Norge

Fire statsråder: Ordførere må sikre at barn blir bedre beskyttet mot overgrep

Landets kommuner blir bedt om å innskjerpe overfor sine ansatte at de har plikt til å melde fra om overgrep mot barn. Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, skriver fire statsråder til alle landets ordførere og rådmenn.

- Sakene vi har lest om i høst, der barn har vært utsatt for vold og overgrep uten at noen har meldt fra, har vekket oss alle til å se at vi som samfunn svikter disse barna, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.
  • Håkon Letvik
  • Lene Skogstrøm
    Journalist
Statsråd Solveig Horne har sammen med sine kolleger i justis- og beredskapsdepartementet, helse og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartment sendt brev til alle landets ordførere. De blir bedt om å gjennomgå rutinene for å sikre barn bedre mot vold og omsorgssvikt.

I et brev fra statsrådene til alle landets ordførere og rådmenn blir kommunene oppfordret til å gjennomgå sine rutiner for å sikre at barn blir bedre beskyttet mot vold og overgrep.

— Vi må se barna og ha mot til å handle, skriver barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Inspirert av Aftenpostens sak

Det var blant annet saken Aftenposten skrev om en gutt på 15 måneder som døde i Leksvik i Nord-Trøndelag i fjor som inspirerte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til å ta initiativ til å sende brevet. Fylkesmennene i Nord- og Sør Trøndelag innledet flere tilsynssaker etter dødsfallet, som viste at mange etater i kommunen hver for seg visste at familien hadde det vanskelig, men uten at problemene ble vurdert samlet. Fylkesmennene har gitt Leksvik kommune frist til februar med å redegjøre for hvordan de vil sikre at de ansatte er kjent med opplysnings- og meldeplikten til barnevernet.

- Da jeg så det, tenkte jeg at dette bør alle kommuner i landet gjøre, sier Horne.

Horne: Sakene har vekket oss alle

— Disse sakene vi har lest om i høst, der barn har vært utsatt for vold og overgrep uten at noen har meldt fra, har vekket oss alle til å se at vi som samfunn svikter disse barna. Det er den øverste ledelsen i kommunen – ordførere og rådmenn – som må påse at kommunen går gjennom rutinene sine på dette området. Det er ikke bare de som jobber i skole og barnehage som har et ansvar her, understreker hun.

— Selv om antallet bekymringsmeldinger fra skole og barnehage har økt, er det fremdeles mange som er usikre på når de skal melde bekymring. Det er viktig å understreke at opplysningsplikten setter taushetsplikten til side hvis man har mistanke om at et barn er utsatt for omsorgssvikt.

- Svært alvorlige konsekvenser

«Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Derfor svikter vi som samfunn dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som lider. Vi har alle et ansvar for å sikre at barneverntjenesten blir varslet i tide,» skriver statsrådene.

Kommunene blir minnet om at alle som arbeider i det offentlige har en lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernet når det er bekymring for hvordan et barn har det. Spesielt blir det pekt på ansatte i barnehager, skoler og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side

— Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barneverntjenestens behov for å motta opplysninger, heter det i brevet til kommunene.

Opplysningsplikten til barnevernet gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten gjelder også når et barn har vedvarende alvorlige adferdsvansker.

- Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av, skriver statsrådene.

- Opplysningsplikten et personlig ansvar

De minner også om at opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar, og ikke kan overlates til andre kolleger eller andre etater. Det betyr at vurderingen heller ikke kan overprøves av overordnede og en overordnet kan heller ikke stoppe en melding til barnevernet. Statsrådene minner i brevet til kommunene om at det for offentlig ansatte ikke er mulig å gi anonyme meldinger til barnevernet. Årsaken er at barnevernet skal ha mulighet til å innhente ytterligere opplysinger.

Barnevernet skal innen tre uker gi tilbakemelding til de som har levert bekymringsmeldingen, og offentlig ansatte skal også få vite om det er åpnet undersøkelsessak.

- Opplysningsplikten er svært viktig for at samfunnet skal kunne beskytte barn mot vold, mishandling og andre former for omsorgssvikt, skriver de fire statsrådene, som anmoder kommunene om å gjennomgå rutinene sine for å sikre at barn som er eller kan være utsatt for vold eller mishandling blir ivaretatt på en god måte.

Opplysningsplikten til barnevernet gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten gjelder også når et barn har vedvarende alvorlige adferdsvansker.

  • Les også:
Les også

«Jeg har meldt barnevernet, som ikke går videre med saken. Nå sitter jeg igjen med ansvaret for eleven og er dypt bekymret.»

Les mer om

  1. Vold mot barn