Barnevernsforsker: – Vi har ikke vært spesielt opptatt av de mest sårbare barna

Fortsatt finnes det ingen oversikt over de sykeste barna i barnevernet. – Vi har ikke vært spesielt opptatt av barn i sårbare situasjoner, innrømmer anerkjent barnevernsforsker.

Aftenposten har i lengre tid satt søkelys på noen av de mest utsatte barna i barnevernet.

Prosjektet Barna Norge har ikke bare avdekket det offentliges mangel på systematikk, data og forskning.

Det har også vist hvordan noen av de sykeste barna ender opp som kasteballer mellom ulike etater når de ikke kan bo hjemme lenger. Mange av dem blir bare sykere og sykere, har Aftenpostens saker avdekket.

– Vi har ikke vært spesielt opptatt av barn i sårbare situasjoner. Hverken politiske myndigheter eller vi forskere, sier professor ved Universitetet i Bergen, Marit Skivenes.

Den samme mangelen på oversikt møter ikke bare journalister. Den møter også det offentlige selv.

Et regjeringsutvalg ledet av fagdirektør i Helsetilsynet Erik Stene skal foreslå en rekke tiltak for de mest utsatte barnevernsbarna. Men utvalget fortviler: Det mangler fortsatt oversikt over hvem disse barna er, hva de lider av, og om de får den helsehjelpen de trenger.

Skivenes har i flere år forsket på barnevernsfeltet og forklarer:

– Vi mangler data og informasjon fra barna og deres erfaringer i barnevernet. Stort sett er ikke det tilgjengelig.

Får ikke snakke med barna selv

For det er ikke bare manglende interesse fra forskerne som er problemet.

Streng taushetsplikt på feltet står også i veien. Lovverket gjør at barna selv sjelden blir en del av forskningen. Aftenposten er blitt kontaktet av fortvilte forskere som står fast i sitt arbeid. Det offentlige har betalt dem for å granske situasjonen til noen av de mest sårbare barna, uten å få tak i barna selv.

– Som forsker er det tidkrevende og ofte vanskelig å få mulighet til å snakke direkte med barna. Dette er svært alvorlige saker med mennesker i veldig sårbare situasjoner, sier Skivenes.

I tillegg til omstendelige prosesser med å få på plass ulike tillatelser, er forskerne avhengige av at travle fagfolk i barnevernet videreformidler kontakt til barn og familier i en presset livssituasjon.

– Da er gjerne ikke henvendelser fra forskere det som fremstår mest relevant, sier professoren.

Les også

Døden i barnevernet

–Barn blir fratatt muligheten til å si noe

Skivenes ønsker seg tydeligere grenser på tvers av ulike sektorer, på hvordan barn kan og bør bli en del av forskning. Hun mener reglene for samtykke fra barn er både uklare og for strenge.

– Barn blir da fratatt muligheten til å si noe om sin egen situasjon fordi de ikke er samtykkekompetente. Taushetsplikten er ikke godt nok gjennomtenkt fra myndighetenes side. Barnevernet kan være usikre på hvor grensen går. Da er det lettere å være for forsiktig, sier UIB-forskeren.