Norge

Nå satser misjonærer i utlandet på "åndelig retreat" for nordmenn

Antall norske misjonærer i utlandet har gått ned med 17 prosent de siste ti årene. Enkelte av dem som drar ut, tenker nytt.

I august reiser familien Mjølhus tilbake til Nairobi. Der skal de drive et tilbud om tre måneders opphold for norske barnefamilier som trenger et avbrekk fra hverdagen. På bildet Janne og Rune Mjølhus, sammen Seline (14), Valentin ( 7) og Silas (8). Ruben (13) var på bibelcamp. Olav Olsen

  • Liv Berit Tessem

Misjonærfamilien Mjølhus plukker blåbær i sval norsk julitemperatur i Spydeberg. Denne sommeren er de tilbake i Nairobi for Norsk Luthersk Misjonssamband. Det er andre gang de reiser ut.

– Vi gleder oss, livet er ikke så travelt der. Når kveldsmørket senker seg, så senker også roen seg, sier Janne og Rune Mjølhus.

Det blir færre norske familier som dem. I perioden 2005-2014 har antall langtidsutsendte sunket med 17 prosent til 542 misjonærer.

Årsaken til det ifølge misjonsorganisasjonene at det er krevende og dyrt å få til opphold som kan tilfredsstille en families ulike behov, med tanke på skoletilbud for ungdom. I tillegg er drift av langsiktig institusjonsarbeid på skoler og sykehus gradvis blitt overført til lokale organisasjoner.

Ny misjonstrend: Korttidsopphold

I stedet er det blitt mer vanlig for norske misjonærer å dra på korttidsopphold. Ungdom reiser ut på arbeidskontrakter som kan minne mer om dem man har i Norad og Røde Kors. I løpet av 2013-2014 registrerte organisasjonene Digni og Norme 1667 utsendinger som var involvert i organisasjonenes arbeid i kortere perioder.

– Det er en økning på 25 prosent, sier Anne Lise Søvde, leder av Norme. - Vi regner med at denne tendensen forsetter. Det er en internasjonal trend at
ungdom legger inn frivillig arbeid i et par måneder i forbindelse med at de tar et friår etter skole og studier for å reise ut i verden.

Nytt tilbud for barnefamilier

I vinter skal Janne og Rune Mjølhus fra Norsk Luthersk Misjonssamband gi et nytt tilbud på misjonsmarken i Kenya. For 120.000 kroner tilbys norske barnefamilier 12 uker i Nairobi, med kost, losji, norsk barnehage- og skole, naturopplevelser, afrikansk kveldsmørke og åndelig påfyll.

Misjonssambandet henvender seg til nordmenn som opplever at materialismen tar overhånd, hverdagen er et mas uten tid og rom for felles familieandakt. De ønsker med dette å teste ut et konsept som kan gi nye inntekter.

Rune Mjølhus har misjon i blodet med oppvekst i Øst-Afrika.

– Jeg får stort sett positiv respons i Norge når jeg forteller at jeg er misjonær. For 20 år siden hendte det at vi ble kalt kulturimperialister, men ikke nå lenger.

– Misjonærenes langsiktige mål er å overflødiggjøre seg selv, sier Rune Mjølhus, men foreløpig har 47 åringen mer enn nok å gjøre på den tradisjonelle misjonsmarken. Olav Olsen

Milliardgavene

I fjor ble 1,7 milliarder kroner formidlet til misjonsmarken i 60 land.

Arbeidet kanaliseres fra Utenriksdepartementets bakgård i Arbiens gate gjennom to paraplyorganisasjoner, Digni og Norme.

– I fjor fikk vi ca 180 millioner kroner i offentlig støtte til våre prosjekter, men de store pengene kommer fra medlemmene i de tradisjonelle misjonsorganisasjonene, sier Jørn Lemvik, leder av Digni.

I fjor bidro de med nesten 1,5 milliarder kroner til ulike prosjekter gjennom sine organisasjoner.

Janne Mjølhus trives godt som misjonærmamma og driver en bibelskole på den norske eiendommen, Tomta, hvor det også er norsk barnehage og barneskole. Seline har vært elev ved ungdomsskolen på byens internasjoale skole og starter High School til høsten. Olav Olsen

Religionsfrihet

Selv om misjonsvennene er gavmilde, har antallet sunket. På 1980- og 90-tallet opplevde det norske misjonsfolket et bratt fall i oppslutningen om de gamle misjonsforeningene. Misjonsvirksomheten er blitt profesjonalisert. Den har også endret karakter.

– I dag er demokratibygging og rettigheter en viktig del arbeidet vi driver. For at folk skal få religionsfrihet er det også nødvendig at de har kunnskap om andre religioner slik at retten til å konvertere blir reell. Religionsfrihet må være et gode for alle, sier Anne Lise Søvde i Norme.

Saken fortsetter!

Tilbake til Tomta

Fra hovedstaden i Kenya leder Rune Mjølhus arbeidet til Norsk Luthersk
Misjonssamband i Øst-Afrika. Familien har vært i Norge i en periode, datteren Seline var konfirmant i vår og romeriksbunaden følger med på flyttelasset når familien igjen bosetter seg i millionbyen på den
store eiendommen, Tomta, som den kalles blant nordmenn i byen. Her er hjemmet deres de neste to årene, bak høye gjerder og væpnede vakter.

Selv om Rune og Janne Mjølhus skal utvikle et kristent retreat for betalende norske gjester på jakt etter åndelig ro, er arbeidet blant afrikanere det viktigste de gjør. Det norske misjonærparet sier at de møter dem med respekt, uansett tro og kultur.

– Det er gjort mye galt i misjonens navn. Folk kan ikke tvinges til å tro, men vi kan legge til rette for at de får bedre liv og kan leve i fred med sine naboer, sier Rune Mjølhus.

Det er ikke så grønt som i Norge, men inne på den norske eiendommen, Tomta i millionbyen Nairobi, lever barna i et fritt og trygt miljø bak høye gjerder. - Jeg gleder meg mest til å løpe «Knirken», sier Silas. - Det er et løp der alle kan være med, noen går mens andre løper så fort de kan. Olav Olsen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tanzania
  2. Kenya
  3. Religionsfrihet

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Slik skal Christian Thommessen tjene penger på å hjelpe mennesker ut av fattigdom

  2. VERDEN

    Det var ikke bare reiseregningene som førte til Erik Solheims fall. Her er historien om hva som skjedde.

  3. A-MAGASINET

    «På flyet nå», skrev Karoline. Så ble det stille.

  4. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  5. NORGE

    Sykepleiestudent nektet å servere svinekjøtt på sykehjem

  6. NORGE

    Løvevokternes selfie på Tjuvholmen