Norge

Forsvarssjefen: Forsvaret har for få soldater

Forsvaret har store huller. Spesielt for lite personell. Det erkjenner forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som tror at Forsvaret bare vil få mer å gjøre i årene som kommer.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) besøker storøvelsen Cold Response i mars i år. Sondre Rype Paulsen / Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

I det som kalles «Forsvarets årsrapport» for 2013 beskriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen flere hull i det norske forsvaret.

Han mener Forsvaret har levert godt i 2013, ikke minst i internasjonale operasjoner. Men i og med at han ser for seg at aktiviteten vil bli minst like stor i år og neste år som i fjor, er det avdekket viktige hull og alvorlige svakheter.

Først og fremst handler det om at Forsvaret kan bemanne enkeltfartøyer og avdelinger som på sparket kan ta oppdrag. Men at Forsvaret ikke er i stand til følge opp oppdraget over tid, med dagens bemanning.

— Norge må øke når NATO blir mindre

— Det er reduksjonen i den militære kapasiteten i nesten alleNATO-land. Derfor etterlyser jeg en debatt om hva vi gjør med bemanningen, forå kunne opprettholde aktiviteten vår på en forsvarlig måte, sier Bruun-Hanssentil Aftenposten.

- At andre trapper ned, betyr det også at Norge vil få stadigehenvendelser om å stille med styrker til operasjoner utenlands?

— Absolutt, det ser vi flere eksempler på. Men hovedgrunnentil at jeg mener at ambisjonsnivået for Forsvaret må økes er at vi må vi være istand til å utøve en større del av forsvaret av Norge selv, når NATO blirmindre, sier forsvarssjefen.

— Så har vi i 2012 og 2013 fått en stadig større etterspørselom å delta i internasjonale operasjoner, med ulike deler av Forsvaret. Da harvi erfart at vi ikke er robuste nok, over tid, til å løse dette, sier han.

- Hvor er det trykker skoen mest?

— I forhold til bemanningssituasjonen. Men det ligger ikke planerinne om å øke bemanningen. Derfor må vi enten omprioritere betydelig, eller tilføresressurser.

- Omprioritere betyr at man da må kutte ut noe som Forsvareti dag tilbyr?

— Ja.

- Hva kan det være?

— Det vil jeg ikke gå inn på nå.

- Er det et gunstig tidspunkt å peke på huller i rekkene ogbehov for flere soldater, med situasjonen i Ukraina som bakteppe?

— Nei. Jeg etterlyser denne debatten ut fra hvordan Forsvareter brukt de senere år. Det nivået er det vanskelig å opprettholde uten styrketbemanning, sier Bruun-Hanssen.

Les også:

Les også

Gammel kysttraverskal frakte kjemiskevåpen ut av Syria

Situasjonen i Ukraina

— NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen har sagt at NATO som følgeav situasjonen i Ukraina skal bli mer synlig. Hva er Norges bidrag?

— Norge var raskt ute med å følge opp. Vi deltar i minerydderstyrkeutenfor de baltiske landene i Østersjøen, for å vise solidaritet. I tilleggstiller vi et kommandofartøy, KNM «Valkyrien».

- Hva mer kan bli aktuelt, en minerydder er et beskjedentfartøy?

— Norge har for tiden også kommandofartøyet i NATOs ståendefregattstyrke, med KNM «Thor Heyerdahl».

- Kan det bli aktuelt å sende også denne styrken til Østersjøen?

-Det er det i så fall NATO som bestemmer.

- Ukraina gir ikke bekymring for norsk sikkerhet

- Hvor sannsynlig er det at det kan komme en henvendelse ogsåpå bakken kan komme, ut fra din militærfaglige vurdering?

— Det NATO har gjort til nå er å styrke nærværet iyttergrensene, ved de baltiske land, Ungarn, Romania og Bulgaria. Det harskjedd på flysiden, det kan komme også på andre områder.

- Hva er din vurdering som forsvarssjef av situasjonen iUkraina?

— Jeg ser på situasjonen som bekymringsfull. Ikke siden denkalde krigen har stater brukt makt overfor hverandre. Nå skjer nettopp dette. en jeg er ikke bekymret for Norges sikkerhet. Det er ingenting i dagsom tyder på at noe vil bruke makt i retning av Norge, sier Bruun-Hanssen.

— Men at makt brukes er bekymringsfullt, og det krever at vitenker oss om på det ambisjonsnivået vi skal ha på Forsvaret i fremtiden, sier han.

Gammelt utstyr

Ifølge Bruun-Hanssen er det dukket opp et nytt behov for forsvarsmateriell: Slik moderne hæravdelinger opererer blir de stadig mer avhengig av helikoptre. I dag har Hæren svært liten kapasitet her, og den som finnes brukes også av spesialstyrker og til støtte av det sivile samfunnet.

Slik beskriver han for øvrig hvor skoen trykker, i Forsvaret i dag:

  • Både redningstjenesten og Kystvakten sliter med gamle og utslitte helikoptre. Patruljeflyene av typen Orion er gamle. De får nye sensorer, men skrog og alder er et betydelig problem.
  • Det finnes i dag ikke planer for å erstatte patruljeflyene, mens helikoptrene som skal om bord på Kystvaktfortøyene har vært flere år forsinket. De første er stadig under uttesting av Forsvaret.
  • Norge har bestilt nye kampfly. Men dagens F-16 flåte skal holde til et stykke inn på 2020-tallet. Det sliter man tungt med, ikke minst når det gjelder flyteknisk personell.
    I siste nummer av Vi Menn heter det at bare 15 av på papiret 57 kampfly er disponible. Aftenposten har tidligere omtalt at dette tallet har vært så lavt som 12.

Stadig sendes norske F-16 fly ut for å identifisere og avskjære utenlandske fly. Her avskjæres et fly fra det russiske flyvåpenet. Se video her:

En annen tone

Gjennom store deler av 2013 satte Aftenposten søkelys på Forsvarets kampkraft. Flere eksperter sto frem og hevdet at det sto langt dårligere til med Forsvaret enn daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Harald Sunde ga inntrykk av.

Ikke minst når det gjaldt utholdenhet.

Men ijanuar i år var tonen en annen. Da holdt ny forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og ny forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sine første taler.

Eriksen Søreide spurte retorisk: «Er vi godt nok forberedt til å ivareta våre oppgaver innenfor kollektivt forsvar? Har vi tilstrekkelige systemer og kapabiliteter for å kunne håndtere en situasjon den dagen vi må trykke på «den store knappen»?... Jeg tror vi må være ærlige og si at vi ser mangler.»

Nå bekrefter Bruun-Hanssen altså manglene i Forsvaret.

Her seiler Russlands eneste hangarskip langs norskekysten. Se video her:

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) besøker storøvelsen Cold Response i mars i år. Sondre Rype Paulsen / Forsvaret

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her er forsvarssjefens reaksjon på regjeringens plan for Forsvaret

  2. NORGE

    – Norge kan bli en småstat ingen tar hensyn til

  3. POLITIKK

    Forsvarssjefen feller hard dom over operativ evne og beredskap

  4. NORGE

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  5. NORGE

    Forsvarssjefen: – Norge klarer ikke å innfri NATOs forventninger

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.