Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

— Den blir sett litt ned på. Det er mange mindreverdighetskomplekser knyttet til Østfold, og det handler mye om vårt eget selvbilde. Jeg synes det er viktig å løfte frem den stolte historien og skape et helhetlig bilde av arkitekturhistorien fra grunnleggelsen av byen i 1567 og frem til i dag. Det handler om identitetsbygging og å vise frem byens arkitektur i bilder for resten av Norge, sier han.

- Jeg synes det er viktig å løfte frem den stolte historien, sier landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad, som har skrevet bok om Fredrikstad arkitekturhistorie.

— Det er viktig å videreutvikle byen med et moderne arkitektonisk uttrykk samtidig som man tar vare på det gamle og bygger i en menneskelig skala som stimulerer det sosiale livet.

Svekket næringsgrunnlag

Førsteamanuensis og dekan Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen sier arkitekturen alltid må sees i sammenheng med økonomisk og politisk makt og næringsutvikling. Arkitektur og identitetsbygging er knyttet sammen, men arbeidsplasser og økonomi er viktig for stoltheten over et område.

Bykonduktørens villa i Harald Hårfagres gate 17 på Apenesfjellet representerer en historisk form for trearkitektur som det er mye av i den såkalte Plankebyen.
LARS OLE KLAVESTAD/FRA BOKEN «ARKITEKTUREN I FREDRIKSTAD»

— Østfolds problem de siste 40 årene er det svake næringsgrunnlaget, men nå er Fredrikstad absolutt i siget som et sted folk trekkes mot i Østfold. Fredrikstad har forlengst rykket fra de andre byene i fylket og har en helt annen posisjon i dag enn bare for ti år siden. Området rundt gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted er et av de største byutviklingsprosjektene i landet, sier Holm.

Fredrikstad jernbanestasjon sto ferdig i 1878. Den ligger ikke lenger i sentrum.
LARS OLE KLAVESTAD/FRA BOKEN «ARKITEKTUREN I FREDRIKSTAD»
Anthony Coucherons kart over byen og festningsverkene omkring 1680. Stjerneformen er svært lik vollanlegget slik det fremstår i dag.
FOTOGRAFISK ATELIER, DKB

Han trekker også noen paralleller til byutviklingsarbeidet som har pågått i Drammen de siste årene. Men om stolthet, ære og følelser for byen, sier han:— Det blir nok aldri som i Bergen, hvor de skryter av alt de har.

Dette var tidligere brukseierboligen til Fjeldkilens Brug i Øyenkilen. Den gamle sommervillaen er et av de fremste eksempler på dragestil i Fredrikstad-området.
LARS OLE KLAVESTAD/FRA BOKEN «ARKITEKTUREN I FREDRIKSTAD»

Stolt historieByens historie bør løftes frem for flere, mener Klavestad. Det var nederlandske ingeniører med militær bakgrunn som først startet planleggingen av de geometriske, stramme formene som la grunnlaget for bykartet. Kunnskapen hadde de med seg fra festningsbebyggelse i Mellom-Europa.

Inngangspartiet til Cicignongaten 6. Villaen er tegnet av arkitekt Arthur Brynhildsen. Bydelen Cicignon har sitt navn etter den nederlandske oberstløytnanten Jean Gaspard Cicignon som satte sitt tydelige preg på utviklingen av Fredrikstad.
LARS OLE KLAVESTAD/FRA BOKEN «ARKITEKTUREN I FREDRIKSTAD»

Far og sønn Wyllem (ca. 1620-1689) og Anthony Coucheron (ca. 1650-1689) var begge nederlandske festningsbyggere som ble hentet til Norge for å bidra med sin ingeniørkunst. Festningsbyens stjerneform, vollsilhuettene, de stramme linjene og vannspeilene danner rammen, men det var først og fremst forsvarsevnen som lå bak utformingen av anleggene.Festningsanleggene fra 1660-tallet ligger fremdeles som en stjerne i flere nivåer og utgjør i dag parkanlegget som er en viktig del av den gamle bebyggelsen. Kvartalsstrukturene innenfor vollene er enda eldre. Flere bybranner har tatt byggene fra 1500-tallet, men tre bygninger fra 1600-tallet er fortsatt intakte: Proviantmagasinet (1674-76), Vollportvakten (1695) og Kommandantporten (1684).

Etter Gamlebyen følger Cicignon-bebyggelsen som den best bevarte bydelen – med navn etter en annen nederlender, oberstløytnant Jean Gaspard Cicignon (ca. 1622-1696).

Ridehusgaten 9 tilhører en klynge med rendyrkede funksjonalistiske hus nord på Cicignon. I bakgrunnen sees kuppelen på St. Birgitta katolske kirke.
LARS OLE KLAVESTAD/FRA BOKEN «ARKITEKTUREN I FREDRIKSTAD»

Han hadde stor betydning for byutviklingen i Fredrikstad, og ble sammen med mange andre yrkesmilitære i Nederland vervet til krigsinnsats for Danmark-Norge i 1657.— Gamlebyen i Fredrikstad har en av Nord-Europas best bevarte vollgraver. Også Cicignon-området er godt tatt vare på, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm.

- Vi trenger en kommune som legger til rette for oppstartsbedrifter, mener Bård Eker.

Beboerne har ideerVi har spurt tre Fredrikstad-beboere: Hva er utfordringene fremover?

Bård Eker, designer, bedriftseier og gründer:

— Tankesettet til byens politikere og byråkrater er den største utfordringen for Fredrikstad når det gjelder byutvikling og innovasjon fremover. Det finnes intet driv når det gjelder å tilrettelegge for innovative bedrifter og utfordrende oppstarter. Jeg tror rett og slett ikke de ser verdien i det. Vi bygger bare bygg til hverandre. De som har hatt suksess, drives i liten grad mot å skape nye virksomheter.Kommunen har lite å tilby.

Vi trenger et nytt fundament hvor kompetanse og innovasjon kan møte kapital, erfaring og risikovilje. Og en kommune som legger til rette med det en oppstartsbedrift trenger.

Fredrikstad er min hjemby, og derfor hadde jeg gjerne sett den som et sete for innovative bedrifter som ville etablere seg her fordi Fredrikstad hadde lagt til rette ved å tilby det gründere og bedrifter i tidlig fase trenger.

- Utfordrende at Cicignon og Gamlebyen havner for langt fra sentrum, mener Pernille Kolstad Heen.

Dette ville videre ha bidratt til et cluster (en gruppe)med ulike bedrifter av ulik størrelse og karakter, ikke bare i Fredrikstad, men etterhvert i hele Østfold, Østlandet og deretter hele Norge, som jobbet sammen for å skape levedyktige produkter og tilhørende bedrifter. Jeg er redd det bare blir med drømmen. Pernille Kolstad Heen, arkitekt i SG-arkitekter:

— Det er god tradisjon for å ta vare på gamle bygninger i Fredrikstad og gi dem nye funksjoner. Den gamle hydrogenfabrikken er blitt galleri og atelierfellesskap for designere og kunstnere, Fredrikstad Mekaniske Verksted er blitt høyskolelokaler og fotballstadion,og Fredrikstad Motorfabrikk er omgjort til kontor og utstillingsarealer.

Nå er det mange spørsmål knyttet til hva som skal skje med området rundt sykehuset og togstasjonen – som begge ligger i bydelen Cicignon. Tyngdepunktet i byen forflytter seg med utviklingen som nå skjer på området rundt gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, og det kan bli en utfordring for Cicignon og Gamlebyen at områdene blir liggende for langt fra det folk oppfatter som sentrum.

- Vi må dyrke og foredle de forutsetningene og verdiene vi har, sier Vibeke Jerkaas.

Vibeke Jerkaas, billedkunstner og grafisk designer:— Jeg tror det er viktig å tenke det samme for Fredrikstad som hver og en av oss bør tenke for oss selv: Vi må slutte å sammenligne oss med andre og dyrke og foredle de forutsetningene og verdiene vi har.

Vi må snakke godt om og til oss selv. Dele kunnskap og ikke være redde for å samarbeide med andre, selv konkurrenter. Ta valg. Ikke å velge er også et valg. Fokusere, fremheve og snakke om det som er bra, og slutte å gnage om det vi ikke får gjort noe med.

Hydrogenfabrikken er en fantastisk arbeidsplass, og jeg har stor glede av å være samlokalisert med bra mennesker og ulike faggrupper. I den kreative næringen har det oppstått mange samarbeidsprosjekter som garantert ikke ville oppstått uten at vi oppholder oss under samme tak. Sist helg arrangerte Hydrogenfabrikken kunsthall en stor og vellykket åpen utstilling der over 50 kunstnere fra hele Østfold var representert.

Les også: Her kan du få gratis arkitekthjelp

Les også: Bergen får verdens høyeste trehus

Se video: - Arkitektur påvirker oss alle