– Følte vi møtte en helsemafia
Det er opplevelsen Unni Tobiassen Lie sitter igjen med etter å ha mistet sønnen Benjamin (22).
Benjamin (22) ble funnet død i sykesengen i 2009 etter det som skulle være en ukomplisert kneoperasjon.
I ettertid opplevde familien at ledelsen ved Ringerike sykehus forsøkte å skjule årsakene til dødsfallet. Helsetilsynet anbefalte ikke videre etterforskning, men politiet valgte på eget initiativ å etterforske. I april 2010 ble sykehuset ilagt en bot på 500.000 kroner, men ingen ble straffet.
— Vi følte vi møtte en helsemafia, sier mor til Benjamin, Unni Tobiassen Lie.
Fredag fortalte Aftenposten hvordan mor og far til Daniel (2), som døde i etterkant av en mandeloperasjon på Molde sjukehus, opplevde at helsepersonell angivelig forsøkte å samordne seg før de skulle i politiavhør. Og hvordan helsepersonell skal ha opplevd press og utskjelling.
Les også:
- Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling
Flere pårørende har lignende opplevelser som Lie og foreldrene til Daniel. Sakene har ulike forløp, men følgende er felles:
En årelang kamp for å finne ut hva som egentlig skjedde da deres barn døde helt uventet. Sykehusene er mer opptatt av å tildekke og å ta hensyn til egne ansatte, enn av å komme til bunns i sakene, og lære av feil.
Mange like historier
I 2010tok Lie initiativet til å opprette «Pårørendegruppen» for å rette søkelyset på pasientsikkerhet.
— Det viktigste for oss er at andre skal slippe å gå igjennom det vi måtte, og at det etableres nye rutiner for hvordan sykehus melder oginformerer, sier hun.
— Sykehusene sitter i dag på alle sider av bordet, og har full kontroll på all informasjon. Kun unntaksvis rykker politiet ut. I neste instans baserer Helsetilsynet sine vurderinger på rapporter fra sykehusene, nedskrevet av dem som kan ha medvirket til at liv gikk tapt. Vårt inntrykk er at tilsynet sjelden kvalitetssikrer informasjonen.Lie vil ha uavhengige instanser som gransker hva som har skjedd, slik praksis er på andre områder.
— Hadde vår sønn dødd på trappen inn til sykehuset, ville hans død blitt etterforsket på en helt annen måte, med åpenhet og et aktivt politi.
Les også:
Helsetilsynet etablerer tilsynssak
Dårlige erfaringer
I Oslo sitter Solveig Eek Bistrup, som opplevde å miste datteren på Bærum sykehus. Elisabeth (28) døde to dager etter at hun fødte en frisk gutt.
— Vi har jobbet dag og natt for at vårt barnebarn skal få vite hvordan moren døde, sierBistrup.
Etter to år konkluderte Helsetilsynet med grove rutinebrudd og grov uaktsomhet. Men Helsetilsynet frarådet likevel etterforskning.
Mandeloperasjon
I 2009 døde Isak Can Daae (2) som følge av en hjerneskade etter en mandeloperasjon på Sykehuset Østfold. Tilbake sitter mor Ingjerd Daae med en grenseløs sorg.
Helsetilsynet konkluderte med at sykehuset hadde opptrådt uforsvarlig, og at ansvarlig lege brøt forsvarlighetskravet. Likevel mente tilsynet at det ikke skulle sanksjoneres.
Familiens siste håp var at politiet ville gå inn i saken. Men også der la Helsetilsynet føringer. I brev til statsadvokaten, skrev Helsetilsynet:
«Det er utenkelig at politiet vil starte påtale dersom Helsetilsynet fraråder det.»— Når katastrofen rammer, trodde vi at vi skulle møte et sykehus og helsemyndigheter som ville oss vel, og som ville ivareta våre interesser. I det minste beklage når feil blir begått. I stedet opplevde vi det mange andre pårørende også opplever: Vi blir motarbeidet og mistenkeliggjort. Helsepersonell beskytter sine egne, og forsøker å dekke over, sier Daae.
Ingen av sykehusene ønsker å kommentere påstandene ovenfor.
Ansvarsfraskrivelse og dekkoperasjon
I fjor nedsatte Regjeringen et utvalg som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser i helsetjenesten bør håndteres.
Pårørendegruppen er representert ved Solveig Eek Bistrup. De jobber for at det bør opprettes en uavhengig «havarikommisjon» som skal etterforske unaturlige dødsfall.
- Er det noe som er blitt bedre siden dere opprettet Pårørendegruppen?
— Nedsettelsen av utvalget er en seier. Dessuten er det opprettet en utrykningsenhet i Helsetilsynet som kan rykke ut, men dette skjer dessverre svært sjelden.
Etter at gruppenmøtteRiksadvokaten i 2010, ble en påminnelsesendt politietsom understreket deresselvstendige plikt til å vurdere etterforskning, og ikke bare lene seg på Helsetilsynet.
— Vår erfaring erlikevel at politiet i all hovedsak følger tilsynets råd om ikke å etterforske. Vi mener politiet må ha egen helsefaglig enhet, et helsekripos.
Les også:
- Dette har vi ventet på i fem år
Foretakene kjent med saken
HR-direktør Anne Biering i Helse Sør-Øst sier hun ønsker full åpenhet i saker der pasienter er feilbehandlet.
— En slik åpenhet er helt nødvendig for å kunne lære og å forebygge nye tilfeller av feilbehandling, sier Biering.Hun sier at dersom Legeforeningen er kjent med tilfeller der sykehusansatte har oppleved represalier fra ledelsen, så ber hun Legeforeningen ta kontakt, slik at det kan ryddes opp.
- Er du helt ukjent med påstandene fra Helle?
— Nei. Vi er ikke ukjent med påstandene, men vi er opptatt av å få frem sakene slik at vi kan få fulgt dem opp.
- Vet du om at leger i «dine» sykehus ikke har våget å varsle om legefeil?
— Jeg har ikke kunnskap om konkrete saker. Slike saker blir håndtert av foretakene som har arbeidsgiveransvaret.
Hun sier det er etablert rutiner for hvordan varslingssaker skal håndteres.
— Lederadferd er viktig og det jobbes kontinuerlig med fokus på en kultur og holdninger hvor det skal være enkelt og trygt for medarbeidere og ledere å varsle om eventuelt kritikkverdige forhold.
Twitter: @Robertgje
