Norge

I fremtiden vil nye lærere ha mastergrad

Onsdag ble søkertallene for Samordna opptak lagt frem.

Helene Lauritzen (20) er om fem år ferdigutdannet som lærer for 1.–7. klasse – hvis alt går etter planen. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix

  • Emmad Zangani

– Vi har en historisk omlegging av lærerstudiet fra høsten av med femårig masterutdanning.

Det slo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fast da han onsdag presenterte årets tall fra Samordna opptak. Denne uken har de 134.000 søkerne fått svar på om og hvilket studium de er kommet inn på til høsten.

For Helene Lauritzen (20) blir det lærerstudier, med spesialkompetanse 1.–7. klasse.

– Etter videregående begynte jeg å studere design mens jeg jobbet på en barneskole. Jeg trivdes så mye i jobben at jeg bestemte meg for å bli lærer, forteller hun.

Tirsdag fikk hun beskjed om at hun er en del av det første kullet med studenter som må ta en mastergrad i grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studietiden er økt fra fire til fem år.

– Jeg ble veldig glad da jeg så at jeg hadde kommet inn, sier Lauritzen.

Les også

LES OGSÅ: Én av fire nyutdannede lærere jobber ikke i skolen

Fallende søkertall

Knut Patrick Hanevik er dekan for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Ifølge Hanevik vil det nye studieløpet gjøre lærerne bedre rustet til å tenke forskningsbasert rundt undervisningen.

– De siste ti årene har man etterspurt økt kompetanse og kunnskap blant lærerne i skolen. I tillegg til å ha fordypning i enkelte fag, skal man ha en komplett mastergrad, sier han.

Selv om søkertallene til grunnskolelærer for 1.–7. trinn gikk ned nasjonalt, opplever HiOA økte søkertall.

– Vi er veldig fornøyde med søkertallene og har hatt god konkurranse om plassene. Det er viktig for å heve prestisjen til lærerutdanningen, spesielt for dem som skal undervise de yngste barna, sier Hanevik.

Da det nye femårige løpet ble presentert tidligere i år, var LO-tilsluttede Skolenes landsforbund krasse i kritikken. Forbundsleder Anne Finborud kalte det «akademisk jåleri».

Les også

LES OGSÅ: Ni grafer som viser hvilke utdanningsretninger det er tryggest å velge

Populære lektorprogrammer

Det siste tiåret er det satset på lærerutdanninger, både under forrige og nåværende regjering. Flere av universitetene tilbyr i dag integrerte femårige lektorutdannelser, som alternativ til den tradisjonelle modellen – hvor studentene først tar et år med pedagogikk helt på slutten.

Totalt sett er det en økning i søkningen til ulike lærerstudier. Men mye av veksten skyldes nettopp lektorprogrammene. De har i snitt en økning i søkertall på 12,6 prosent, som er den største økningen av alle studier.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) var det i år 2,4 kvalifiserte søkere pr. studieplass til disse. Ved fire av fem har poenggrensen for å komme inn økt.

– Søkertallene går opp hvert år. I tillegg har søkerne gode resultater fra videregående, som legger et godt grunnlag for å gjennomføre studiet, sier Rita Hvistendahl, Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

UiO tlbyr fem ulike studieretninger innen lektorprogrammet. Hvistendahl mener det stigende søkertallet og karaktersnittet er tegn på at studiet har godt omdømme.

– I tillegg er arbeidsmarkedet for lærere er generelt godt. Det vil det sannsynligvis være i mange år fremover også, sier hun.

Les også

LES OGSÅ: Alt om årets opptak finner du her.

Overbooker studieplassene med vilje

I år – som tidligere år – var de ulike medisinstudiene aller vanskeligst å komme inn på, viser tallene fra Samordna opptak. UiO ligger på topp, med de andre universitetene hakk i hæl. På de neste plassene følger profesjonsutdannelser i psykologi og odontologi.

De siste ti årene har antall søkere til høyere utdannelse bare gått oppover. Av årets søkere kom 6 av 10 inn på førstevalget sitt.

Over 94.000 personer har fått tilbud om plass i første runde av årets opptak.

Totalt var det 55.831 studieplasser som skulle fylles. Det betyr at lærestedene faktisk har overbooket med mer enn 38.000 studenter.

– Det kan synes dristig å gi tilbud til så mange, sier Geir Sverre Andersen, avdelingsleder i Samordna opptak.

Men dette er basert på erfaring. Ulike studier overbookes i varierende grad, basert på hvor mange som tradisjonelt takker nei eller lar være å møte første skoledag. Derfor får flere søkere positivt svar enn hva det er plass til.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Oslo
  3. Akershus
  4. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Rekordstort inntak til høyere utdanning

  2. NORGE

    UiB har tatt opp dobbelt så mange studenter som de har studieplasser til

  3. KARRIERE

    Hun går ett av studiene som synker mest i popularitet. Her er listen over studiene færre vil ta.

  4. NORGE

    Utdanningsforbundet: «At lærerutdanningen nå er på mastergradsnivå, har gjort den mer attraktiv. Det er vi ganske sikre på»

  5. KARRIERE

    Jørgen Foss har søkt seg til et av landets mest populære studier. Her er hele listen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Heldigvis vil flere bli lærere