Ny bok om islamsk humanisme: - Holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning
Med en ny bok ønsker fremtredende norske muslimer å ta definisjonsmakten fra ytterliggående krefter.
– Vi vil løfte frem de positive endringene som skjer blant muslimer, sier Linda Noor, daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.
Hun er medredaktør, mens Ellen Reiss er redaktør, for den nye antologien Islamsk humanisme. Den utgis denne uken. Ni norske muslimer drøfter hvordan islam kan tolkes og gi rom for likestilling, sekularisme, religionsfrihet og menneskerettigheter.
– Ekstremisme og terror har preget mye av den offentlige debatten om islam siden 11. september 2001. Ytterliggående krefter på begge sider hevder islam er uforenelig med vesten. Vi vil vise noe annet, ikke minst for oppvoksende muslimer. De trenger kunnskap på norsk, sier Noor.
– Særlig holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning. Det er mye mer bevissthet om urettferdige tolkninger av religionen i disfavør av kvinnen. At man for eksempel kan tukte sine koner er det ikke mange norske muslimer som mener er akseptabelt lenger, fortsetter hun.
Diskusjoner i media om islam preges av spisse overskrifter og konflikt, mener Noor:
– Det gir ikke rom for å gå i dybden. Det forsøker vi å gjøre noe med.
Moralsk religionskritikk fra innsiden
Lena Larsen er religionsviter og leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
Hun skriver om muslimers engasjement i forhold til internasjonale menneskerettigheter.
– Det er en trend som viser muslimers engasjement om, og tilslutning til, internasjonale menneskerettigheter.
– Men ikke alle muslimske land slutter opp om menneskerettighetene?
– Ingen land med muslimsk majoritet har reservert seg mot Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948, men noen stater har reservert seg mot enkelte artikler i kvinnekonvensjonen. Det går spesielt på inngåelse og oppløsning av ekteskap.
Larsen vil vise eksempler på at muslimer har et sterkt engasjement for å ta opp kontroversielle temaer der islamsk tradisjonell tekning butter mot moderne ideer om trosfrihet og likhet for loven for menn og kvinner.
– Vi er vitne til en bevegelse som bedriver moralsk religionskritikk innenfra. Dette perspektivet er underkommunisert i norsk offentlighet der det for tiden virker som om det bare fokuseres på ekstremisme og terrorisme, og at islam i seg selv er et problem.
– Hvor stor oppslutning er det om denne reformbevegelsen?
– Siden jeg startet med å jobbe med menneskerettigheter på 1990-tallet, er dette en bevegelse som er blitt større. Den oppnår mer og mer sympati og får flere tilhengere, sier Larsen.
Hun innrømmer likevel at den også møter motgang.
– De ekstreme kreftene får for mye oppmerksomhet i forhold til antallet muslimer de representerer. Det ligger i begrepet «ekstremisme», det er noe annet enn det store flertallet, sier Larsen.
- Følg med i islamdebatten:
Jeg advarer mot det innbitte hatet mot islam | Helge Simonnnes
Hege Storhaug: – Islamnet, Profetens Ummah og Sylvi Listhaug er i dag på samme side
Frykten for islamisme og rasisme har tatt bolig i oss | Mina Ghabel Lunde
– Ingen har rett til å dømme andre
Umar Ashraf er kommunikasjonsrådgiver og samfunnsdebattant.
– Jeg ønsker å ta et oppgjør med moralkulturen – det å dømme andre. Jeg drøfter teologien opp mot dette. Begrepet «taqwa» handler om det personlige forholdet mellom meg og min Gud. - det er å ha en bevissthet om at Gud ser meg, i min handling og intensjon. I den samme bevisstheten er det gitt at ingen har rett til å dømme andre, det senker ens taqwa, sier han.
Han har skrevet bokkapittelet som heter Mellom meg og min Gud, og har selv vokst opp på flerkulturelle Holmlia.
– Jeg har gått i en moske hvor det er mange ulike kulturer. Ved å besøke en flerkulturell moske blir man eksponert for mange måter å be på, og ulike måter for religionsutøvelse. I mange moskeer i Norge er det en tung overvekt av en etnisk og homogen gruppe. Jeg hevder at det er toleransehemmende. Det er viktig at man blir utsatt for ulike kulturer innad i religionen, mener han.
– Jeg savner også at vi snakker mer individualistisk om muslimer, det finnes også veldig mange liberale miljøer i Norge.
– Hvilke krefter i islam er du mest bekymret for?
– Jeg er veldig urolig for at religion misbrukes i terrorismens navn, og også for høyreekstrem terror og vestens kriger i muslimske land. Og jeg er bekymret for det undertrykkende systemet du ser blant annet i Saudi-Arabia. Der har man omformet islam fra å være en privat tro til et juridisk system, og gjort det til styresett. Alle kvinner og minoritetsgrupper er nærmest kollektivt diskriminert i en eller annen form.
- Er Norge et godt samfunn å være muslim i?
– Ja! Vi har et åpent og integrerende ordskifte – det er fantastisk hvor mange fine og viktige stemmer vi har fått i islamdebatten i det siste. Mange merker nok at det er blitt et veldig stort negativt islamfokus de siste årene. Men vi møter det mindre i hverdagen enn vi gjør i mediene.
– Det misbrukte begrepet «umma»
Nora S. Eggen er postdoktor, arabiskfilolog og islamforsker ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier og orientalske språk.
Hun skriver om det arabiske begrepet umma som betyr fellesskap.
– Begrepet referer ofte til et geografisk og historisk overgripende trosfellesskap mellom alle muslimer. Men i en mer spesifikk forstand er ordet blitt brukt som nasjon, stat, sier Eggen som viser til at det arabiske ordet for FN (De forente nasjoner) er al-umam al-mutahida.
- Blir ordet misbrukt for å skape avstand mellom muslimer og andre?
– Ja, selvfølgelig. Et eksempel på misbruk av ordet er Profetens Ummah (norsk, islamistisk gruppe Red.anm.) som påberoper seg å representere alle muslimer og forsøker å legitimere seg ved en slik type bruk av ordet.
– Er du bekymret for hvordan ekstreme muslimer tolker de islamske tekstene?
– Ja, jeg er bekymret for at ulike krefter legitimerer sine ideologiske agendaer med referanser til islamske grunntekster og historiske skrifter på en kunnskapsløs måte. Det er viktig hvilken kontekst teksten ble til i, hvilken kontekst den har blitt tolket i og hvilken kontekst den skal tolkes i i dag. Konteksten vil endre seg historisk, sosiokulturelt, økonomisk, politisk - og språklig.
– Men ekstremister finner støtte for bestialske handlinger i de islamske tekstene?
– Tekster som sier noe til folks hjerter og hjerner, og tekster som folk respekterer, kanskje også uten at de har innsikt i hva de betyr, har potensial for å bli brukt til å legitimere ulike agendaer. Enhver tradisjon har honnørord som motiverer til handling. Man kan si at umma er et honnørord som vekker følelser, og som kan ha motiverende kraft, sier arabiskfilologen.
– De ytterliggående mener de representerer det «ekte» islam
Linda Noor er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.
Hennes bidrag i antologien handler om de komplekse årsakene til at unge mennesker blir radikalisert. Ideologi og religion er helt klart en viktig faktor, men også mange sosiologisk kunnskaper er viktige, mener hun.
– I de fleste typer ekstremisme finner vi utenforskap og søken etter identitet. I jihadisme er det i tillegg en religiøs komponent. De radikale hevder å handle i tråd med en hel verdensreligion - dette er hovedårsaken til at islam er så omdiskutert. Forbindelsen mellom islam og vold blir dyrket av de ekstreme kreftene, og disse kreftene har vært i sterkt vekst, sier Noor.
– Tør dere konfrontere de ekstreme i denne boken?
– Det er viktigere å presentere det vi er for enn å la ekstremistene sette premissene. Fremveksten av bokstavtro og rigid islamforståelse er ikke bare et problem i bekjempelse av terror, det er vel så problematisk i et integreringsperspektiv. Vi viser at islam kan ha en tolerant og sekulær tolkning uten at det bryter med tradisjonen. De ytterliggående mener de representerer det «ekte» islam, det har vi brukt mye plass på å vise at det ikke stemmer.
– Hvilke krefter i islam er du mest bekymret for?
– De intolerante, de som mener islam er uforenelig med demokrati og menneskerettigheter, og som er intolerante overfor annerledes troende.
– Er Norge et godt samfunn å være muslim i?
– Ja, definitivt. Det kan noen ganger føles belastende med så mye negativt fokus på islam og muslimer. Men mange muslimer føler at Norge som nasjon setter mange av islamske idealer ut i livet: Norge er egalitært, alle har en stemme, vi har velferd og frihet. Det er viktig at vi muslimer som lever i frie samfunn utnytter den friheten vi har.
- Interessert i islam? Aftenposten har laget en serie artikler om ulike forhold ved islam og om muslimer i Norge. I l lenkene under finner du et utvalg som du kan begynne med.
