Ap og Høyre krever ny gjennomgang av diplomat-tillegg

Diplomater betaler ikke skatt av det mest lukrative tillegget de har. Det bør vurderes på nytt, mener Ap, H, Frp og Rødt.

Aftenposten har den siste tiden skrevet om diplomat-pengene. Det vil si tillegg og godtgjørelser diplomater får for å jobbe i utlandet.

Mesteparten av disse tilleggene er skattefrie. Det gjelder også det mest lukrative: Det såkalte utenlandstillegget.

Utenlandstillegget skal dekke «økte levekostnader» ved å bo i utlandet.

Diplomatene kan for eksempel bruke disse pengene på ny bil og hjemreiser. Og uten at de må be om refusjon for hver enkelt utgift.

Skatteeksperter mener dette er skjult lønn som de ansatte skulle skattet av.

Ordningen ble sist gjennomgått på slutten av 90-tallet.

Nå ønsker et politisk flertall på Stortinget en ny vurdering etter Aftenpostens dekning.

– Alle inntekter skal skattlegges

– Omtalen rundt dette den siste tida kan tyde på at det er fornuftig med en gjennomgang av ordningen med utenlandstillegg.

Det sier Frode Jacobsen (Ap) i finanskomiteen på Stortinget.

– Det er et viktig prinsipp at alle inntekter skal skattlegges, selv om det her finnes unntak i skatteloven for godtgjørelser i utenrikstjenesten, fortsetter Jacobsen.

– Så langt det er mulig bør det derfor være et tydelig samsvar mellom utbetalinger og behov. Samtidig er det viktig at vi sørger for at det er mulig å ha med seg familie til fjerne land i tjeneste for Norge, legger han til.

Han får støtte fra Høyres Helge Orten:

– Jeg forventer at skatteplikt for denne type tillegg vurderes fortløpende basert på gjeldende skattelovgivning. Ingen er tjent med at det er tvil om denne type ytelser er skattepliktige eller ikke, sier Orten.

– Om deler av dette tillegget er skattepliktig for mottager basert på dagens skattelovgivning bør avklares med Skatteetaten, legger han til.

Ber om at eventuelle feil rettes opp

Også Frps finanspolitiske talsperson mener tiden er moden for en ny gjennomgang:

– Ja, det kan se sånn ut. Premisset for skattesystemet må være en slags rettferdighet og at det er like lover og regler for alle. Derfor må eventuelle avvik undersøkes og rettes opp i ettersom de oppdages, sier Hans Andreas Limi.

– Bør utenlandstillegget skattlegges?

– Det er et spørsmål jeg mener UD og Skatteetaten snarest bør finne ut av og eventuelt oppdatere og tydeliggjøre i sin kommunikasjon, svarer Limi.

Geir Pollestad, Sps finanspolitisk talsperson, viser til UD og Skatteetaten:

– Det gjelder praktisering av regler, skriver Pollestad i en SMS.

– Skjult lønn

De siste fem årene har Utenriksdepartementet utbetalt 1,4 milliarder kroner i utenlandstillegg.

Noen av landets fremste eksperter på skatt, mener utenlandstillegget fremstår som skjult lønn.

Én av dem er Guttorm Schjelderup, professor ved Norsk Handelshøyskole (NHH). Han mener diplomatene burde sende kvitteringer for utlegg. Og skatte av et eventuelt overskudd.

– Imidlertid krever ikke UD dokumentasjon for de faktiske levekostnadene. Mangelen på dokumentasjon gjør at det ikke er mulig å håndheve ordningen. Og i noen tilfeller vil levekostnadene være lavere enn i Norge. Dette fremstår som skjult lønn, sier Schjelderup.

Mange andre arbeidsgivere, inkludert Aftenposten, følger samme modell.

1,4 milliarder kroner i skattefri godtgjørelse

De siste fem årene har UD utbetalt 1,4 milliarder kroner i utenlandstillegg.

Hvert år får diplomater i snitt rundt 500.000 kroner skattefritt fordi de bor i utlandet.

Har de med seg ektefelle eller barn, får de mer.

La oss ta en kikk på hvordan dette kan se ut. Slik kan en vi har kalt Janne, tjene sin lønn som diplomat i utlandet:

Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt. Hun mener ordningen virker utdatert og moden for ny gjennomgang.

– Det er forståelig at folk som jobber for Norge i andre land får kompensasjon som tar høyde for ekstra kostnader. Men det er ikke like forståelig at det ikke betales skatt av det som er overskuddet, sier Aydar.

Hun støtter derfor skatteekspertenes dom om at overskudd av tillegget bør regnes som lønn og skattes av.

– En ny gjennomgang av utenlandstillegget trenger å få på plass et system som gjør det mulig å finne ut av om det er skattbar overskudd. For det ville vært fellesskapets midler.

Finansdepartementet åpner opp for å se nærmere på ordningen.

– Det kan være behov for å se på om størrelsen for de skattefrie utenlandstilleggene i stedet bør fastsettes av skattemyndighetene. Eller om praksis bør endres slik at skattemyndighetene kontrollerer om satsene gir overskudd til beskatning.

Det skriver statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finanansdepartementet i en epost.