Gravide «Sarah» turte ikke oppsøke lege. Papirløse gravide er redde for å be om helsehjelp.

Sarah holder hendene beskyttende foran sin runde mage. Hun er seks måneder på vei med en liten jente. Men fordi Sarah er papirløs, er hun ikke automatisk en del av svangerskapsomsorgen.

Nesten hver uke føder en papirløs kvinne et barn på norske sykehus. Nå viser en studie at kvinnene i liten grad oppsøker helsevesenet under graviditeten.

Det øker risikoen for at noe går galt med barnet.

«Jeg finnes ikke»

Sarah er fra Øst-Afrika. Hun har vært i Norge i mange år, men har ikke oppholdstillatelse. Hun har ikke personnummer og er ikke en del av det offentlige registeret i Norge.

– Jeg er ikke viktig og «finnes ikke» her, sier hun til Aftenposten. Hun sitter på en stol ved Helsesenteret for papirløse migranter sentralt i Oslo. Senteret har hemmelig adresse. Det drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

Sarah er ikke kvinnens egentlige navn. Aftenposten har valgt å anonymisere henne av hensyn til situasjonen hennes som papirløs.

34-åringen forstår norsk, men foretrekker å snakke på engelsk. Babyen i magen er ønsket, men svangerskapet er komplisert, og hun er engstelig.

Opprinnelig var det tvillinger der inne. Men det ene fosteret døde ca. ni uker ut i svangerskapet. Det visste ikke Sarah da. For hun gikk hos jordmor først lenge etter.

Den første timen hos jordmor ble satt opp først da hun var fem måneder på vei.

Virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse, Linnea Näsholm, er også til stede under intervjuet. Hun møter mange som Sarah.

Hastekeisersnitt og tidlig fødsel

At papirløse kvinner får helsehjelp sent, kan føre til hastekeisersnitt, for tidlig fødsel eller dødfødsel.

Annenhver papirløs gravid kvinne som oppsøkte helsehjelp i svangerskapet, kom for sent til å motta god nok svangerskapsomsorg.

Det viser en artikkel om papirløse gravide i Norge. Artikkelen er publisert i BMC Pregnancy and Childbirth.

Redd for å bli «angitt» til myndighetene

Virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter, Linnea Näsholm, er ikke overrasket over funnene.

– Det er mange grunner til at kvinnene venter for lenge. De kjenner ikke til sine rettigheter og vet ikke hvor de skal gå.

Näsholm møter gravide som er redde for å oppsøke helsevesenet fordi de frykter at de skal bli avvist, «meldt» til myndighetene, eller at de må betale med penger de ikke har.

Manglende oppfølging kan øke risiko for dødfødsel

God oppfølging av mor og barn under svangerskapet er viktig. Det reduserer risikoen for at noe skal gå galt under svangerskapet eller under fødselen.

Studien indikerer at mangel på omsorg og oppfølging under svangerskapet for papirløse kvinner førte til høy risiko for at noe skal gå galt. Også etter fødselen.

Hvert tiende barn ble født for tidlig

Frode Eick er førsteforfatter av studien. Han er stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Universitetet i Oslo (UiO).

– For de papirløse kvinnene endte 10 av 1000 fødsler i dødfødsel. 10 av 100 barn ble for tidlig født, forteller Eick.

Det betyr at forekomsten for dødelighet hos barnet hos papirløse gravide er dobbelt så høy, selv om tallene er små.

Cirka 1 av 5 av de papirløse kvinnene måtte ta hastekeisersnitt under fødselen.

For norske kvinner er fødselstallene henholdsvis 3 dødfødsler pr. 1000 fødte barn og 5,6 prosent for tidlig fødte barn.

Forskerne vet ikke årsakene til den store forskjellen. De papirløse kvinnene var generelt friske, de var normalvektige og i ung alder.

– Vi fant ikke noe ved mors helsetilstand som kan forklare grunnen til så mange dødfødsler eller for tidlig fødte.

– Vet dere hvorfor de oppsøker helsevesenet så sent?

– Tidligere studier har vist til at papirløse kvinner frykter å oppsøke helsevesenet. De vet ikke hvor de kan få hjelp, svarer Eick.

Sarah og hennes norske samboer har en sønn på tre år fra før. Også det svangerskapet var komplisert, og hun måtte følges opp med tette kontroller.

Og det var de ansatte ved Helsesenteret som satte henne i kontakt med helsestasjonen og sykehusene.

– Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De redder mange liv, sier hun.

Men senteret sørger også for praktisk hjelp. Fordi Sarah ikke er en del av trygdesystemet, får hun med seg en faktura hver gang hun er på kontroll på sykehuset. Til sammen er det blitt mange tusen kroner. Penger Sarah ikke har.

Nå leverer hun alle fakturaene til Helsesenteret. De sender dem tilbake til sykehuset og viser til paragraf 5–3 i Spesialisthelsetjenesteloven.

Den sier at kvinner som Sarah har rett til behandling, selv om de ikke kan betale. «Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av helseinstitusjon eller tjenesteyterne».

Kvinnene kom fra 73 land

Forskerne har ikke snakket med kvinnene, men de har fulgt sporene deres ved å gå gjennom de medisinske journalene ved de to frivillige helsesentrene i Oslo og Bergen. Så har de forsøkt å finne de samme kvinnene i svangerskapsjournalene ved tre sykehus i Oslo og Bergen.

De 500 kvinnene kommer fra 73 ulike land, de aller fleste fra Romania, Somalia og Mongolia. Kvinnene har oppgitt at de har fått avslag på asylog ikke er registrert i Norge. De har heller ikke fått familiegjenforening.

De har bodd i Norge et drøyt år. 12 prosent var gravide før de kom til Norge. Forskerne vet ikke om noen av de som var gravide, kom til Norge for å føde.

Første studie om gravide papirløse i Norge

Norge har forpliktet seg til å redusere sykdom og dødelighet blant mødre og nyfødte gjennom internasjonale avtaler. Det betyr at alle kvinner har rett til å få fødselshjelp i Norge.

I studien fant Eick ut at helsesentrene, som er drevet av frivillige, ofte loste gravide inn i de offentlige helsetjenestene.

– Av alle gravide som henvendte seg til helsesentrene, ble omtrent tre av ti henvist til provosert abort, forteller han.

Studien er en del av Eicks doktorgradsprosjekt ved UiO. Prosjektet er finansiert av DAM-stiftelsen gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening.

Studien er den første som ser på svangerskapsutfall hos gravide papirløse kvinner i Norge.

– Vi har ikke undersøkt om det er en årsak- og virkningssammenheng mellom utilstrekkelig omsorg og utfallene vi fant i studien, men har sett på svangerskapsutfall generelt blant papirløse, gravide kvinner i Norge, forteller Eick.