes feil, slik at stoffene havner direkte inn i blodbanen, ikke i skuldermuskulaturen der de egentlig hører hjemme.

– Kan gi voldsom reaksjon

– Hvis vaksinen gis på feil måte, kan det i verste fall gi en så voldsom, systemisk og inflammatorisk reaksjon at det kan føre til mange små blodpropper, blant annet i lungene, sier Høiby.

Norske eksperter er skeptiske

Selv om Legemiddelverket skal ta opp teorien, er det skepsis blant norske forskere.

– Jeg synes det virker spekulativt, skriver overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet i Oslo i en SMS til NTB.

Holme er overlege ved avdeling for blodsykdommer, og uttalte til NRK tirsdag at han tror det er en kobling mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige tilfellene av bivirkninger.

Heller ikke vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo stoler på teorien.

– Feil vaksinasjonsteknikk kunne i svært sjeldne tilfeller ha forårsaket blodpropp. Men i de alvorlige tilfellene vi kjenner til i Norge, er det snakk om en sjelden kombinasjon av blodpropp, blødninger og lave nivåer av blodplater. Og feil vaksinasjonsteknikk kan ikke forklare det lave nivået av antall blodplater, sier Grødeland til TV 2.

Fokus mot aspirasjon før stikket

De to danske ekspertene er særlig bekymret over mangelen på såkalt aspirasjon ved injisering av vaksinen.

– Når man vaksinerer er det viktig at man forsikrer seg om at vaksinen ikke settes direkte inn i blodårene. Man skal trekke nålen lett tilbake. Hvis det kommer blod opp i sylinderet på sprøyten, indikerer det at nålspissen har rammet et av de mange blodkarene i skuldermuskelen. Da skal man finne et nytt sted å stikke, sier Torben Sørensen til Sundhedspolitisk Tidsskrift.

Han viser til at danske folkehelsemyndigheter anbefaler aspirasjon før vaksiner settes.

FHI anbefaler ikke aspirasjon

Det norske Folkehelseinstituttet anbefaler derimot ikke aspirasjon, forutsatt at sprøyten settes på riktig sted, går det frem av en veileder for helsepersonell som skal sette vaksiner.

«Vaksinasjon på riktig injeksjonssteder (lårets for- eller lateralside hos de minste barna og deltamuskelen (hos større barn og voksne) medfører ikke risiko for å injisere intravenøst fordi det ikke er noen store blodkar på disse stedene. For at aspirasjon skal være nyttig må man aspirere i 5-10 sekunder. Aspirasjon kan føre til at vaksinasjonen oppleves mer smertefull fordi det tar lenger tid å gi vaksinen», heter det i den norske anbefalingen.

Torsdag ventes EUs legemiddeltilsyn (EMA) å komme med resultatene av en gjennomgang av den mulige koblingen mellom vaksinen og blodpropper.