«Han var jo bare en narkoman». Familier møtes med ufølsomhet og manglende støtte når deres kjære dør brått.

Tenk deg at du brått mister en i nærmeste familie. Ingen ringer deg. Ingen sender blomster. Det blir ingen minnestund. På butikken går naboen i bue rundt deg.

Døden gjør alle like, sies det. Men det gjelder ikke hvis døden skyldes rus, skal man tro nye forskningsresultater.

Etterlatte får ikke hjelpen de har krav på. Nær halvparten har opplevd nedsettende kommentarer. Mange føler seg stigmatisert av helsevesenet.

Kine (20) mistet sin mor i en overdose like før hun fylte seks år. Hun husker ikke mye, men hun husker dette: Fosterforeldrene som hentet henne, barnevernet, en gruppesamtale på Ahus med barn som også hadde mistet sin mor eller far. De fleste til sykdom eller i ulykker. Noen i selvmord. Og på mange måter er det likt, sier Kine. Dødsfallet er brått og dramatisk. Sorgen like stor.

– Men jeg tror ikke de er blitt mobbet for måten foreldrene deres døde på.