- Sviket mot barna må få konsekvenser

I den ene mishandlings- og overgrepssaken etter den andre svikter varslingen til barnevernet.

— Når barn roper om hjelp og ikke blir hørt, må det få konsekvenser, sier Ragnhild Gjerstad - mormor til Christoffer (8) som døde av mishandling. Hun mener rektorer og barnehagestyrere som ikke reagerer bør sparkes og politianmeldes.

I går ble en firebarnsfar fra Larvik dømt til 13 års fengsel for å ha drept ektefellen og mishandlet flere av sine barn. Under rettssaken kom det frem at flere av barna forsøkte å varsle rektor, barnehageansatte og psykolog. Men ingen av dem koblet inn barnevernet, og volden kunne dermed fortsette.

Saken opprører Gjerstad, som mistet sitt eget barnebarn. Også Christoffer forsøkte å si fra, men uten å bli hørt. Skadene hans var synlige både på skolen og på sykehuset, men ingen reagerte før det var for sent.

Les kommentaren:

Også i den mye omtalte Alvdal-saken og i den omfattende barnemishandlingssaken på Nes i Romerike, sviktet voksne som burde ha varslet barnevernet. Overgrepene ble ikke avdekket før de hadde pågått i en årrekke.

- Ansatte i skole og barnehage har plikt til å melde bekymring om mishandling og overgrep videre til barnevernet, understreker førstelektor Runi Børresen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.LES OGSÅ:

— Skjer gang på gang

Christoffers mormor mener det skjer gang på gang at barn som forsøker å si fra ikke blir tatt på alvor.

- Men det får aldri konsekvenser for dem som svikter sin plikt. Når en rektor, en barnehagestyrer og en psykolog ikke reagerer, som i Larvik, må det få konsekvenser. Voksne må tro på det barna sier, sier Gjerstad.

Hun håper at andre lærer av hennes egne feil. Hun hadde et tett og nært forhold til Christoffer. Og hun reagerte på at han hadde blåmerker.

LES OGSÅ:

«Hvis noen er slem mot deg, må du si fra til mommo», sa hun til ham. Gutten svarte at han ikke husket, eller at han hadde falt når han ble spurt. En gang svarte han «jeg tenker du skjønner det selv». Det ble også tittelen på boken Gunnar og Ragnhild Gjerstad skrev om saken sammen med forfatter Jon Gangdal.

Ragnhild Gjerstad spurte datteren hva som hadde skjedd med Christoffer. Guttens mor forsikret om at han hadde det godt, men at han var en aktiv gutt som kunne få blåmerker under lek og aktiviteter.

- Jeg kunne ikke tro at han var utsatt for mishandling. Det er vondt å tro at noe slikt skal skje. Men jeg hadde en veldig ubehagelig følelse av at noe var galt. Vi skulle ha varslet. Nå håper jeg andre lærer av mine feil, sier Ragnhild Gjerstad.

LES OGSÅ:

— Har plikt

Førstelektor Børresen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold mener at hvis man har valgt å jobbe med barn, må man tåle ubehaget det kan medføre å undersøke påstander om overgrep fra barn.

- Det er et paradoks at mange voksne kvier seg og synes slike saker er ubehagelige, mens ungene skal måtte tåle å leve med vold og overgrep.

Høyskolen starter i disse dager studiet «vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk» rettet spesielt mot fagfolk i skole, barnehage, barnevern, politi og andre som kommer tett på barn. De håper studiet kan bidra til økt kompetanse blant ansatte som jobber med barn, slik at de kan avdekke og forhindre overgrep.

Utdanningen må styrkes

Børresen er også opptatt at murene mellom politi, barnevern, skoler, barnehager brytes ned, slik at de ansatte lettere kan diskutere problemene og gripe inn når det trengs.

- Det aller viktigste er å stoppe volden. Du må ikke vente med å hjelpe. Du må vise at du bryr deg og våge å snakke med barnet som forteller. Du må handle. Erfaringen viser at du ikke ser et overgrep før du tror på det, sier Børresen.

Hun mener alle skoler og barnehager bør ha handlingsplaner om hva som skal gjøres når vold og overgrep avdekkes.

- Dessverre får barnevernet mye ufortjent kritikk. Barnevernets tilbud og tjenester burde bli bedre presentert på skoler og i barnehager. Da kan både barn og voksne få større kunnskap om at slike saker blir behandlet på en betryggende måte, sier Børresen.

Ingen straffet

Selv om det er opptil ett års fengselsstraff for å unnlate å gripe inn og forhindre overgrep og vold mot barn, er ingen til nå straffet for å ha forsømt sin plikt. Stipendiat Line Jenssen ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud mener at mange ikke er klar over den plikt de har til å varsle for å hindre at barn utsettes for mishandling eller overgrep.

- Alle har etter straffeloven en plikt til å avverge vold eller overgrep. For ansatte i skole, barnehage, barnevern og i helsevesenet gjelder dessuten andre bestemmelser. Etter barnevernloven skal offentlige myndigheter melde til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet, utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller har vedvarende alvorlige adferdsvansker, sier hun.

- Når barn roper om hjelp og ikke blir hørt, må det få konsekvenser. En rektor eller barnehagestyrer som ikke reagerer på slikt, bør sparkes og politianmeldes, sier Ragnhild Gjerstad, mormor til Christoffer (8) som døde etter mishandling.

Svikt i fire saker

I fire overgreps- og mishandlingssaker har barna blitt sviktet:

Christoffer-saken

Christoffer Gjerstad Kihle døde 2. februar 2005 etter omfattende mishandling. Han ble funnet med et 17 cm langt brudd på hodeskallen.

Stefaren (40) soner en dom på åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge.

Politiet henla forholdet to ganger før Riksadvokaten beordret at den skulle etterforskes.

Moren (38) ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder for passiv medvirkning.

Nes-saken

Et ektepar på 30 og 41 år ble i sommer dømt til 17 og 18 års fengsel for grov vold og omfattende seksuelle overgrep mot to gutter fra de var to år gamle og mot guttenes ti år eldre halvbror fra han var seks år gammel.

En feier meldte fra til barnevernet. Barnehageansatte oppdaget flere unormale ting ved småguttens oppførsel, men reagerte ikke. De seksuelle overgrepene ble først avdekket da barna kom i fosterhjem på grunn av omsorgssvikt. Fosterforeldrenes dagbok om småguttenes fortellinger ble et viktig bevis i retten.

Alvdal-saken

Overgrepssaken fra Alvdal regnes som en av de mest alvorlige overgrepssaker som er ført for norsk rett.

Februar 2011: Mor og stefar nummer to blir dømt i Alvdal-saken for overgrep mot morens to yngste barn og to nabobarn. Tre andre blir også dømt.

Oktober 2012: Mor og stefar nummer én blir tiltalt for vold og seksuelle overgrep mot den eldste datteren fra tiden i Gjerdrum.

Barna ble utsatt for omfattende overgrep og forsøkte å varsle uten at noen reagerte. Moren var god venninne med en ansatt i barnevernet. Den eldste sønnen (bildet) bekreftet i sommer overfor Aftenposten at barna i familien ble utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Larvik-saken

En 43 år gammel mann ble i går dømt til 13 års fengsel for drap på sin fraseparerte ektefelle og for årelang mishandling av tre av parets fire barn.

To av barna varslet både rektor, en førskolelærer og en psykolog om vold i hjemmet.

— Pappa slår, fikk rektor og førskolelæreren høre. Ingen reagerte, og volden fortsatte i årevis inntil firebarnsmoren ble kvalt og kastet i sjøen.

- Dette skulle selvsagt ha vært meldt videre til barnevernet. Det er en svikt at det ikke skjedde. Det er ikke opp til den enkelte ansatte i skole eller barnehage å vurdere slike meldinger, sier bistandsadvokat Mette Ackenhausen.