Flaggermusungene tålte ikke hetebølgen
Noen ville dyr elsket sommervarmen. Andre slet. Mange flaggermusunger døde av varmen.
I januar fikk titusener av Australias flyvehunder heteslag. De enorme flaggermusene tålte ikke den ekstreme varmen, og døde. Det skjedde samtidig som alligatorer og iguaner frøs ihjel i Florida. Ekstremt og uvanlig vær kan være tøft for ville dyr.
– Det er funnet mange døde unger i både Norge, Sverige og England. De ble overopphetet og døde, sier biolog og flaggermusforsker Jeroen van der Kooij.
– De artene som klarte å få ungene på vingene før hetebølgen har klart seg bedre.
– Kommer det flere slike varme sommere etter hverandre kan det bli dramatisk, sier han.
Klimaforskere: Sommeren 2018 ga en forsmak på fremtidens somre
3000 mygg hver natt
Blir det færre flaggermus kan det bli et problem for oss alle. De spiser enormt med insekter. En dvergflaggermus fanger opptil 3000 mygg på en natt.
Mange norske dyrearter ser ut til å ha taklet hetesommeren greit.
Trekkfuglstasjonene melder om mye fugl på trekk, og det er godt med unge rovfugl. Insektforskere er mer bekymret for truede småtasser som knapt har vært å oppdrive i varmen.
Tause skrik i natten
Det store florlette fangstnettet vaier forsiktig i vinden ved bredden av Leira, ikke langt fra Lillestrøm. Jeroen van der Kooij skrur på lydanlegget, med opptak av flaggermuslyd, som skal lokke nattens herskere i nettet.
Vi hører ikke noe som helst. Flaggermusene skriker i ett sett når de suser over myra bak oss og elven foran oss. De bruker ekkolokalisering for å navigere i mørket, og for å finne insekter. Men ultralyden de sender ut, er så høyfrekvent at vårt øre ikke hører den.
Først når forskeren skrur på ultralyddetektoren hører vi ulike klikkelyder. Norges 11 ulike arter har hver sin lyd.
Global oppvarming, rekorder og blokkeringer i været: Syv ting å vite om ekstremsommeren
Søting med skarpe tenner
Han lyser ut over elven med lommelykt.
– Nå kommer vannflaggermusen straks. Følg med.
Og så, en gråhvit skapning nærmest danser forbi lysstrålen rett over vannflaten på jakt etter insekter. Men den holder seg langt unna nettet.
Like etter avbryter van der Kooij meg midt i et spørsmål.
– Oi, nå passerte en storflaggermus. Drømmen er å få den i nettet i natt. Den er bare fanget en gang før i Norge, den flyr nemlig høy og er veldig rask.
Klokken nærmer seg midnatt før den første flaggermusen flyr inn i det myke nettet. Dyrene tar ikke skade selv om de holder høy fart – mellom fem og 14 meter i sekundet. Jeroen van der Kooij lirker den raskt og forsiktig ut. – En nordflaggermus, Europas vakreste, sier han.
Svart med gylne og gule felt. Norges vanligste art, som er funnet helt nord til Finnmark. Overvintrer i steinurer, huler og gamle gruveganger. Les mer om den her
Villsvin kan spre seg langs kysten av Sør-Norge til Trøndelag
Ingen vinge er lik!
Van der Kooij måler underarmen. Vekten viser 10,5 gram. Sammen med feltassistentene Rune Sørås og Gunnar Joakim Siljedal fotograferer han vingene i motlys.
– Vi har funnet ut at alle flaggermus har ulikt sene-mønster i vingene. Det er som et fingeravtrykk. Vi holder på å utvikle et dataprogram som kan identifisere individene. Håpet er at vi med den kunnskapen kan lære mer om hvor lenge de lever og hvor de trekker uten å forstyrre dem. Kunnskapen om flaggermus er nemlig veldig mangelfull, sier forskeren.
Den vakre nordflaggermusen fores med så mange melbiller den vil ha før van der Kooij slipper den ut i nattemørket igjen.
– Man blir veldig glad i disse små skapningene, sier han.
11 norsk flaggermusarter
Jeroen van der Kooij har et par år jobbet med forskningsprosjektet SCANDBAT – et samarbeidsprosjekt mellom Norsk zoologisk forening og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet avsluttes neste år. Hundrevis av flaggermus fanges. De måles, veies og fotograferes. Og noen blir radiomerket slik at forskerne et par uker kan følge hvor og hvordan de flyr.
Biologenes kunnskap om de 11 norske artene er så mangelfull at det er nesten umulig å si hvilke som har store livskraftige bestander og hvilke som er truet.
Katter og nedbygging truer
– Vi tror flere av bestandene er blitt kraftig redusert, men er ikke sikre. Vi vet at noen trives nær mennesker, også i byene og gjerne jakter under gatelys om høsten. Og vi vet at andre ikke tåler lys i det hele tatt, og forsvinner når byene utvides. Vi vet at flere arter sliter når vegetasjon langs elver og jordekanter fjernes, og at plantevernmidler i landbruket påvirker negativt, sier han.
Katter, som hører flaggermusens ultralyd, er en stor fare. van der Kooij drev i mange år mottak av skadede flaggermus. De fleste var bitt av katter.
Og nå frykter han at mer ekstremvær vil gjøre livet enda vanskeligere for de små mygg-jegerne. Ungene er mest utsatt. Overlever flaggermus første leveår, blir de gjerne 20 og 30 år gamle.
Også for mye regn er trøbbel
– Årets varme sommer tok livet av mange unger, og i fjor ble mange unger forlatt fordi det var for mye regn til at mødrene klarte å skaffe nok mat til dem. Klimaendringer kan etter hvert bli et problem. På kontinentet er det registrert at sørlige arter forflytter seg nordover når klimaet blir varmere. Vi har ikke observert nye arter i Norge enda, sier han.
– Hvorfor er du så fascinert av disse små vesenene med dracula-rykte?
– Det er en myte – diktet opp av dracula-forfatteren Bram Stoker i 1897, nesten roper Jeroen van der Kooij.
– Av verdens 1300 flaggermusarter er det bare tre som drikker blod, og bare en søramerikaner som bryr seg om pattedyr. De fleste flaggermus, og alle de norske, spiser bare insekter.
– Flaggermus er veldig intelligente. De er søte, snille og tillitsfulle. Det er lett å bli sjarmert. Som forsker er det fascinerende at vi vet så lite om dem, det er så mye å finne ut med ny teknologi. Om kort tid blir satellittene følsomme nok til å fange opp signaler fra de bitte små senderne vi kan sette på en flaggermus: Da kan vi bruke den teknologien også, sier forskeren.
