Må spare inn 220 millioner: Snur på hver pille

Haukeland universitetssykehus går mot et budsjettavvik på 220 millioner kroner. Nå vurderes det blant annet om pasientene kan bytte til billigere medisiner.

Ansatte må spare penger. Pasienter må kanskje bytte medisiner

Administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, sier sykehuset nå snur alle steiner for å finne noe de kan spare inn på.

– Det er krevende. Vi er opptatt av å ta ansvar i en utfordrende situasjon for samfunnet rundt oss, og gjør det vi kan for å finne gode løsninger for å levere best mulige helsetjenester. Jeg sier ikke dette for å klage, men jeg mener samtidig det er viktig å få frem mulige konsekvenser for tilbudet til pasientene dersom rammene blir som bebudet, sier Hansen.

Som ved OUS skal varmen skrus ned på arealer der det ikke er pasientbehandling. Men det dekker langt nær opp de 50 millionene Haukeland må betale ekstra i strøm.

Av planlagte sparetiltak er blant annet:

  • Medikamenter byttes til billigere varianter
  • Medisiner som ikke er godkjent til bruk av Beslutningsforum vurderes på nytt
  • Bruk av off label, som er et samarbeid mellom sykehus og legemiddelindustrien
  • Sjekklister for nyansettelser og reiser

Har ikke råd til å kjøpe nytt utstyr

Sykehuset må også nøye vurdere om de har råd til å bytte ut medisinsk-teknisk utstyr.

– Det vil treffe oss tungt. Hvert år ber klinikkene om mer nytt utstyr enn vi har råd til. Til neste år vil vi i mindre grad kunne skaffe nytt utstyr. Det er urovekkende, for kompetente fagfolk trenger riktig og godt utstyr, sier Hansen.

Haukeland sykehus har allerede en dreining av pasientbehandlingen fra døgn til dag. Det betyr at pasientene blir behandlet poliklinisk, altså på dagtid, og ikke trenger innleggelse. Det åpner for å vurdere strukturelle grep, blant annet å endre på sengeposter.

I tillegg er det viktig med riktig medisinsk koding. Hver tilstand en pasient har får en egen kode. Denne koden fører igjen til en takst.

– Vi må sikre oss at vi for eksempel ikke har glemt å kode en bidiagnose, og går glipp av den taksten, sier Hansen.

– Innsparingene vil treffe oss tungt, sier administrerende direktør Eivind Hansen.

Ikke skjedd på 13 år

Det er første gang siden 2009 at Haukeland sykehus går mot et så stort økonomisk avvik.

– Hva skyldes dette?

– Det skyldes pandemien, vi behandlet færre pasienter. Samtidig var det høyt sykefravær. Det er slik at høy aktivitet, altså mange pasientbehandlinger øker inntektene.

I tillegg til lavere aktivitet har enkelte særavtaler og lønnsoppgjøret gitt sykehuset langt større utgifter enn forutsatt i statsbudsjettet for 2022.

Ved Haukeland sykehus har de styrket blant annet barne- og ungdomspsykiatrien med 30–40 millioner kroner.

– Dette stryker vi ikke. Det er et satsing vi tar med oss videre, sier direktøren.

Ifølge Eivind Hansen er ikke Haukeland universitetssykehus alene om situasjonen.

I fremtiden tror han befolkningen må belage seg på at sykehuset ikke lenger kan gjøre like mye av alt. For eksempel kan fysiske konsultasjoner erstattes av digitale.

– Skaper grobunn for private

Ståle Clementsen er leder i Overlegeforeningen. Han kjenner igjen beskrivelsen fra Haukeland, og sier det er alvorlig at økonomien er så presset etter stabil drift i 10–15 år.

– De begrensede tiltakene ledelsen har for å spare penger illustrerer også virkeligheten godt. Det skal ikke mye endringer til før inntektene svikter. I tillegg kommer ekstra utgifter knyttet til pandemien. Får ikke Haukeland dekket disse blir
det lite investeringsevne igjen.

Ståle Clementsen i legeforeningen.

Ståle Clementsen sier alle signalene om statsbudsjettet tyder på en redusert sykehussatsing.

– Det vil øke etterslepet vi har sett over mange år på vedlikehold, nye sykehusbygg og medisinsk-teknisk utstyr. Det vil også skape ytterligere grobunn for private aktører, sier han.

Gjelder alle sykehus

Overlegen sier den økonomiske situasjonen prege sykehus i hele landet, ikke bare på de store universitetssykehusene.

– De mindre sykehusene opplever også store budsjettavvik.

Han sier det ser ut som Helse Nord har det tyngst økonomisk.

– Det er vedtatt stopp i innleie av helsepersonell og vikarer. Det vil ramme pasientene. I verste fall må deler av eller hele sykehuset stenge.