Norge

Kraftig kost

Kraftfôr er som selve kjernekraften i moderne matkultur. Det er denne kraftkosten av et dyrefor vi alle lever av.

  • Yngve Ekern
    Journalist

Indirekte, altså gjennom kjøttet vi spiser, vil vi nordmenn i år hive innpå nesten 2 milliarder kilo kraftfôr. Det kanskje en grunn til at vi bør vite litt mer om stoffet? Kanskje ta en titt i kjøleskapet og se hva du finner av kraftfôr-produkter.

Grønt?

Idet de brune pelletsene fosser ned i tankbilen på Felleskjøpets anlegg på Kambo ved Moss, begynner ferden mot våre kjøleskap og spisebord. Sjåfør

Maten er snart servert. Aleksander Nicolaysen fyller tankvognen med 30 tonn høypotent kraftfôr, på vei til storspisende kyllinger og griser i Rakkestad. Stig B. Hansen

Aleksander Nicolaysen (bildet) drar i spaken og ratter 30 tonn kylling— og grisefôr opp i vogntoget, i separate kamre.

Lyden av fossefallet er lydsporet til det sanne bildet av norsk landbruk. Så langt fra illusjonen om grønne gårdsbruk med beitende kuer og flaksende høner vi kan komme.

På et kvarter er dyremat for over 100000 kroner på plass. Nicoalysen hiver kjerra i gir. I Rakkestad venter tre bønder på sitt eget og husdyrenes livsgrunnlag.

Enormt!

Felleskjøpets enorme og lite gårdsromantiske fabrikkanlegg på Kambo gir inntrykk av å stå på en annen og temmelig dyster planet. Her i gården tenker de mindre på estetikk enn på effektivitet.

— På ett år går 650 000 tonn råvarer gjennom anlegget her. I fjor ble råvarene kokt ned til 143 000 tonn kraftfôr. I tillegg pakkes 135 000 tonn gjødsel i anlegget, forteller fabrikksjef Kari Lundblad. Felleskjøpet Agri på Kambo er den klart største av Felleskjøpet Agris 12 kraftfôrfabrikker i Norge.

Prosjektleder Vebjørn Nilsen flirer på spørsmålet om ikke hele greia, en 70 meter høy silo med en kvern i bunnen, grovt sagt, egentlig er som en forvokst Kenwood.

Ikke mye bonderomantikk som blomstrer bak gjerdene rundt Felleskjøpets anlegg på Kambo. Stig B. Hansen

— Anlegget er noe mer avansert enn en kjøkkenmaskin. Men om man ser stort på det, hehe, ja.

Powerpellets

Den innebygde vekten som måler opp ingrediensene til de rundt 160 ulike «frokostblandingene» de mikser sammen her, veier opp 200 tonn råvarer i timen. Her veies for eksempel 3000 kg hvete, som blandes med bygg, soyaprotein, animalsk og vegetabilsk fett, kliss og klass av organisk opprinnelse, en haug vitaminer, aminosyrer, mineraler og en liste av E-stoffer nesten like lang som E6.

Tilsammen fylles flere giga-Kenwood’er med ulike «smoothies» på mellom fem og seks tonn hver. Etter mange høyteknologiske prosesser, der varmebehandling for å sikre salmonellafritt fôr er blant de viktigste, kommer maten ut av fabrikkens ende som tørre pellets.

Resultatet er i enhver forstand kraftig kost.

Kroppsbyggerfôr

— Det har vært bodybuildere her for å kjøpe, sier en av de ansatte og blunker lurt.

Og der er vi ved kjernen av det som gjør kraftfôr til en sentral del av vårt liv. Kroppsbyggere vil gjerne forsyne seg litt av fatet. Da kan vi vel stoppe opp og spørre: Hvorfor det?

Det har vært bodybuildere her for å kjøpe.

Stikkordet i det korte svaret er «ytelse». Måten vi driver landbruk på, koblet med vårt svært høye kjøttforbruk, plusset på at vi krever kjøttet billig, gjør at særlig kyllinger, griser og melkekuer må være «høytytende».

Høytytende. Det er landbruksspråk, og det betyr at husdyrene skal vokse veldig, veldig fort. Og at regningen for maten skal være lavest mulig.

Ekspressvekst

En ku som før melket i snitt 3500 liter melk i året, må i dag melke mer enn det dobbelte, gjerne opp mot 8000 liter. En 40 grams kylling må vokse opp til 1,3 kilo på 30 dager, halvparten så lang tid som før kylling ble hverdagsmat. Grisene må legge på seg i tilnærmet samme takt.

Da må det ikke bare nye koster, men kraftkost til. Og vi forbrukere får som bestilt. Forbruket av kraftfôr øker nå med 30 000 tonn i året.

Apropos å få som bestilt. Vi husker vel alle den såkalte smørkrisen i 2011?

I Felleskjøpets kontorer gikk alarmen. Smøret var utsolgt, rett før julestria, folk var forbannet. Da kastet de seg rundt, trykket på knapper og dreide på håndtak (egentlig tastet de bare litt på datamaskinene som styrer alt, da).

På kort tid fikk norske melkebønder en fôrblanding som økte fettinnholdet i kumelken radikalt. Smøret kom snart tilbake i hyllene.

Spesialdesign

— Vi er like flinke til å ta i bruk ny teknologi som oljeindustrien er. Det må vi være, sier prosjektleder Vebjørn Nilsen. Vi kan spørre igjen: Hvorfor det?

Produksjon av kraftfôr er høyteknologi. Prosjektleder Vebjørn Nilsen tegner og forklarer som om det dreier seg om et atomkraftverk. Stig B. Hansen

Med over 300 ulike ingredienser, der korn og soya er viktigst og gir henholdsvis karbohydrater og protein, lages et hundretalls helt ulike typer fôr. Hver av dem er spesialdesignet for ulike dyr i ulike livsfaser. Det hele er så finjustert at en høne som legger et egg som en kylling skal hakke seg ut av, spiser noe helt annet enn den høna som legger egg som skal havne i en eggkartong. Foret bestemmer tykkelsen på eggeskallet.Det er ikke uten grunn at flere av dem jeg møter på Kambo kaller anlegget en «lekegrind». For her kan det lekes med maten, i det største alvor og med stor kreativitet.

Større, raskere.

Det er kraftfôret med mest høyoktan, altså det mest energirike, som øker mest i salg. For drøvtyggere har salget av for med ekstra høyt energinivå økt fra 1 prosent til 11 prosent på fem år. Andelen av for med lavere energi har falt fra 64 prosent til 32 prosent.

Når Felleskjøpet på Kambo i år oppgraderer fabrikken og investerer 250 millioner kroner, har det sammenheng med økende kjøttforbruk og økende krav til hvor fort og hvor mye dyrene skal yte. I fjor omsatte de for 12 milliarder kroner, lite tyder på nedgang med det første.

Som fabrikksjef Kari Lundblad sier: — Norske husdyr er toppiderettsutøvere.

Usunt?

Så kan vi forbrukere igjen spørre: Må de være det?

Ikke alle bønder vil ha et slik. Noen mener det er usunt å presse melkekuene så hardt. Det finnes kjøttprodusenter som mener kjøttet blir bedre om storfeet spiser gress på en åker. Noen kyllingoppdrettere bruker økologisk fôr og lar dem leve lenger. Men da må det også finnes kjøpere som er villige til å betale mer enn i dag.

Mest av alt er den økende bruken av – og ikke minst prisen på – kraftfôr et spørsmål om politikk. Om blant annet bøndenes rammebetingelser, om vi vil ha et industrialisert landbruk.

— Jeg vil minne om at hoveddelen av den norske kuas diett består av gras og beite. Og det skal den også i fremtiden - om politikerne vil det beste for folkehelsa, sier Nils T. Bjørke. Han er leder i Norges Bondelag og minner om at dette er politikk og ikke bøndenes frie valg.

— Det går en grense på hvor høyt dyr kan yte før det går utover dyrehelsa. Dyr er ikke fabrikker, fastslår Bjørke, som selv er melkebonde.

Uten kraftfôr kan det synes som det blir kroken på fjøsdøren i Norge. I alle fall for den gårdsdriften som vil drive tradisjonelt. Og bondelederen har selv et spørsmål:

— Dette handler om politisk vilje. Skal det være lønnsomt å sende kua på beite og høste mest mulig gras inn til vinteren?

Video:

Hvorfor ikke gå rett på sak og spise konsentrert kroppsbygger-mat? Det er det dyrene gjør. Yngve Ekern har også tatt en jafs, se video i toppen av artikkelen.

Les også:

  1. Les også

    De gir oss egg i 75 uker. Så gasser vi hønene og kaster dem som søppel.

  2. Les også

    Denne vil vi eksportere

  3. Les også

    Frukt og grønt kan inneholde mange giftstoffer

  4. Les også

    Frikjenner lettbrusen etter årelang kamp

- Og her, her har vi fôret som får verpehøner til å gi fullt trykk. Fabrikksjef Kari Lundblad viser frem fra skrytehyllen. Stig B. Hansen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Derfor bør vi kjøpe norsk rødt kjøtt

  2. ØKONOMI

    Nå kan du snart få biff fra «grass-fed» kuer også i Norge

  3. DEBATT

    Klimahensyn er ikke en god grunn til å velge bort norsk, rødt kjøtt

  4. DEBATT

    Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt

  5. VITEN

    28 av 38 norske husdyrraser er truet

  6. NORGE

    Slik skal landbruket bli miljøvennlig