Utvalgsleder om opptakssystemet: – Har klare svakheter

Årets opptak til høyere utdanning er klart. Nå diskuteres det om opptakssystemet bør endres og hvordan et nytt system bør se ut.

I Aftenposten mandag gikk tidligere forskning- og utdanningsminister Henrik Asheim ut mot opptakssystemet til høyere utdanning. Han mener blant annet at alderspoengene bør vurderes fjernet. Han er også positiv til at studiestedene kan ha egne opptaksprøver.

I fjor ble det satt ned et offentlig utvalg som nå jobber med å vurdere dagens opptakssystem. De skal legge frem en utredning innen 1. desember i år. Utvalgets leder, Marianne Aasen, mener dagens opptakssystem har flere svakheter.

– Det norske opptakssystemet er grunnleggende sett bra, men har noen klare svakheter, som man ser i årets opptak. Noen av de mest populære studiene har kunstig høye poenggrenser, sier hun.

Skrote alderspoeng, innføre opptaksprøver?

Aasen peker særlig på to problemer ved dagens system. Det første er alderspoengene og de øvrige tilleggspoengene man kan bruke når man søker seg til høyere utdanning.

– Man innførte alderspoeng ut fra en tanke om at mange gjør relevante ting etter videregående, som bør belønnes. De øvrige tilleggspoengene (for folkehøyskole, førstegangstjeneste og lignende, red.anm.) er blitt lagt til, uten at det er noen enhetlig tanke bak.

Det andre problemet er, ifølge Aasen, at opptakssystemet for de statlige universitetene og høyskoene i dag baserer seg på karaktersnitt og lite på andre ting, som opptaksprøver og intervjuer. Mange privatister tar opp fag for å komme inn på drømmestudiet.

– Fylkeskommunene bruker et sted mellom 400 og 500 millioner på privatistordningen hvert år. Det er også dyrt for privatistene, som betaler flere tusen i eksamensavgift.

– Holder ikke med 5 i snitt

Hun mener dagens opptakssystem også har samfunnsøkonomiske ulemper.

– Når man tar opp fag som privatist, skyver man på tidspunkter for når man kommer ut i yrkeslivet. Hvis du kunne begynt i stillingen når du er 25 i stedet for 30, ville du for eksempel fått flere pensjonspoeng. Det gagner også samfunnet om folk kommer tidlig ut i jobb.

– Er det ikke en egenverdi i å ha mulighet til å forbedre en karakter flere ganger?

– Jo, mange har kanskje valgt feil og var kanskje ikke modne nok på videregående. Men i dag har mange studier poenggrenser helt oppunder taket.

Hun sikter til studier som medisin, psykologi, ingeniørstudier og rettsvitenskap, som har mange søkere.

– På disse studiene holder det ikke med for eksempel litt over 5 i snitt. Man må ha et veldig høyt snitt og flere tilleggspoeng. Det kan være at en løsning med et godt karaktersnitt, sammen med en form for opptaksprøve, ville vært bedre. Det er noe av det vi ser på nå.

– Opptakssystemet gir også karakterpress på videregående

Utdanningsforbundet er landets største lærerorganisasjon innen videregående opplæring. I likhet med utvalgsleder Aasen mener de at dagens opptakssystem har noen ulemper.

– Vi mener at opptakssystemet påvirker videregående opplæring på en uheldig måte. Årsaken er at det fører til sterkt karakterjag som i verste fall kan fortrenge arbeidet med læring i fagene, sier nestlederen i Utdanningsforbundet, Hege Valås.

De ønsker et opptakssystem som i større grad enn i dag baserer seg på opptaksprøver.

– Men vi ønsker ikke at en opptaksprøve eller en standardisert test skal erstatte kvalifiseringen elevene får gjennom videregående opplæring. Det vil være et blindspor, sier hun.

Mener opptaksprøver er ressurskrevende

Kristin Vinje er administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

– Hva tenker du om at opptaksutvalget vurderer å endre reglene for alderspoeng og andre tilleggspoeng?

– Det høres interessant ut. Med dagens system må flere nå vente for å komme i gang. Det er viktig for oss i Nokut at studenter får slippe til tidlig.

– Hva mener dere om å innføre opptaksprøver i tillegg til karakterkrav for opptak til høyere utdanning?

– Det er jeg litt mer usikker på. Opptaksprøver er veldig ressurskrevende for institusjonene. Det som er positivt med opptaksprøver, er at alle får like muligheter til å teste seg. Man unngår ulikheter i ulike videregående skolers karaktersetting.