Norge

Millioner av syrere setter tyrkisk gjestfrihet på prøve

To millioner syrere har flyktet til Tyrkia. Først ble de tatt godt imot. Nå opplever mange syrere at de møtes med en kald skulder fra nabofolket.

Forholdet mellom tyrkerne og de syriske flyktningene har endret seg og blitt mer anspent det siste året, sier restaurantsjef Abdullah Bahlawan. Mange syrere bekrefter dette.
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

— Shush! Gå vekk!

På brokete arabisk jager restauranteier Mohamed Nizar Bitar bort en liten gutt som forsøker å tigge ved bordet vårt. Bitar rister oppgitt på hodet. Tiggerne i Istanbul har funnet en ny strategi, forteller han - de later som de er fra Syria, selv om de fleste er romfolk. Tyrkerne er nemlig mer villig til å gi penger til en syrisk flyktning, mener Bitar, som flyttet til Tyrkia for flere år siden, etter at han ble plaget av politiet hjemme i Syria.

På fire år har Mohammed Nizar Bitar bygget opp et restaurantemporium i Istanbul, og eier nå 11 spisesteder som serverer syrisk mat. Mellom to og tre millioner syrere har kommet til Tyrkia de siste årene. - Tyrkerne har vært fantastiske, sier Bitar

— Tiggerne gir oss syrere et dårlig rykte. Vi er ikke tiggere, sier han.Det er et sårt punkt for syrerne, som har vært «gjester» i nabolandet i flere år, skriver Bergens Tidende. (Avisen har betalingsløsning.)

Tyrkia har fortsatt stor sympati med flyktningene, men syrerne er her på en spesiell oppholdsordning. Nå skaper den trøbbel.

Gjestfriheten som forsvant

Aftenposten skrev lørdag at at tre år gamle Alan(som flere medier omtaler som Aylan), den druknede gutten som er blitt et internasjonalt symbol på flyktningkrisen, vokste opp i Tyrkia. På grunn av striden i Syria skal familien Kurdi først ha flyttet internt i landet, før de flyktet over grensen til nabolandet.

Tyrkia har en klausul som begrenser ansvaret for å ta imot flyktninger etter Genève-konvensjonen til bare å gjelde borgere av Europa. Inntil nylig var syrerne «gjester». Det betød at de fikk et kort som bevis på at de har oppholdstillatelse, og gratis tilgang til det tyrkiske helsevesenet. Det var imidlertid store mangler med ordningen.

Få har hatt arbeidstillatelse, og syriske barn har ikke hatt ordentlig skolegang.

— I år endret Tyrkia statusen, slik at vi nå er «personer med beskyttelse», sier Ghazwan Koronful.

Advokaten er selv flyktning og leder en organisasjon som hjelper sine landsmenn med deres rettigheter.

— Det er blitt lovet at syrere skal få arbeidstillatelse og at barna skal få skolegang, men det er ikke blitt gjennomført i praksis, sier han.

Advarte Europa

For en kort, avgrenset periode hadde gjesteordningen vært tilstrekkelig, mener Koronful. Men situasjonen i Syria har bare forverret seg, og mange syrere har nå vært i Tyrkia i flere år. Det sliter, både på vertskapet og på «gjestene». Samtidig strømmer stadig nye flyktninger på.

«Det ser ut som en ny bølge av flyktninger er på vei , og det vil føre EU ansikt til ansikt med flere migranter,» sa Tyrkias EU-minister Volkan Bozkir da han besøkte Brussel i juli.

Han mente at Tyrkia har «nådd maks kapasitet» for hva landet kan tåle. Landet har flere ganger advart om at de trenger hjelp for å håndtere strømmen av flyktninger over grensen fra Syria.

Siden borgerkrigen brøt ut har nesten to millioner syrere registrert seg i Tyrkia. I tillegg finnes det en stor mengde uregistrerte flyktninger - noen anslår at de utgjør ytterligere en million mennesker.

Tyrkia har bygget et stort nettverk av flyktningleirer langs grensen, hvor rundt en femtedel av de registrerte syrerne bor. Flere leirer er under oppføring. Myndighetene i Ankara minner ofte om at Tyrkia har brukt 50 milliarder kroner på flyktningene, og etterlyser støtte fra verdenssamfunnet.

Merker forandring

De fleste syrerne har bosatt seg i Istanbul og andre tyrkiske byer. Her strever de for å overleve. Sparepengene tar slutt. Mange synker ned i fattigdom, og har problemer med å betale for husvære.

Samtidig har den tyrkiske holdningen til flyktningene begynt å endre seg, forteller mange.

— Det var veldig fint i begynnelsen, og tyrkerne var gode mot oss. Men nå merker jeg stor forandring, sier Abdullah Bahlawan, som er restaurantsjef på Targus, stedet Mohamed Nizar Bitar eier i Istanbul.

Abdullah har vært i Tyrkia i i halvannet år.

— Først var det ikke måte på hva de ville gjøre for oss. Men etter hvert snudde det. Plutselig varer bare leiekontrakten vår i noen måneder om gangen. Naboene klager hver gang ungene lager den miste lille lyd, sier han til Bergens Tidende.

Han forteller at det også har vært episoder der det har kommet til sammenstøt. Bahlawan har forståelse for at det ikke bare er lett for det tyrkiske vertskapet.

— Det er mange som kommer, tusenvis hver uke. Vi er annerledes, og som alle andre folk har vi gode mennesker og dårlige mennesker, sier han.

Lille Syria

Når tre millioner mennesker slår seg ned, endrer de også vertslandet. I løpet av kort tid har det vokst frem syriske nabolag i flere tyrkiske byer, og innflytterne begynner å slå rot. I kystbyen Mersin har det kommet så mange at den har blitt omdøpt til «lille Syria».

I kystbyen Mersi har det kommet så mange flyktninger at det kalles «lille Syria». Mayada Kahwaji og Ayman Alhariri har flyttet hit fra Aleppo. - Alt er ødelagt hjemme. Vi lever på hjelp fra våre sønner, sier det pensjonerte ekteparet.

— Mange slo seg ned her fordi det er nær grensen, og de håpet at de kunne dra tilbake snart. Nå ser det helt umulig ut. Samtidig er det stor usikkerhet om statusen vår her. Mange er redde for at et regjeringsskifte etter valget (i november, red.anm.) skal føre til at vi blir kastet ut, sier Koronful.- For å være helt ærlig, hvis ikke jeg hadde hatt lønn gjennom organisasjonen jeg driver, så hadde jeg også vurdert å reise til Europa.

Mersin er en litt søvnig og glovarm kystby, med en lang palmebekledd strandpromenade. Inntil nylig var det her smuglerne sendte flyktninger av gårde i rustne skip. Syrere fra alle samfunnslag har begynt å bygge et liv i byen, men den endrede holdningen fra tyrkerne gjør dem skeptiske.

— Folk har ropt til meg på markedet at vi driver opp prisene. Noen kaster søppel på balkongen vår. De vil ikke leie ut boliger til syrere, sier pensjonist Ayman Alhariri.

De sier de selv er for gamle til å dra, men forstår at andre gjør det.

— De har begynt å hate oss, sier konen Mayada Kahwaji.

Berømt Hummus

Men mange er også fornøyd med sitt nye liv i Tyrkia. Restauranteier Mohamed Nizar Bitar startet businessen sin med å lage hummus i en kjeller i Istanbul for fire år siden. I løpet av kort tid ble humusen hans en knallsuksess. Han bestemte seg for å åpne en restaurant. Bitar hadde bare tusen dollar og oppskriftene fra hjemlandet. Men han visste at kundene ville komme. Situasjonen i Syria ble stadig verre, og flyktningene hadde begynt å strømme til.

— Jeg fant et lokale i et litt slitent område. Det var prostituerte på gaten her og bråk om kvelden, men T-banen gikk rett forbi. Da jeg åpnet 1. september 2011 var en av de lykkeligste dagene i livet mitt, sier Bitar og peker på en nesten tro kopi av bybanen som fyker forbi.

Stor gjennomtrekk

Det gikk ikke lang tid før de første syriske flyktningene oppdaget skiltet hans og kom på utkikk etter sine favorittretter fra hjemlandet. I dag eier han en kjede på syv restauranter og tre bakerier i Istanbul. Bitar har gjort et poeng av å gi jobb til flyktningene fra hjemlandet. Han anslår at han har over 300 ansatte på hel- og deltid. Men i løpet av de siste årene har flere tusen vært innom.

— Det er en enorm utskifting. Folk kommer og drar. Det er mange som snakker om å dra til Europa også, sier Bitar.

Det liker han dårlig, og advarer om at de går en uviss skjebne i møte.

— Smuglerne er overalt - de holder møter med kunder her på restauranten. For mange er det veldig fristende. De føler seg usikre her, og vil ha mer, selv om tyrkerne på mange måter har vært fantastiske mot oss. De har tatt imot oss med åpne armer. Hva har Europa gjort?

Vil du lese mer?

Les også

  1. Bono markerte Aylans død under U2-konsert

  2. Tårevått farvel med treåringen som er blitt symbolet på flyktningekrisen

  3. Selv Cameron måtte snu i møtet med bildet av den syriske gutten

  4. Kronikk: Aylan vil leve videre

  5. EU-ledere søker felles grep for å møte flyktningstrømmen