Norge

EOS-utvalget: E-tjenesten har lagret irrelevante opplysninger

Etterretningstjenesten slipper unna alvorlig kritikk etter avsløringen om hvor kildearkivet deres lå.

Forsvaret har lokaler i samme bygg som blant annet Dagbladet og NTB Scanpix. Der hadde de blant annet kildearkivet sitt.
  • Arild Færaas

Det var 29. august at avsløringen om e-tjenestens kildearkiv ble avslørt av Dagbladet og NRK.

De to mediene fortalte at det i Havnelageret i Oslo sentrum lå sensitiv informasjon om 400 nordmenn som E-tjenesten hadde som kilder, eller som de ønsket å rekruttere.

Samme dag gikk sjefen for E-tjenesten, Kjell Grandhagen, ut og sa at informasjonen de satt på kom fra kildene selv.

Grandhagen kunne ikke garantere for at det hadde blitt gjort enkeltfeil. Men han garanterte at de ikke hadde gjort noe systematisk ulovlig.

For mulige, fremtidige kilder sa E-sjefen at de bare hadde lagret navn, adresser og telefonnumre.

— Ikke overvåket nordmenn i Norge

EOS-utvalget satte i gang granskning etter at de i juni fikk en bekymringsmelding om saken. Nå har de kommet med sin konklusjon:

«Utvalget har i sin undersøkelse ikke gjort funn som tilsier at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger om norske kilder og/eller andre norske personer (kildens nærstående og potensielle kilder) i strid med gjeldende regelverk»

Les også

- Vi overvåker ikke norske borgere

Utvalget skriver også at de heller ikke har avdekket at E-tjenesten har overvåket nordmenn i Norge. De gikk gjennom alle mappene som lå der.

Irrelevante og unødvendige opplysninger

Men utvalgsleder Eldbjørg Løwer og resten av EOS-utvalget kritiserer tjenesten på ett punkt.

De peker på at i enkelte tilfeller har E-tjenesten lagret opplysninger som er «irrelevante og/eller unødvendige». Det inkluderer opplysninger om «noen kilder og deres nærstående som tjenesten burde avstått fra å behandle».

Har du tips til denne saken? Kontakt journalisten her på e-post, send til vår krypterte varsleportal eller send vanlig post og stil til Arild Færaas.

EOS-utvalget skriver ikke konkret i rapporten hva slags type informasjon det er eller hvor mange personer det gjelder. Men ifølge Løwer skal det være få personer.

E-tjenesten opplyser også i en pressemelding at har satt i gang tiltak for å bedre rutiner og prosedyrer og at de vil slette informasjonen som ikke er nødvendige eller relevante.

Tviler på om lov å lagre opplysninger om slektninger

EOS-utvalget skriver også at hjemmelsgrunnlaget for å lagre sensitive personopplysninger om kilders nærstående som er gitt av kilden selv, er tvilsomt. Men utvalget erkjenner også at slike opplysninger er relevante for tjenesten.

Sensitive personopplysninger inkluderer informasjon om etnisk bakgrunn, politisk eller religiøs oppfatning, helseinformasjon, seksuell legning, medlemskap av fagforening og informasjon om det kriminelle rullebladet.

De vil nå at E-tjenesten skal avklare situasjonen for å få et klarere hjemmelsgrunnlag for slik lagring.

Les også

- Dette er informasjon som fremmede makter kan være interessert

— Krever avklaring av Stortinget

Under en pressekonferanse etter at EOS-utvalgsleder Eldbjørg Løwer overleverte rapporten til stortingspresidenten, bekreftet Løwer at utvalget kjente til arkivet, men at de tidligere ikke hadde vært på tilsyn der.

Hun sa også, som hun har sagt til Aftenposten tidligere, at i neste årsmelding vil de kreve at Stortinget må avklare om de skal få fritt innsyn i E-tjenestens arkiver, eller om det skal være noen begrensinger slik praksisen er nå.

E-sjefen: Meget glad

I en pressemelding fra Etterretningstjenesten skriver E-sjefen Kjell Grandhagen at han er meget glad for at «utvalget har gått grundig i saken» og at EOS-utvalget har konkludert med at de ikke har brutt lover og instrukser.

EOS-utvalgetskonklusjon er som forventet, og samsvarer godt med den offentlige redegjørelsenjeg ga om saken i august. Vi overvåker ikke nordmenn i Norge, sier Grandhagen.

Men de er ikke enige i EOS-utvalgets konklusjon om at de ikke har hjemmel til å å lagre personopplysninger om kilders nærstående.

Grandhagen peker på at lov om Etterretningstjenesten §45 gjør det klart at informasjon om nordmenn kan lagres «dersom informasjonen har direkte tilknytning til E-tjenestens oppgaver (...) eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for E-tjenesten.

Likevel skriver Grandhagen at de skal få en avklaring på dette.

Har flyttet

Aftenposten erfarer at avsløringen i august blant annet har ført til at E-tjenesten har flyttet deler eller hele sin virksomhet fra Havnelageret.

E-tjenesten ønsker ikke å kommentere om de har flyttet kildearkivet etter avsløringen.

Kjell Grandhagen sa imidlertid dette i august:

- Det er veldig beklagelig at denne lokaliteten er omtalt i media på den måten det har skjedd. Dette går på personellsikkerhet og er informasjon som fremmede makter kan være interessert i.

Og i mandagens pressemelding fortsetter han å kritisere NRK og Dagbladet:

Dagbladetog NRK fant det endog nødvendig, til tross for at de ble bedt om å la det være,å avsløre en av tjenestens sensitive og hemmelige lokasjoner, noe som harpåført tjenesten betydelig skade. Tiden er kanskje inne for refleksjon i disseredaksjonene.

Les også

  1. Etterretningsekspert: - Bra og profesjonelt å ha et kildearkiv

  2. EOS-utvalget undersøker hemmelig etterretningsarkiv

  3. E-tjenesten nekter å svare på om de skal på kildejakt

  4. E-tjenesten: - Tallene viser ikke amerikansk overvåking i Norge