Norge

Eventyr i FNs ånd

De ville importere billig soya til norske husdyr, men endte med å hjelpe 20.000 småbønder til å produsere sin egen mat i Mosambik.

  • Yngve Ekern
    Journalist

Se videoen øverst i denne saken.

Bakgrunn:

Les også

- Matmakt kan bli viktigereenn finansiell og militær makt

Når Kina og rike stater i Gulfen skal sikre seg mat ved å la bønder i andre land dyrke den for seg, blir det ikke familiære bånd av det. Tvert i mot. De etablerer store plantasjer, på leid eller kjøpt land. Det kalles landgrabbing er en trussel mot mange familielandbruk, særlig i Afrika.

Felleskjøpet og Norges vel har gjort det på sin egen måte. Felleskjøpet ville i utgangspunktet det samme som andre rike land. De ville importere soyabønner. Men de trosset andre aktørers påstand om at soya bare kan dyrkes på svære plantasjer. De ville heller samarbeide med organiserte småbønder.

Uvanlig samarbeid

For to uker siden installerte Norges Vel og Norsk Felleskjøp et såkornrenseri i Napula i Nord-Mosambik. Dette er høydepunktet i et uvanlig samarbeid. Såkornanlegget – skrudd ned på en nedlagt fabrikk i Trondheim og montert i Napula – bidrar til å sikre fremtiden for en stor mengde familielandbruk.

Allerede i 2003 ønsket Felleskjøpet, som er vår største produsent av kraftfôr, å utforske mulighetene for å få Mosambik til å dyrke mer soya.

— Vi ville bidra til å dyrke soya som vi så skulle importere til Norge. Planen var å stimulere soyadyrkere og garantere for at vi ville kjøpe råvaren, forteller Kai Roger Hennum, prosjektleder for Mosambik-engasjementet i Felleskjøpet.

MUL-land

Mosambik var blitt et såkalt MUL-land. Det betyr minst utviklede land. Land som havner i denne kategorien slipper toll ved eksport til blant andre Norge. Soya er den viktigste proteinråvaren i kraftfôret til norske husdyr.

Det lå an til et kupp for norsk kjøttproduksjon.

— Det viste seg å bli vanskelig. Folk satte i gang med soyadyrking, men det ble lite å importere, forteller Hennum.

Skapte kooperativ

Likevel, Felleskjøpet var nå der. Og de innså at heller enn å få hentet ut billig soya, kunne de like godt bruke sin kompetanse til å hjelpe de lokale bøndene til å hjelpe seg selv.

Samme år startet de i stedet Ikuru, etter mønster fra Felleskjøpet. Dette er et bondeeid kooperativ med 20.000 medlemmer. 40 prosent er kvinner.

I 2007 kom Norges Vel med på laget til Ikuru og Felleskjøpet. Planen for det videre spillet var snedig, og helt i tråd med scoring i FN-årets mål.

- Det ble mer forutsigbart for familiene å dyrke mat til seg selv, fordi de samtidig kunne selge soyabønner til en lokal og voksende mengde kyllingprodusenter. Slik har de også fått inntekter som blant annet brukes til skolegang og innkjøp av landbruksredskaper, sier Kai Roger Hennum, som var tilstede ved innvielsen av såfrørenseriet i januar.

Motkraft

Siden 2011 har Norges Vel også vært med på laget, blant annet ved å formidle kontakt med en norsk snacksprodusent.

— Gjennom å fremme samvirker og samtidig bidra til at småprodusenter får sine produkter ut på markedet, er vi med på å skape en viktig motkraft. I Mosambik er bare drøyt ti prosent av landbruksarealet i produktivt bruk. Halvparten av maten importeres. For å nå målet med å sikre hele verden en stabil tilgang på mat, er det helt sentralt at det satses på familielandbruket, sier Øyvind Ørbeck Sørheim, konstituert daglig leder i Norges Vel.

Les mer om det voksende problemet med landgrabbing her.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt

  2. KOMMENTAR

    Spiser du laks? Vet du hva den er laget av?

  3. VITEN

    Norsk gran kan bli til iskrem og ost

  4. VITEN

    Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?

  5. VITEN

    Kortreist raps i fôret gir bedre kjøtt og dyrehelse

  6. DEBATT

    Ap er ikke et styringsparti uten støtte på bygdene | Svenn Arne Lie