Disse står klare til å bistå deg i påsken

Aldri en påske uten at Røde Kors Hjelpekorps står parat til å hjelpe deg hvis uhellet skulle være ute, enten det er ved sjøen eller i fjellet. Sen påske betyr ikke nødvendigvis mindre skader, kanskje tvert imot.

Ikke alle tilbringer påsken til fjells. Derfor er Røde Kors også tilstedeværende langs kysten.
  • Arve Henriksen, redaktør i Hyttemagasinet
Røde Kors på scooter er et kjent syn når det er påske i fjellet.

– Påsken er for oss som en stor beredskapsøvelse. Da flytter vi beredskapen og mannskapene våre dit folk er. Det gjør vi resten av året også, på sommeren er vi mer på sjøen enn andre deler av året. Det sier Kjersti Løvik, landsrådsleder i Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Nasjonalt har de travle tider når det er påske, både til vanns og i fjellet.

Les også

Her er rådet fra luftens helter til hyttefolket

I 2018 behandlet hjelpekorpset 987 skader. Det var det høyeste skadetallet siden Røde Kors begynte å føre en oversikt for ti år siden. Av disse var 338 henteoppdrag, 26 søkeoppdrag og 12 oppdrag i forbindelse med skred. Siden den gang har påsken vært litt annerledes på grunn av pandemien. 2022 kan bli et tilnærmet normalår, tross sen påske.

Sen påske betyr likevel ikke nødvendigvis færre oppdrag for Røde Kors. Som regel er det flere som er ute ettersom været gjerne er bedre jo senere påsken er. Det betyr at det blir mer å gjøre for de 6200 medlemmene i Røde Kors Hjelpekorps.

Kjersti Løvik, landsrådsleder i Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Flere ute

– Sen påske betyr gjerne at det er flere som er ute, mye fordi været ofte er bedre. Det gir oss som regel mer å gjøre. Det er fortsatt vinter i fjellet, og med sen påske betyr at føret endrer seg. Det er mildt på dagen, men så fryser det til på ettermiddagene og natten. Det gir gjerne et skarpere føre, noe man må ha med i beregning før man legger ut på ski, sier Løvik.

Røde Kors sin viktigste oppgave er å rykke ut i fjellet for å bistå i forbindelse med skader av ulik art.

– De mest vanlige skadene i fjellet i påsken er gjerne bruddskader i ankel og håndledd eller skulder ut av ledd. Vi ser også hjerteinfarkt, uten at det nødvendigvis skyldes påsken. Det hjerteinfarktet ville ha kommet også hvis de hadde vært hjemme, sier hun.

Ofte samarbeider Røde Kors med luftambulansen hvis det dreier seg om ulykker av mer alvorlig art. I tillegg har Røde Kors en aktiv rolle i forbindelse med leteaksjoner.

Les også

Disse endringene trer i kraft fra nyttår

– Det viktigste er uansett at folk ringer 113, så er det opp til AMK-sentralen å vurdere hvem som skal rykke ut. Men vi samarbeider ofte med redningshelikoptrene, brann og politi og andre instanser, sier Løvik.

Skulle du oppleve en skade i fjellet, så bør du uansett være forberedt på at du må vente. Et hjerteinfarkt blir prioritert foran et benbrudd. Da gjelder det å være godt forberedt hvis du oppholder deg i fjellet, et godt stykke unna nærmeste hytte.

Mange av de 6200 medlemmene i Røde Kors Hjelpekorps står klare til å bidra i påsken.

Tenk igjennom turen

– Det er alltid lurt å tenke gjennom dette før du legger ut på tur, ha med ekstra klær, ekstra drikke, en vindsekk, utstyr som gjør at du kan ha det så komfortabelt som mulig mens du venter. Har du med deg førstehjelpsutstyr kan du kanskje også få lagt den brutte hånden i en fatle og kommet deg tilbake til hytta på egen hånd, sier Løvik.

– Hva er den største feilen folk gjør i fjellet?

– Mye av det vi rykker ut på kunne hatt et litt mindre skadeomfang hvis folk hadde pakket sekken med det utstyret som trengs for å kunne ta vare på seg selv i en periode, sier Løvik.

Hun er glad for at stadig flere hytteforeninger har gått til innkjøp av hjertestartere. Det gir en ekstra god beredskap i fjellet.

Hun råder også alle til å sette seg ekstra godt inn i fjellvettreglene, selv om dette er noe vi alle tror vi kan på rams.

– Det er litt som med de ti bud, vi vet de finnes, men vi tenker ikke alltid over hva de betyr. Vi oppfordrer også alle voksne til å snakke med barna om hva disse reglene betyr. Skulle det skje noe på hytta med mamma eller pappa eller bestemor, så kan det være lurt å ha snakket med tolvåringen om hvor man skal ringe for å få hjelp og hvor man befinner seg, sier Løvik.