Norge

«Alt i alt blev det en flott fangst på 59 damer samt 8 herrer, alle tidligere i Gestapo-tjeneste»

For 70 år siden pågikk «opprenskningsaksjoner» der tyskere mistenkt for krigsforbrytelser ble utpekt og arrestert.

Bildetekster:I surt og kaldt vær sto de 900 tyske kvinnene og 200 menn lenge på sletten mens de ble gransket. Einar Thoen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Det er seks uker etter frigjøringen. På en slette i Fredrikstad går en av de verste angiverne under krigen, Finn Knutinge Kaas, med maske på seg langs rekker av flere hundre tyskere og peker ut Gestapo-folk han nettopp har samarbeidet med.

I ukene etter frigjøringen ble 350.000 tyskere som var i Norge anbragt i egne forlegninger flere steder i landet. I nøye planlagte razziaer gikk engelske og norske etterretningsoffiserer til aksjon, assistert av engelske fallskjermjegere og norske Milorg-jegere. Målet var å finne krigsforbrytere og gestapister som gjemte seg blant vanlige tyske soldater.

Finn Knutinge Kaas ble selv funnet i en tysk leir der han gjemte seg iført tysk uniform - senere anga han tyskere han hadde samarbeidet med. Magne Molvig.

900 tyske kvinner, 200 menn

  1. juni 1945 var det razzia i to forlegninger i Fredrikstad: 900 tyske kvinner og 200 tyske soldater ble jaget inn fra sitt "bevegelsesområde" og samlet på Brakkesletta, like ved Kongsten fort på østsiden av byen.

«Opprenskningsaksjonen» i leirene på Kongsten og Mineberget i Fredrikstad ble ledet av tre engelske majorer og Fredrikstad-mannen Magne Molvig, løytnant og liaisonoffiser i British Security Service.

Fire angivere med maske

I rapporten fra 1945, forfattet av adjutanten i Milorg område 1132 Fredrikstad, er det nøye beskrevet hvordan det hele foregikk. 100 engelske fallskjermjegere og norske Milorg-jegere hadde full kontroll på området der tyskerne holdt til.

De ble jaget inn til oppstilling på Brakkesletta etter at hele området ble gjennomsøkt.

«Tyskerne, damer og herrer, blev beordret opstilt øieblikkelig som de stod og gikk, og beordret ut på sletta mellem begge leirene»,heter det i rapporten.

Ledelsen for aksjonen og de fire angiverne, to menn og to kvinner som hadde vært i tysk tjeneste og satt fengslet på Akershus festning, gransket rekkene med masker på seg og plukket ut kjente ansikter fra Gestapokontorer. Disse ble tatt til side og passet på av hver sin engelske soldat.

Fra razziaen ved leirene på Mineberget og Kongsten i Fredrikstad. Einar Thoen

«Flott fangst»

«Alt i alt blev det en flott fangst på 59 damer, hvorav 2 meget viktige, samt 8 herrer, alle tidligere i Gestapo-tjeneste og hvorav flere var meget viktige — spesielt én, nemlig chefen for Gestapo i Drammen, som har ødelagt mange bra nordmenn.»

— En av utfordringene i frigjøringsdagene var at mange nazister og gestapister gjemte seg bort. De kastet SS-uniformen og tok på seg vanlig tysk uniform, forteller statsstipendiat i historie, Petter Ringen Johannessen. - Deretter stakk de seg bort blant vanlige tyske soldater i forlegningene som var opprettet rundt om i landet.

Flere av disse ble beskyttet av den tyske ledelsen i leirene.

Stor-angiver «snudd»

— Den verste angiveren av dem alle, Finn Knutinge Kaas, hadde mange norske liv på samvittigheten som Gestapo-agent og provokatør, forteller Johannessen.

Kaas infiltrerte flere illegale grupper under krigen. Etter frigjøringen snudde han raskt om etter at han ble funnet i en tysk leir iført tysk uniform .

Løytnant Magne Molvig nr 3 fra venstre, fotografert utenfor hotell Victoria i Fredrikstad. Til venstre for ham en britisk fallskjermjeger og en britisk sersjant fra Security Service, til høyre en britisk soldat. Utlånt av Lars Aker

Han ble angiver motsatt vei og anga folk han hadde jobbet med under tysk tjeneste. Kaas ble først dømt til døden, men ble senere benådet. Etter en del år i fengsel flyttet han til Tyskland, der han døde i 2007.

Styrte leirene selv

— Overgangen fra krig til fred gikk forbausende bra, ikke minst takket være tyskernes disiplinerte oppførsel, forteller Johannessen.

Tyskerne styrte lenge mange av leirene selv, med en egen tysk leirkommandant, under overoppsyn og instruks av de allierte. Leirene var ikke alltid inngjerdet, og tyskerne hadde en viss bevegelsesfrihet i nærområdet.

Disiplinerte tyskere fulgte allierte ordre

— Tyskere var i overveldende flertall. Rundt 40.000 milorg-jegere, noen tusen norske politisoldater fra Sverige og noen tusen allierte soldater hadde ikke så mye å stille opp med mot 350.000 tyskere. Men de avvæpnet seg selv, fulgte lojalt opp kapitulasjonsbetingelsene og ordre gitt fra alliert hold. Uttransporteringen til Tyskland foregikk hele sommeren 1945 og videre ut året. Enkelte avdelinger ble igjen enda lengre.

Fikk fengsel og dødsdommer

For mange av nazistene som ble funnet i leirene gjennom razziaer, endte det med rettssaker i ettertid. Noen fikk dødsdommer, andre fikk fengsel. Det mest kjente tilfellet er kanskje Siegfried Wolfgang Fehmer, gestaposjef i Oslo. Han ble avslørt i en leir på bakgrunn av en telefonsamtale ut. Han fikk dødsdom og ble skutt.

— Razziaene var helt nødvendig for å finne krigsforbryterne, men man klarte aldri å finne alle, sier Johannessen.

  1. Les også

    Forsvarsdepartementet etterlyste glemte helter fra 2. verdenskrig - over 400 forslag har kommet inn

  2. Les også

    Krigsprofitørene slapp lett unna

  3. Les også

    Putins krig - og vår

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. HISTORIE

    Dokumenter avslører: Tyskere beskyldte norske styrker for overgrep etter krigen

  2. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten

  3. A-MAGASINET

    Åtte ganger skulle han sendes til Hitlers dødsleir. Hver gang fikk han uventet hjelp.

  4. A-MAGASINET

    Naziflagget tilbake via svensker

  5. KRONIKK

    Da freden slapp løs, var det som å løfte av en trykkoker

  6. A-MAGASINET

    Én tysk offiser fikk 173 nordmenn drept under krigen. Hvordan kunne han bli frikjent?