Norge

Lærerne som tror mer på ros enn ris

God oppførsel oppmuntres med tommel opp og Bra-kort. Og med det får Hebekk skole et oppdragende miljø for elevene.

Helene Korvann (til venstre) og Trine Sjøvoll er lærere på Hebekk skole i Ski kommune.
  • Yngve Ekern
    Journalist

Stadig flere fritidsaktiviteter kan gå ut over en felles norm for hvordan barn bør oppføre seg. Det er en av erfaringene på Hebekk skole i Ski. Derfor praktiserer skolen et felles regelverk.

Såkalte Bra-kort er et av essene i ermet når det gjelder å oppmuntre elevene til å utvise folkeskikk og delta i et positivt læremiljø. Den som bidrar ekstra til fellesskapet belønnes med et Bra-kort. Kortene blir ettertraktet, og dermed er en god sirkel i dreining.

— Foreldre kan sitte på foreldremøter og være helt enige om hvilke regler barn bør følge. Men det viser seg likevel at praksisen i hjemmene er ulik, sier klassekontakt Trine Sjøvoll på Hebekk skole.

Blogginnlegg skapte debatt

Et blogginnlegg publisert på Aftenposten tidligere denne uken, om retten til å irettesette uønsket oppførsel hos egne og andres barn, har skapt stor debatt. Her ble det etterlyst tydeligere foreldre som setter klare grenser for egnes og andres barn.

Men det er ikke bare foreldre som må tenke på oppdragerrollen. Norske barn tilbringer mer tid enn noen gang på skolen.

Som på andre barneskoler samler Hebekk foreldrene til samtaler om samværsformer, høflighet og ryddighet, for ikke å snakke om nettvett.

Klare kjøreregler

En utvikling mot en mer individuell oppdragelse og motstand mot at andre skal fortelle foreldrene noe om felles verdier, opplever lærerne på skolen som et mindre problem.

- Det er noen som stenger døren for andres meninger. Men stort sett er det motsatt, de fleste foreldre vil at vi alle skal ha en felles oppfatning av hva som er riktig og galt, sier Sjøvoll.

Hun og kollega Helene Korvann roser skolens opplegg med klare kjøreregler, satt i et system de kaller PALS. Utdeling av Bra-kort er bare en del av PALS-modellen som 215 norske grunnskoler nå følger.

- Vi bygger på tre verdier: omsorg, ansvar og respekt. Dette dreier seg om folkeskikk og hvordan man opptrer i fellesskap, sier Korvann.

— Dette handler om å se barna, og vi gir like gjerne en tommel opp som å gi et Bra-kort, legger hun til.

LES OGSÅ:

Les også

- Ingen har vondt av å bli snakket hardt til hvis de ikke oppfører seg skikkelig

Halvering av problemadferd

En PISA-undersøkelse publisert i fjor viste at det er blitt mindre bråk i norske klasserom.

Funnene får støtte i en studie fra Atferdssenteret som kom tidligere i år. Her er grunnskoler undersøkt med ti års mellomrom (1998-2008), og lærerne rapporterer om betydelig nedgang i bråk og uro på skolen.

Mari-Anne Sørlie

— Vi ser nesten en halvering i lærernes rapportering om daglige innslag av problemadferd på ti år. Det kan være mer eller mindre alvorlige ting som å forstyrre i klasserommet, møte uforberedt til timen til slåssing og trakassering, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved Atferdssenteret.Totalt sett var imidlertid summen av problemadferd stabil. Det betyr ifølge forskerne sannsynligvis at det er noen flere elever som bråker en sjelden gang enn før, mens det er den daglige uroen som først og fremst skaper et forsurende læringsmiljø.

Les også:

Les også

Belønning skaper nye forskjeller

Læreren som tydelig leder

Sørlie understreker at studien ikke sier noe om årsaker til den betydelige nedgangen i problemadferd, men hun mener det kan ha sammenheng med utviklingen i lærerrollen.

— I denne perioden har det vært mer fokus på lærerens rolle i klasserommet. Det har blant annet vært større politisk og faglig fokus på at læreren skulle være en mer tydelig leder og rollemodell for elevene, sier Sørlie.

- Har lærerne i større grad overtatt rollen som oppdrager?

— Ser man på tiden elevene tilbringer på skolen, har den økt mye over et par generasjoner, blant annet etter innføring av skolefritidsordning (SFO). Så det er klart at skoleansatte da automatisk får større muligheter til å påvirke barnas psykososiale utvikling på godt og vondt. Det er nok en overraskelse for mange lærere som kommer rett fra utdannelse, sier Sørlie.

Thomas Nordahl

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, har forsket på læreren som tydelig leder i klasserommet. Han mener lærerne har større oppdragerutfordringer enn før, hovedsakelig fordi barna er mer på skolen enn noensinne.— Jeg får tilbakemelding fra lærere som sier at det nok er flere barn som ikke vil tilpasse seg fellesskapet i klassen enn før. Det kan være at elevene ikke gjør som de blir bedt om, at de er i opposisjon til læreren eller har lite egnet språkbruk, sier Nordahl.

10 PÅ GATA:

Les også

Om irettesetting av barn

Løfter frem egne barn

— Tilbakemeldingene tyder også på at vi har en foreldregenerasjon som mer enn før løfter frem egne barn fremfor å tenke på klassefellesskapet, legger professoren til.

Han sier det er paradoksalt at adferdsproblemene har gått ned i skolen, slik studien fra Atferdssenteret viser.

— Selv om norske lærere nok opplever større utfordringer med oppdragelse, tyder undersøkelsen på at norske lærere er blitt bedre på klasseledelse, sier Nordahl.

Oppmuntrer god oppførsel

Atferdssenteret er de som tilrettelegger den såkalte PALS-modellen for norske grunnskoler. Her vektlegges ros og oppmuntring av elevenes positive adferd mer enn korreksjoner av negativ oppførsel. Blant annet ved å dele ut såkalte BRA-kort enten til en individuell elev eller klassen som helhet, som oppmuntring og anerkjennelse ved positiv oppførsel.

— Internasjonal forskning viser at barn flest lærer både raskere og bedre hva som er akseptabel oppførsel av å bli oppmuntret til og få anerkjennelse når de gjør som lært og forventet enn om vi «kjefter og smeller» når de ikke oppfører seg som vi voksne skulle ønske, sier Sørlie.

Les også

  1. Når ble det forbudt å irettesette ulydige barn?

  2. Myten om uskikkelige barn