Norge

Ros riktig - «så flink du er» ødelegger for barna

Du tror kanskje ros hjelper barn. Men feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ.

  • Per Kristian Bjørkeng

Det går knapt en dag uten at ungdom forteller om et helt ødeleggende prestasjonspress på Aftenpostens Si ;D-sider. Siste nytt er at skolene setter opp stressmestringskurs for ellers velfungerende unge. Er det på tide at vi voksne endrer måten vi snakker med barna våre på?

80 prosent roser på «feil» måte

Det finnes nemlig to fundamentalt ulike måter å rose på. Det er ikke alltid lett å velge den riktige. Faktisk oppgir 80 prosent at de roser på en måte som forskerne har vist virker dårlig, og i noen tilfeller helt mot sin hensikt. Den gode nyheten fra forskerne er at premien for å rose riktig er mer motiverte, dyktigere barn som også er mindre redde for å feile.

Hvordan skryter du selv?

Ta gjerne denne testen selv, før du leser videre:

Forskerens foredrag er sett av millioner

Psykologiprofessor Carol Dweck har gjennom 30 års forskning gjort forsøk med å utsette barn og unge for ulik typer ros, og så teste resultatene etterpå. Selv om resultatene er publisert vitenskapelig jevnt og trutt over mange år, har svært mange ikke fått med seg forskningen hennes før de siste månedene. Hele to millioner klikket seg inn for å se et TED-foredrag hun holdt om dette i Sverige før jul.

I boken Mindset beskriver Dweck mange av forsøkene sine. I ett av dem delte teamet hennes flere hundre elever tidlig i tenårene inn i to grupper og ga dem identiske oppgaver. Alle fikk 10 relativt vanskelige, ikke-verbale spørsmål fra en IQ-test. Etterpå fikk alle ros.

De to måtene å skryte på

Den første gruppen fikk skryt for sine evner : «Jøss, du fikk åtte riktige. Det er skikkelig bra. Du må være smart.»

Den andre gruppen fikk skryt for innsatsen: « Jøss, du fikk åtte riktige: Det er en virkelig god score. Du må ha jobbet veldig hardt.»

Den eneste forskjellen var altså en eneste setning. Begge gruppene gjorde en helt lik innsats. Men umiddelbart etter rosen, skilte de lag. De som hadde fått ros for evner , avslo i større grad en mer utfordrende oppgave da de etterpå fikk muligheten til å velge den.

Blant dem som hadde fått skryt for innsatsen , derimot, ønsket 90 prosent en mer utfordrende oppgave etterpå. Bare dette er en sterk indikasjon på betydningen av rosens utforming.

Evnebarna ble dårligere av ros

Deretter fikk elevene noen veldig vanskelige oppgaver som ingen av dem kunne klare. Nå var også reaksjonen helt forskjellig. «Evnebarna» følte plutselig at de likevel ikke var smarte. Mens Innsatsbarna reagerte med å yte mer og prøve flere ganger. De opplevde det ikke som et nederlag at de ikke klarte de nye oppgavene. Mange av dem sa faktisk at de «umulige» oppgavene var de morsomste.

Evnebarna sa at oppgaven ikke lenger var morsom da de møtte vanskelighetene. I tillegg viste det seg at evnebarna begynte å vise dårligere resultater enn tidligere, også på de enkle spørsmålene.

Mens innsatsbarna tok utfordringen

Innsatsbarna, derimot, hadde faktisk lært av å tenke hardere på de vanskelige spørsmålene. Da de kom tilbake til de lette oppgavene, gjorde de det plutselig bedre enn evnebarna – til tross for at de to gruppene i starten hadde gjort det helt likt. Alt som skilte disse to gruppene var altså ulik form for skryt. «Siden dette var en slags IQ-test, er det faktisk mulig å hevde at evneros senket elevenes IQ, og at innsatsros økte barnas IQ», skriver Carol Dweck i boken.

De to gruppene representerer to ulike mentaliteter, eller det Dweck kaller mindsets. De står i hver sin ende av et spekter, og alle befinner vi oss et eller annet sted mellom det psykologen kaller en statisk mentalitet (fixed mindset) og vekstmentalitet (growth mindset).

En slik mentalitet beskriver hvordan vi (både barn og voksne) opplever oss selv og våre prestasjoner i forhold til resten av verden:

  • Har du en statisk mentalitet, tror du i større grad at dine evner er forutbestemte.
  • Det betyr også ofte at du tror du er meget dyktig, og du kan også være flink.
  • Men det betyr også at du er redd for at du faktisk ikke er så flink som omgivelsene tror.
  • Eller det betyr at du tror du ikke får til noen ting.
    Siden du tror dine og andres evner er forutbestemte, vil det uansett kjennes som det er lite du kan gjøre for å påvirke for eksempel et testresultat. Derfor har du gjerne en frykt for å feile og er redd for å dumme deg ut.

«Ikke ennå» i stedet for strykkarakter

Negative tilbakemeldinger på skolearbeid vil for en med statisk mentalitet oppleves som et tegn på manglende talent for oppgaven. Slik oppstår forestillinger om at du «ikke fatter matte» eller «ikke er kreativ». Ifølge teorien til Dweck er det grunnleggende problemet bak slike destruktive tanker en tro på at dyktighet er medfødt.

De som har vekstmentalitet, derimot, ser enkelt og greit på et nederlag som et tegn på at de ikke har lært nok ennå. De er mindre orientert mot resultatet av testen og har en tendens til å bli stimulert av vanskelige oppgaver. De er ikke redde for å stille «dumme» spørsmål når de ikke forstår noe. I tråd med denne tankegangen har en videregående skole i Chicago allerede døpt om strykkarakteren sin til "Not yet".

Se hvordan barna reagerer i Carol Dwecks egen video:

Vekstorientering er en opplagt positiv egenskap. Hvor stor andel som er medfødt, er ikke kjent. Dweck mener uansett at foreldre og lærere gjennom sin påvirkning kan bidra til at barn blir enten mer vekstorienterte eller mer statiske.

Deprimerte jobbet mer

Collegestudenter i USA har en tendens til å bli deprimerte på senvinteren, fordi arbeidsmengden da er ekstrem. I en studie delte Dweck og medarbeiderne studentene i to grupper basert på om de viste en overveiende statisk eller vekstorientert mentalitet på en test. Begge gruppene skulle rapportere om sin hverdag gjennom tre uker.

I begge gruppene var mange deprimerte. Men det viste seg at de statiske var mer deprimerte. De trodde jo at det var talentet som ikke strakk til da de møtte store utfordringer, og hadde en tendens til stadig å fortelle seg selv ting som at «Jeg må være en idiot» da de møtte motstand.

Jo mer deprimerte de følte seg, jo mer lot de statiske elevene tingene skure. De leverte ikke skolearbeid og klarte ikke å gjøre husarbeid.

Men det var også mange elever med vekstmentalitet som følte seg deprimert. Forskjellen var at jo mer deprimert de var, jo mer tok de tak i utfordringene. De jobbet bare enda mer med skolearbeidet og med alt som var nødvendig for å holde livet ellers gående.

Vekstorientering kan læres

Noen vil innvende at dette har med temperament å gjøre, altså med personlighetstrekk som er vanskelige å lære og som er ganske stabile gjennom livet. Men Dweck argumenterer med at statisk/vekstmentalitet, til forskjell fra temperament, kan læres.

Bare å lære om at det finnes to slike mentaliteter viste seg i hennes forsøk å ha stor innvirkning på hvordan studentene prestere. Mye tyder på at mange høyt presterende har den statiske mentaliteten, og at nettopp denne mentaliteten fratar dem muligheten til å prestere så godt som de ellers ville gjort. Ved å utsette elever for en workshop i hvordan man kan tenke vekstorientert, har Dweck vist at resultatene blir bedre hos dem som får slik kursing.

Norsk psykologiprofessor imponert

En som kjenner henne godt, er den norske psykologiprofessoren Joar Vittersø.

Professor Joar Vittersø

– Hun har en imponerende evne til å vise hvor viktig det er å se på det vi ikke klarer som en mulighet, ikke en hindring. Dweck har vist hvor lite som skal til før vi ser tydelige endringer i elevers prestasjoner, sier han.Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren er ekspert på personlighet, og ledet arbeidet med å utforme Veritas' sertifikat for arbeidspsykologiske tester.

– Hvis man roser barn for innsats, er det klart at man roser det å jobbe hardere. Hvis man roser for resultater, risikerer man å gi ros for å ha flaks. Så det hun sier om ros av barn, rimer, påpeker Bøe Lindgren. Han er likevel svært kritisk til bruken av Dwecks resultater blant voksne, fordi det er mye vanskeligere for voksne å endre sine ofte mye mer fastlåste tankemåter.

– Innsats og trening fremfor prestasjoner

Siv Gjesdal tar en doktorgrad i idrettspsykologi ved Forskningssenter for barne— og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Hun trener selv 12-åringer i fotball. Gjesdal mener Carol Dwecks resultater absolutt har mye for seg.

Siv Gjesdal trener 12-åringer ukentlig. Dan P. Neegaard

– Feil ros kan være demotiverende. Som voksen gjelder det å skifte fokus over mot det barna selv kan kontrollere, nemlig innsats og trening i større grad enn prestasjoner. Særlig i lagidretter, der resultatene ikke er like tydelige på individnivå, er dette superviktig.En undersøkelse blant foreldre i USA viser at 80 prosent mener det er foreldres plikt å skryte av barnas resultater for å øke selvtilliten deres. Ifølge Dweck virker dette helt mot sin hensikt.

– Selv om det kanskje virker mot sin hensikt, er det jo mye enklere å si «så flink du var i dag»?

– Ja, det er faktisk litt mer krevende å rose for innsats. Men som trener har jeg opplevd at det etter hvert blir automatisert. Du sier ikke «i dag var du kjempegod» lenger. I stedet sier du at du gjorde sånn og sånn og det var bra. Og så er det viktig å være klar over at det ikke er skadelig om man noen ganger faller for fristelsen til å si «gud, så flink du var i dag»: Det viktige er hvor du har fokus, hvor verdiene du formidler ligger, sier Gjesdal.

Se hvordan Gjesdal selv aktivt bruker språket i videoreportasjen som ligger øverst i denne saken.

Slik skryter du vekstorientert:

Hold tilbake din beundring og stolthet overfor barnets intelligens eller personlige egenskaper.

  • Ikke si «du er god» eller «så smart du er.»
  • Skryt så mye du har lyst til av det barnet oppnår gjennom øvelse, utholdenhet og gode strategier.
    Spør om arbeidet på en måte som viser at du beundrer og setter pris på deres innsats og valgene de har gjort. Gå inn i detaljene.
  • For eksempel: «Nå jobbet du virkelig lenge og hardt med leksene. Spesielt var det bra at du konsentrerte deg så lenge og gjorde deg helt ferdig.»"
  • Eller: «Det bildet har så mange fine farger. Fortell meg om dem.»
  • Eller: «Jeg merker at du la mye følelser inn i det pianostykket. Hva kjenner du når du spiller det?».
    Dette kan du si hvis barnet jobbet hardt og likevel ikke fikk en bra karakter eller en bra tid:
  • «Jeg liker innsatsen du la ned i dette, men la oss jobbe sammen litt mer og finne ut hva det er du ikke forstår ennå.»
  • Eller: «Alle lærer på forskjellige måter. La oss fortsette å prøve å finne en måte som passer for deg.»
    Pass også på hvordan du snakker om andre.
  • Sier du «hun er det fødte geni» eller «han er en evig taper», forstår barnet at du egentlig tror mennesker ikke kan forbedre seg.
    Kilde: Mindset av Carol Dweck.
  • Les også:
  1. Les også

    - La barnets temperament bestemme oppdragelsen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Oppdragelse

Relevante artikler

  1. SPORT

    Tidligere landslagsspiller: – Vi mister enormt mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra foreldre

  2. SPREK

    Ny studie: Slik kan fysisk aktive barn få bedre helse som voksne

  3. NORGE

    – Evnerike barn blir ofte stoppet i utviklingen sin, og bedt om å tilpasse seg undervisningen. Det er grusomt.

  4. NORGE

    Linnea og Birk hadde angst for å lese høyt. Men så møtte de lesehunden Echo.

  5. NORGE

    Moren til Maxmilian (6) skjønte tidlig at sønnen var spesiell. Da han tok en evnetest, falt brikkene på plass.

  6. VERDEN

    Island ville ikke stenge skoler og barnehager. Slik løste de det.