Hvorfor sladder mediene bare venninnen til Sofie Steen Isachsen? Dette svarer Presse-Norge.

Sosiale medier renner over av innlegg som lurer på hvorfor norske medier identifiserer Sofie Steen Isachsen, men ikke kvinnen som står ved siden av på det omstridte bildet. Dette svarer mediene.

«Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», sto det i teksten under bildet som Sofie Steen Isachsen – bedre kjent som Sophie Elise – postet i en bildekarusell på Instagram, der hun har 581.000 følgere. Bildet ble slettet etter kort tid.

Men da hadde noen allerede tatt skjermbilde av det.

Bildet er av Isachsen selv og en annen influenser. Den andre kvinnen holder en liten pose med hvitt innhold.

Det har skapt reaksjoner. Det har også skapt reaksjoner at det bare er Isachsen som er identifisert.

Slik svarer norske medier på spørsmål om årsaken.

1. Hvorfor blir bare Sofie Steen Isachsen identifisert på bildet?

Aftenposten har publisert bildet for å skrive om Sofie Steen Isachsens forhold til NRK og klagestormen bildet har ført til der. Isachsen har en kontrakt med NRK om å lage en podcast.

– At den ene personen ikke blir identifisert, handler også om at bildet først ble publisert på en stor, offentlig konto som tilhører Sofie Steen Isachsen, sier Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten.

Hun understreker at ingen vet om bildet faktisk inneholder potensielle lovbrudd.

– Bildet viser at den anonymiserte personen holder en liten pose i hånden med hvitt pulver. Ved potensielle lovbrudd pålegges mediene å være ekstra forsiktige. Vi må være varsomme med hva vi publiserer, sier Strøm-Gundersen.
Foreløpig har heller ingen fått de to i tale.

– Til forskjell fra Sofie Steen Isachsen, som er identifisert, så har den andre personen på bildet så vidt vi vet ikke bidratt til spredning av bildet. Bildet er ikke publisert på hennes plattform, sier VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken.

2. Har noen utenfra pålagt norske medier å anonymisere?

På sosiale medier har det haglet med beskyldninger om at norske medier forsøker å beskytte folk i et mektig nettverk, og at de er blitt pålagt å anonymisere.

Dette avviser redaktører i norske medier kategorisk.

– Det kan jeg avkrefte 100 prosent. Det er gjort selvstendige redaksjonelle vurderinger ut fra presseetikkpresseetikkPresseetikk omhandler journalistenes etiske retningslinjer. I Norge brukes Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten som retningslinjer for presseetikk, og Pressens Faglige Utvalg behandler klager knyttet til denne. og praksis. Ja, som det alltid gjøres, sier Håndlykken.

Strøm-Gundersen sier:

– Dette er en vurdering vi selv har gjort. Det er bare vi som bestemmer hva som skal publiseres.

Reidun K. Nybø er generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun kjenner heller ikke til at noen i norske medier skal ha blitt presset til å anonymisere.

– Det vil være veldig overraskende og dypt problematisk hvis det hadde skjedd. Ingen fra utsiden skal kunne overstyre vurderinger som er gjort av redaktører.

3. Hvorfor sladdes bildet når det ligger åpent på sosiale medier?

– Jeg forstår at folk lurer på dette. Det beste vi kan gjøre, er å fortelle om disse vurderingene og forklare det som ligger bak avgjørelsene, sier Nybø til Aftenposten.

Hun sier det er den presseetiske vurderingen som er forskjellen på redaktørstyrte medier som Aftenposten og VG, og sosiale medier.

– I denne saken er vi jo avhengig av hva de to personene på bilder sier eller andre som står dem nær. Hvis vi få mer informasjon om bildet, vil vi gjøre nye vurderinger, sier Strøm-Gundersen i Aftenposten.

VG har ikke publisert bildet ennå, men har omtalt saken en rekke ganger uten å navngi andre enn Sofie Steen Isachsen.

– Det viser igjen at det er ulik praksis i mediene. Men den store forskjellen er at redaktørstyrte medier forvalter en presseetikk som det ikke tas hensyn til i sosiale medier, sier Tora Bakke Håndlykken.

4. Hvorfor brukte noen navn og bilde på den dømte i Tengs-saken og andre ikke? Følger dere ikke samme regelverk?

I Tengs-sakenTengs-sakenTengssaken handler om drapet på Birgitte Tengs i 1995. Saken er en av norgeshistoriens mest omtalte. En 52 år gammel mann ble i februar i år dømt til 17 års fengsel, men har anket dommen. Flere medier valgte å identifisere 52-åringen da han ble tiltalt, mens andre har valgt å ikke bruke navnet hans. valgte VG å navngi den drapsdømte da han ble tiltalt. Aftenposten valgte ikke å identifisere. Det «vanlige» er å navngi hvis saken er svært alvorlig eller har stor offentlig interesse eller etter at dommen har falt.

– Tengs-saken er helt spesiell. Alvorlig kriminalitet er ikke et privat anliggende. Vi mener offentligheten har et bredt informasjonsbehov ved de mest alvorlige lovbruddene, sier Tora Bakke Håndlykken i VG.

I saken om Sofie Steen Isachsen, som knapt kan sammenlignes med Tengs-saken etter VG-redaktørens mening, kan det også være klanderverdige forhold knyttet til bildet.

– Vi skal alltid være forsiktig med å knytte personers identitet til opplysninger som ikke er tilstrekkelig belyst. Men det finnes også argumenter for at saken ikke blir tilstrekkelig belyst når du ikke får vite om personene på bildet. Balanse i dekningen er riktig. Og vi utelukker ikke at bildet blir vist i sin helhet hvis vi får mer informasjon, sier Håndlykken.

Nybø sier dette om at forskjellige medier har forskjellige vurderinger om identifisering.

– Dette ligger i redaktørenes frihet. Vi har 800 medlemmer. Tenk hvor kjedelig det ville ha blitt hvis alle redaktørene hadde de samme vurderingene. I dette tilfellet er begge vurderingene innenfor presseetikkens regelverk. Aftenposten, som har valgt å anonymisere, har en lang tradisjon for å være mer varsom enn mange av de andre, sier Nybø i Redaktørforeningen.