Norge

Unge norsk-somaliere: Viktig at foreldrene våre jobber

Andelen norsk-somaliere i jobb, er langt lavere enn for resten av samfunnet. Det gir grunn til bekymring for foreldres evne til å være gode forbilder, mener forsker.

Yrkesaktive foreldre går foran og viser alle mulighetene. Det motiverer Hani Hassan Hussein (t.v.), Hafsa Botan og Mohamed Ismail. Olav Olsen

  • Olga Stokke

Hjemme i sofaen sitter Hani Hassan Hussein sammen med vennene Hafsa Botan (18) og Mohamed Ismail (17). Hafsa studerer ved Universitetet i Oslo, de to andre går på videregående skole i Oslo.

De tre vennenes foreldres yrkesaktivitet påvirker og motiverer dem til å ta utdannelse og etter hvert arbeide. Hanis mor er tolk, men også utdannet sykepleier. Hafsas mor er sykepleier. Mohameds mor er hjelpepleier. Fedrene deres er taxisjåfører.

Mohamed ble født i Nederland, men i likhet med de to andre har han levd hele sitt liv i Norge.

Mamma viser vei

— Det er kult at mamma jobber! Hun viser at mye er mulig. Hun hadde likt at jeg sa at det er en inspirasjon, smiler Hani Hassan Hussein(18) ertende før oppmerksomheten hennes dras mot tv-apparatet. Snart spiller Arsenal fotballkamp - da pleier Hani å sitte klistret.

Aftenposten kan onsdag presentere funn i en ny rapport om somaliere i Oslo laget av den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF). Den har gjort tilsvarende studier i seks andre europeiske byer: Malmø, Helsinki, København, Amsterdam, London og Leicester. OSF har også laget tegneserier på bakgrunn av forskningen på somaliere i Oslo. De har kalt stripene Møt somalierne.

Hovedfunnene i rapporten er at norsk-somaliere i Oslo føler seg ekskludert. Særlig en del yngre sliter med en opplevelse av ikke å høre til i Norge, samtidig føler de seg heller ikke helt som somaliere.

Les også

«Jeg trodde jeg skulle få arbeid med en gang jeg kom hit»

Dessuten at norsk-somaliere kjemper for å bli akseptert, har liten tillit til barnevernet, opplever at negativ medieomtale påvirker opplevelse av tilhørighet – men også at det norsk-somaliske miljøet er levende, engasjert og dynamisk. Mange, mange er utenfor arbeidslivet.

I Oslo var 40 prosent av mennene og 23,1 prosent av kvinnene i alderen 30-59 år i jobb. Det viser tall fra (SSB) Statistisk sentralbyrå pr. 4. kvartal 2011.

Mannlige forbilder

Forsker Cindy Horst ved PRIO (Institutt for fredsforskning) har ledet det norske forskningsarbeidet med rapporten.

— Menn uten arbeid mister status, meningen med livet. Mange gutter vokser opp uten mannlige forbilder fordi faren er uten jobb.

Mohamed Ismail sier det er motiverende at stefaren hans jobber.

— En mann skal jobbe og forsørge seg selv. Hvis han er en latsabb og lever på staten, kan han ikke kalle seg mann. Men hvis han har en gyldig grunn, vil jeg selvfølgelig ikke dømme.

Jeg tror en del unge lurer på hvordan de skal klare å få seg jobb når de ser at foreldre eller andre voksne ikke arbeider, sier Mohamed, som vurderer å bli ingeniør.

— Stefar viser at jeg kan oppnå like mye som ham, eller kanskje mer fordi jeg har fått flere muligheter enn ham. Uansett i hvilken perfekt verden vi lever i, må man arbeide hardt for å få jobb, sier han.

— Jeg er født og oppvokst i Norge: Man jobber! Jeg har alltid sett for meg at jeg skal jobbe, sier Hani.

- Det er veldig viktig at foreldrene våre jobber, sier Hafsa.

— Alt ligger klart for oss. Det er motiverende at mamma jobber. Mange første generasjon somaliske kvinner var alenemødre samtidig som de studerte, sørget for mat på bordet og et hus å bo i. Det er motiverende for oss, sier hun.

Aldri satt en fot i Somalia

De skjønner at unge med somalisk bakgrunn kan føle seg ekskludert, selv om de ikke føler det sånn selv.

— Jeg har alltid følt meg norsk, har norske venner. Jeg har aldri satt min fot i Somalia, koblingen er at foreldrene mine kommer derfra. De unge som kommer rett fra Somalia nå, har vi ingen ting til felles med. Det setter ting i perspektiv, sier Hani.

- Jeg føler mer hverken somalisk eller norsk, men som meg, helt vanlig, sier Mohamed.

Les også

Tegnet somalisk hverdag

Hafsa påpeker at de i motsetning til foreldrene er født og oppvokst i Norge, en del av både somalisk og norsk kultur.— Jeg føler meg ganske norsk i grunnen, selv om jeg har den hudfargen jeg har og har andre verdier siden jeg har en annen religion enn de fleste i Norge, sier Hafsa.

Skole og fotball

De tre vennene liker å gå på skole. Hani spiller fotball på Opsals juniorlag, men liker kanskje aller best å se på fotballkamper.

Ved siden av skolen har Hafsa tid til venner, familie og deltidsjobb som telefonintervjuer i TNS Gallup. Etter lange dager med skole og koranskole nyter Mohamed å slappe av, sove, drømme seg bort og være med venner.

Rapporten fra Open Society Foundations viser at negativ medieomtale har stor innvirkning på norsksomalieres dagligliv i Oslo. Cindy Horst sier at dette kan virke selvforsterkende.

— Når unge norsksomaliere som har gått i barnehage, skole, studert og jobbet her, blir definert som annerledes, som et problem, kan det føre til at en del blir demotiverte. De blir så desillusjonerte at de gir opp, ikke lenger orker å streve for å bli inkludert, men vender samfunnet ryggen. Noen tenker: «Når det er slik dere ser på oss – glem det!»

For andre virker det motsatt, de tar motgangen som en utfordring.

— De kjører på. Hvis de ikke lykkes med en måte, prøver de å finne en annen.

De tre vennene i sofaen velger å le av at det ofte er negative nyheter om somaliere i mediene. Men de innrømmer samtidig at de kan bli litt frustrert over det.

— Skjerp dere, sier Hani med adresse til pressefolk.

Regjeringen vil satse på språkopplæring

— Bedre språkopplæring er løsningen for å få flere somaliere i arbeid, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) i en kommentar til rapporten om somaliere i Oslo.

— Det er svært bekymringsfullt at en så stor gruppe føler seg ekskludert. Arbeid er det viktigste for å lykkes med integreringen – det gjelder ikke bare den somaliske gruppen, men også andre innvandrere. Og språkopplæring er det viktigste verktøyet for at folk skal få jobb.

Vi vil bedre kvaliteten på undervisningen i -introduksjonsprogrammet, både når det gjelder norsk og samfunnsfag. Mange er voksne analfabeter, og de som skal undervise dem trenger bedre kunnskap, sier Horne.

- Foreldrene må engasjere seg

Hun påpeker at kommunene fra neste år har fått økt integreringstilskuddet, slik at språkopplæringen kan bli bedre. Hun mener det foregår mye bra språkarbeid ute i kommunene.

-Hva med barna som vokser opp i familier der 60 prosent av fedrene er uten jobb?

-Det er viktig at de har gode forbilder og rollemodeller, og at foreldre engasjerer seg i sine barns oppvekst. Også for barna er språkopplæring viktig. Gratis kjernetid i barnehager gjør at de vil være flinkere i norsk når de begynner på skolen, sier Horne.

Bedre dialog med barnevernet

Ministeren er bekymret for at noen somaliske foreldre bruker vold i barneoppdragelsen.

-Jeg er glad for at Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet har etablert et ekspertutvalg der noen av medlemmene har somalisk bakgrunn, som kan gi råd og bedre dialogen mellom norsk-somaliere og barnevernet, avslutter hun.

  1. Les også

    Somaliere i Oslo føler seg ekskludert

  2. Les også

    ...men det er også gode nyheter

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Uklart fra Bashe Musse om koranskoler og mishandling av barn

  2. NORGE

    Vanligere med skilsmisse blant somaliere

  3. OSLOBY

    Raymond Johansen: – Mange av de smittede i Oslo har innvandrerbakgrunn

  4. NORGE

    – Foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk av læreren

  5. NORGE

    – Barn truer foreldrene med barnevernet for å slippe grensesetting.

  6. NORGE

    Analfabeter som ikke kan stave, tilbys CV-kurs