Norge

Ser ikke eventyrskogen for bare trær

Ifølge Markaloven skal friluftsliv og naturopplevelse gis forrang. Men 85 prosent av Oslomarka er sterkt redusert som opplevelsesskog.I gamle skoger lurer stiene seg mellom trærne. Industriskogen er for tett for turgjengere.

  • Kaja Korsvold

Grefsenkollen i Oslo

— Det er bare her i eventyrskogen du ser så store trær.

Gjermund Andersen, daglig leder for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, langer ut i det tynne snølaget ved Trollvann på Grefsenkollen. Noen minutter fra kjente utfartssteder i Marka ligger eventyrskogen, det lille som er igjen av den.

Eventyrskog, slik Naturvernforbundet definerer det, er skog som aldri har vært utsatt for snauhugst, der bunnen fremdeles er full av mose og sopp, der trærne står så langt fra hverandre at lyset kommer ned, der gamle stier finner veien og der de viktige døde trærne får stå og dermed redder truede arter fra utrydding.

Bare 5 prosent av de 17.000 kvadratkilometerne som utgjør Oslomarka er vernet, og bare 15 prosent kan betegnes eventyrskog eller naturskog, ifølge Naturvernforbundet. Urskog, altså skog det aldri har vært hugget i, finnes ikke igjen.

Nesten alt er industriskog

Resten, hele 85 prosent av Oslomarka, er enten snauhugde områder eller industriskog der alle trærne har samme alder og dels står så tett at det ikke finnes stier eller vegetasjon i skogbunnen, forteller Andersen.

Oslomarka strekker seg fra Tyrifjorden i vest til Øyeren i øst, fra Hadeland i nord til Hobøl i sør. Den strekker seg gjennom 19 kommuner og eies av 2000 skogeiere, private og kommuner, og mer enn 1,2 millioner mennesker har den som friluftsområde.

Oslomarka fikk sin egen lov i 2009. Her er et utdrag:

Hensynet til friluftsliv og naturopplevelse i Marka gis forrang i forhold til hensynet til annen bærekraftig bruk som omtales i annet ledd. Natur- og friluftshensyn vil dermed være styrende for praktiseringen av loven.

Har vi så fått skog der naturopplevelse gis forrang?

— Nei, dessverre, sier Gjermund Andersen. Han og flere med ham jobber nå for at de siste 10 prosentene som faktisk er eventyrskog, blir vernet snarest. I høst ga han ut boken De siste eventyrskogene – en veiviser til Oslomarka , der han lister opp de verneverdige områdene.

Men ikke alle er enige i denne måten å forvalte skogen på. «Forslaget om å opprette åtte såkalte eventyrskogreservater bryter med prinsippet om vern tuftet på økologisk kunnskap», skrev Vegard Ulvang, Rune Halvorsen, Asbjørn Moen og Anders Bryn i Aftenposten for noen dager siden. Og videre: «'Eventyrskog' som begrep er vanskelig å definere, derfor åpner det for et sterkt subjektivt element i utvelgelsen av verneområder.» Du kan lese hele kronikken på Aftenpostens nettsider.

— Alle undersøkelser viser at folk ønsker seg det de kaller uberørt natur, sier Andersen. - Det er denne skogen som folk forbinder med eventyrene, Theodor Kittelsen og skogtrollet. Den som gir oss forventninger om opplevelse og er en uerstattelig del av norsk kultur.

Andersen forteller at man har brukt 12 år på registreringen av eventyrskogene.

— Det har vært en gedigen dugnadsprosess, der 40-50 mennesker har vært ute i skogene og registrert.

Den organiserte idretten er motstander

Det var i 1971 at naturvernerne begynte å stille krav om at områder i Marka skulle vernes av hensyn til friluftsliv og naturopplevelse. Skogbrukerne, kommunene og den organiserte idretten har vært de største motstanderne. Først i fjor fikk Andersen oppleve at fire områder i Oslomarka ble vernet med friluftsliv som begrunnelse. Men ennå er det 10 prosent av Marka som har stor verneverdi og som mangler beskyttelse.

- Hvorfor har det tatt så lang tid? Hvorfor blir ikke hele Oslomarka vernet som nasjonalpark?

— Hvis vi hadde fått alle milliardene som skulle gå til Oslo-OL, hadde vi hatt nok penger til å kjøpe ut alle skogeierne. Nasjonalpark er utelukket, i og med at det er for lite uberørt natur. Men myndighetene kunne kjøpt området og utviklet det til en naturpark, slik markapionérene foreslo alt i 1941.

- Har dere vært for beskjedne? En god del av Oslomarka er til og med eid av Oslo kommune og har klausul om å sikre fritidsinteressene. Hvorfor er ikke skogen bedre sikret?

— Problemet er at skogbruket er en sterk næring. Men det er egentlig uhørt at Marka-skogen drives på samme måte som skogen i resten av landet.

Den delen av Oslomarka som eies av Oslo kommune, 170 kvadratkilometer, ble i sin tid kjøpt av kommunen for å sikre oslofolks friluftsinteresser. Også denne delen av Marka ble drevet som annen industriskog. Men Gjermund Andersen sier noe faktisk har skjedd i kommuneskogene de siste årene.

— Oslo skogvesen drev verst av alle, folk i skogvesenet sa selv de var verre enn Løvenskiold. Nå har de bestemt at friluftslivet skal gå foran. De åpner opp i industriskogen og får inn mer lys.

Kommunen tilbyr mer biologisk mangfold

Oslo kommune har lagt om skogdriften de senere årene. Seksjonssjef Knut Johansson i Bymiljøetaten tror det også kan gi godt økonomisk resultat på sikt.

— Vi har lagt om fordi vi ønsker å ha skog som er bedre for menneskers opplevelse av natur. Det vi får på kjøpet, er bedre forhold for biologisk mangfold. I dag er det mye monokultur i Marka, det er kjedelig skog for menneskene og dårlig for dyrene. Dette gjør vi noe med ved at vi høster de trærne som det gir økonomi å ta ut og venter med de små, sier Johansson.

Slår et slag for byråkrati

Det er viktig at også idretten forstår verneinteressene i Marka, sier Andersen.

— De som driver med idrett, liker ikke byråkratiet de møter når de vil lage traseer og store arrangementer inne i Marka. Vi må huske at byråkratiet er til for de svake parter, som her er naturen og det uorganiserte friluftslivet.

- Hvorfor følges ikke Markaloven fra 2009? Hvordan kan hele 85 prosent av skogen være ødelagt som naturskog?

— Da Stortinget vedtok loven om Oslomarka, forutsatte de at Landbruksdepartementet skulle revidere skogbruksforskriftene. Det ble ikke gjort, enda Stortinget forutsatte at dette ble prioritert.

- Bruker folk Marka i samme grad som før?

— Ja, absolutt. Men de går i større grad på skogsveier istedenfor på stier og er dermed mindre kjent. Flere skogsveier og færre stier er resultat av den intense skogsdriften.

- Hvor er det verst, hvor er det minst eventyrskog?

— I Bærumsmarka og Vestmarka. I Bærumsmarka har vi bare registrert ett eneste område med eventyrskog.

- Og hvor er det best?

— Både Lillomarka og Gaupesteinmarka har store andeler av eventyrskog, og nordvest i Marka er det mange større områder. Og skal du oppleve noe helt spesielt, kan du dra til Asdøljuvet i Lier. Det er omtrent som å gå i Aurlandsdalen.

Miljøministeren lover snarlig avklaring

— Oslomarkas naturkvaliteter er svært viktig, både for truede arter og naturtyper og som områder for friluftsliv og idrett. Vi arbeider for å sikre viktige naturverdier ved vern, samtidig som vi skal ivareta viktige interesser knyttet til friluftslivet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Hun har til behandling ni områder i Marka som foreslås vernet. Departementet er nå i sluttførende dialog om disse, blant annet med viktige interesser innen idrett og friluftsliv.

— Det er viktig at vernesaken avklares snarlig av hensyn til skogeierne, som har bidratt med å tilby områder for vern. Vi tar sikte på en avklaring i 2015. Vi vet at i lavtliggende deler av Østlandet er det viktige mangler i skogvernet, derfor vil vernet i fremtiden også omfatte skog i Oslomarka. Samtidig er det viktig at behovet for vern balanseres med forståelsen for at barn og unge kan drive med idrett.

Høring om naturforvaltning

Stortingets energi- og miljøkomité innledet mandag en høring om naturforvaltning etter forslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Marit Arnstad fra Senterpartiet. Det er behov for tiltak for en bedre, kunnskapsbasert og mer helhetlig naturforvaltning, mener de to – og foreslår flere punkter for å styrke kunnskapsgrunnlaget – blant annet bør faglige råd i større grad innhentes ved spørsmål om forvaltningen.

Energi- og miljøkomiteen har frist til 29. januar for å komme med en innstilling.

Til nettversjonen:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-05-35

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Debatten-om-eventyrskog-i-Oslomarka-Naturvernloven-blir-misbrukt-7854262.html

http://www.osloby.no/nyheter/--Alle-omrader-noen-synes-er-fine_-kan-ikke-vernes-7854877.html

http://www.osloby.no/sprek/Tre-turer-i-eventyrskog-7721043.html

http://www.osloby.no/nyheter/Mareritt-for-eventyrskog-7556203.html

http://www.osloby.no/nyheter/Oslomarka-blir-forelopig-ikke-vernet-7824411.html

http://www.osloby.no/nyheter/Idretten-truer-med-rettssak-mot-Marka-vern-7799416.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Skiforeningen-onsker-ikke-a-stanse-vern-7776886.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Marka_(Oslo)

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/-Alt-som-kan-lages-av-olje_-kan-lages-av-tre-7710231.html

http://beta.mobil.aftenposten.no/fakta/innsikt/Skal-redde-verden_-sikre-truede-arter_-glede-folket-og-erstatte-oljen---stakkars-skog-7742525.html

Relevante artikler

  1. NORGE

    Dommedagsklokken flyttet nærmere ragnarok

  2. NORGE

    – Arilds stemme blir enda viktigere etter dette

  3. NORGE

    Misbrukernes støttespiller på rehab: Arild Knutsen sprakk etter 17 år

  4. NORGE

    Møter en forandret rusomsorg

  5. NORGE

    Slik gikk det da vi fulgte tungtvannsheltenes skispor

  6. NORGE

    Stordalen gir bort sabotørhytte