Norge

Hva er grunnene til at barnevernet overtar omsorgen for barn? Det vet vi lite om. Nå vil forskere finne svar.

De ti fylkesnemndene treffer vedtak om omsorgsovertagelse av barn. Slik ser en av salene ut. Ved siden av nemndleder på stolen i midten sitter en fagkyndig (som regel en psykolog) og et alminnelig nemndmedlem.

Hvert år blir rundt tusen barn plassert bort fra sine foreldre. Men begrunnelsene for disse tvangsvedtakene vet man svært lite om. Nå skal forskerne undersøke 3500 saker fra 90-tallet og frem til i dag.

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

I fjor overtok barnevernet omsorgen for 751 nye barn i Norge. Totalt var 8144 barn under barnevernets omsorg i 2020.

Men hva som er begrunnelsene for omsorgsovertagelsene, vet man lite om. Kunnskapen om barna og foreldrene i disse sakene er også liten.

Nå skal forskere ved Universitetet i Bergen opprette en database om barnevernsvedtak i Norge de siste 25 årene.

– Det er urovekkende at vi vet så lite om bakgrunnen for omsorgsovertagelser. Omsorgsovertagelser er et av velferdsstatens mest drastiske og inngripende virkemidler. Det burde ligge en moralsk forpliktelse i å evaluere bruken av det, sier jusprofessor Karl Harald Søvig. Han synes det er et tankekors at det ikke gjøres.

Spent på hva de vil finne

Prosjektet starter i høst og ledes av professor Camilla Bernt ved Det juridiske fakultet. Alle vedtak fra årene 1998, 2008, 2018 og 2021 skal inngå i databasen, 3500 vedtak i alt. Det vil gi et bilde av utviklingen gjennom de 25 årene.

– Vi er spent på hva vi vil finne. Hva er begrunnelsene for vedtakene som treffes? Hvilke forhold ved foreldrene eller ved barnet legges til grunn, og hvor godt er vedtaket begrunnet? spør Bernt og Søvig.

Begrunnelsene kan for eksempel være vold, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller andre forhold. Forskerne vil undersøke om disse har endret seg i løpet av de 25 årene.

– Vi vil også kunne se hvilke hjelpetiltak som er prøvd ut, hvor lenge familien har vært kjent for barnevernet fra før, og i hvilken grad barns rettigheter ivaretas.

Vil se om psykologiske trender påvirker vedtak

– Jeg tror vi vil se at tendenser og trender i psykologfaget vil komme til uttrykk i vedtakene, sier Camilla Bernt.

– Det kan vi finne ut ved at visse begreper går igjen, som for eksempel foreldres «mentaliseringsevne». Det de psykologisk sakkyndige har lært i sine studier, er igjen uttrykk for hvilke retninger som er dominerende i den psykologiske forskningen. Dette vil nok påvirke vedtakene i fylkesnemnda, mener hun.

– Det er viktigere enn noensinne å få informasjon om hva barnevernet faktisk gjør, sier jusprofessor Camilla Bernt ved UiB.

Forskerne er også interessert i å se nærmere på mandatet de psykologisk sakkyndige får av fylkesnemndene. Hva er de sakkyndige blitt bedt om å undersøke? Og hvordan nyttiggjør fylkesnemndene seg av de sakkyndiges vurderinger?

Samvær og langvarige plasseringer

I løpet av de siste årene har Norge fått 11 dommer mot seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Et gjennomgangstema i dommene er at myndighetene for tidlig bestemmer seg for at omsorgsovertagelsen skal være langvarig. Også for lite samvær mellom barn og foreldre går igjen.

– Derfor er vi særlig interessert i å finne ut om vedtakene går ut på at overtagelsen skal være langvarig, og om det fastsettes et minimum av samvær. Mindre undersøkelser som er gjort, indikerer at det ofte skjer, sier Søvig.

– Omsorgsovertagelser er et av velferdsstatens mest drastiske og inngripende virkemidler, sier jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen.

Dersom samværene blir satt til få ganger i året, bli muligheten til gjenforening av barn og foreldre svært liten.

– Er det EMD-sakene som ga støtet til dette prosjektet?

– Jeg har vært interessert i tvangssaker i barnevernet også før EMD-sakene mot Norge, sier Bernt. – Dette er et viktig felt. Men nå er tidspunktet godt for å få støtte til å gjennomføre dette prosjektet. Det er viktigere enn noensinne å få informasjon om hva barnevernet faktisk gjør, for det er dessverre stor mistillit til barnevernet i enkelte grupper.

Hun påpeker at det ikke er egnet til å skape tillit når kunnskap mangler om hvordan noe foregår.

– Derfor kan denne forskningen også bidra til å avmystifisere hva som skjer i barnevernet.

Les også

  1. Aftenposten fikk slippe inn i fylkesnemnda: Her avgjøres skjebnen til åtte måneder gamle Lukas

  2. Fire barn er tilbake hos foreldrene etter plassering i beredskapshjem. Etter to år og to rettssaker står barnevernet fremdeles på sitt.

  3. Menneskerettsdomstolen: Retten til familieliv er krenket i tre nye barnevernssaker

  4. Etter dommene om barnevern i Menneskerettsdomstolen: – Fylkesnemndene har tatt signalene på alvor

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Universitetet i Bergen
  3. Forskning