Norge

Den svenske kirken i Oslo får nærmere 20 mill. i offentlig støtte. Den norske kirken i Stockholm må klare seg med en brøkdel.

Den svenske kirken i Norge får over nitti prosent av inntektene sine fra den norske staten. Fra Sverige får de ingenting. - Det er en fantastisk sjenerøs ordning, sier sokneprest Per Anders Sandgren.

Den svenska kyrkens trossamfunn i Norge, Margaretaförsamlingen, holder til i Svenska Margaretakyrkan som ligger i Oslo. Bjørn Brøymer

  • Christina Pletten

Den norske støtteordningen til trossamfunn er en unikt gunstig ordning for menigheter med mange medlemmer. En av dem som kommer best ut er Den svenska kyrkan i Norge, også kalt Margaretaförsamlingen. Med over 22.000 medlemmer og 900 kroner per medlem, får de nærmere 20 millioner i offentlig støtte.

— Det er over 90 prosent av inntektene våre. Det er en svært sjenerøs ordning, sier sogneprest Per Anders Sandgren.

«Hvorfor skal skattebetalerne finansiere andres religiøse aktiviteter?» spurte Aftenpostens kommentator Ingunn Økland. Saken skapte stort engasjement i sosiale medier og er delt over åtte tusen ganger:

Les også

Norge gir statsstøtte til 749 trossamfunn. Det er umoderne og unødvendig – Ingunn Økland

Ikke et øre fra Sverige

Mens svenske kirker i New York og London må lene seg på hjelp fra den svenske staten, får ikke Margaretakirken i Oslo et øre fra Sverige, ifølge Sandgren.

Norge gir statsstøtte til 749 trossamfunn utenfor Den norske kirke. Støtten er basert på medlemstall, og utgjør tilsammen over en halv milliard kroner i året.

Den svenske kirken i Norge er den tidligere svenske statskirkens avlegger her til lands. Medlemsmassen har vokst dramatisk de siste ti-femten årene. Det gjør altså at inntektene også har skutt i været. Det er imidlertid ikke en bølge av nyfrelste svensker som er årsak til økningen.

Meldte inn automatisk

Grunnen til den store veksten er nemlig at Den svenska kyrkan følger med på når svenskene flytter til Norge. Da sender de beskjed til Margaretaförsamlingen, som melder dem automatisk inn i sin norske «avdeling». Dette gjør de uten å spørre medlemmene først. Avisen Vårt Land avslørte i fjor vår at kirken hadde fått over 10.000 nye medlemmer på denne måten, til tross for at reglene sier at medlemmene i trossamfunn skal melde seg aktivt inn selv. Sandgren mener medlemmene er innmeldt gjennom dåpen.

— Det er en fantastisk mulighet til å hjelpe mange unge mennesker som kommer hit, en utrolig fin støtte, sier Sandgren.

Han minner om at medlemmene betaler skatt til Norge, og selv bidrar på den måten.

— Alle de skandinaviske landene har en lignende ordning, sier Sandgren.

- Hvor mange bruker kirken jevnlig?

— Det er vanskelig å anslå fordi i har mange arrangementer, men det kan være snakk om en 300–400 i uken, sier Sandgren.

Norsk i Stockholm

Norge har en tilsvarende kirke i Sverige, Kronprinsesse Märthas kirke i Stockholm. Den er registrert som trossamfunn i Sverige. Den svenske ordningen er imidlertid langt fra like sjenerøs. Sverige har nemlig langt strengere regler, og har bare godkjent 22 trossamfunn, mot Norges 749.

— Vi får omkring 800.000 svenske kroner i støtte fra to offentlige kilder, noe fra Den svenska kyrke og noe fra Statens stød til trossamfunn, forklarer Leif Tyrstad, som er formann i meningshetsrådet i Kronprinsesse Märthas kirke.

Prestens lønn og utgifter betales fra Norge gjennom Sjømannskirken. Resten av budsjettet dekkes inn av et fond som kirkens bestandene i sin tid satte opp, samt en stor innsats fra frivillige, sier Tyrstad.

- Blir nordmenn som flytter til Sverige automatisk innmeldt i kirken?

— Nei, svarer Tyrstad.

Han forteller videre at den svenske staten skal stramme inn støtteordningene ytterligere, og at et nytt regelverk vil være på plass i 2017.

Vil gjennomgå ordningen

Men om støtteordningen i Norge kan bli strammet inn, vet man ikke ennå.

— Ordningen vi har i Norge er veldig raus. Den baserer seg på et ønske om å likebehandle trossamfunn slik at alle trossamfunn får det samme. Så har vi til hensikt å gjennomgå ordningen neste år, etter at stat og kirke er skilt, sier Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet.

- Men bør ordningen bli strengere?

— Det vil vi ikke ha noen mening om før ordningen er gjennomgått.

- Men du omtaler den som raus. Ser du det at noen utnytter seg av den?

— At den er raus har vært en tiltenkt politisk prioritering over lang tid. Men det er viktig at vi har et regelverk som er tydelig, slik at man kan være objektiv over hvem som skal få støtte. Så er det alltid sånn at noen utnytter seg av en ordning, sier Fredriksen.

- Er av stor verdi

Om den svenske ordningen med støtte er noe Norge skal kopiere, er ikke Arbeiderpartiets kirkepolitiske talskvinne Tone Merete Sønsterud så sikker på. Hun mener ordningene er så forskjellige, at det er vanskelig å sette dem opp mot hverandre.

— Vi venter på en gjennomgang av hele systemet. Det er vanskelig å si noe om praksisen bør bli strengere før en gjennomgang, sier Sønsterud.

KrFs Anders Tyvand, som sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sier at han på generelt grunnlag mener det er riktig at vi har en så raus ordning som det er i Norge.

— Det mener jeg er positivt. Jeg mener at religiøs aktivitet i menigheter og trossamfunn er av stor verdi i samfunnet vårt.

- Men bør det norske regelverket for hvem som får støtte bli strengere?

— Det kan hende, uten at jeg kan si ja eller nei til det. Et samlet storting har bedt om at Regjeringen kommer i gang med en helhetlig gjennomgang av støtteordningen til trossamfunn. Spørsmål som dette vil være naturlig å reise når saken kommer til Stortinget, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Den norske kirke

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nordiske kirker i Norge må bevise medlemstall

  2. KOMMENTAR

    Dumsnill statsstøtte til trossamfunn

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Uheldig endring i støtten til trossamfunn

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 11. november

  5. POLITIKK

    Ap vil ha kraftig innskjerping av reglene for statsstøtte til trossamfunn

  6. DEBATT

    Derfor bør vi likevel gi statsstøtte til trossamfunn som motarbeider norske verdier