Klimaet krever kutt. Nordmenn vil gi mer gass

Klimamålene krever kraftige kutt i olje- og gassproduksjonen. Men folkemeningen går motsatt vei. Forsker gir Putin og flinke politikere mye av skylden og æren.

Figurene viser det med all tydelighet:

Verden planlegger å produsere langt mer olje og gass enn det kloden tåler.

Selv når landenes klimaløfter til FN tas med i regnskapet, øker gapet mellom klimamål og planer fremover. Det viser Production Gap Report, som er laget av internasjonale forskere med Stockholm Environment Institute og FN i spissen.

Bare se litt nøyere på de to grafene over.

• De røde linjene viser landenes planer for henholdsvis gass- og oljeproduksjon.
• Den gule viser hvordan produksjonen vil utvikle seg med klimaløftene de har gitt FN.
• Det grønne feltet viser hvor mye produksjon det er plass til hvis vi skal nå 2-gradersmålet
• det rosa hvor mye det er plass til hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Skyhøye priser gjorde at Norge hadde rekordhøye inntekter olje- og gasseksport i fjor. Samtidig må produksjonen av olje og gass kuttes drastisk i årene fremover dersom klimamålene skal være innenfor rekkevidde.

Hvor villige er egentlig nordmenn til å gjøre det?

Ikke særlig, viser en undersøkelse fra Cicero senter for klimaforskning. Tidligere mente rundt hver tredje nordmann at Norge burde produsere mer gass. Under én av fem var motstander av å øke produksjonen.

Etter at Russland invaderte Ukraina, har andelen som ønsker å øke gassproduksjonen skutt i været:

– Det er ganske klart at det skyldes det økte behovet i EU for å importere olje og gass fra andre land enn Russland, sier seniorforsker Håkon Sælen ved Cicero, som sammen med kollega Marianne Aasen står bak undersøkelsen.

– Vi har ikke spurt direkte hvorfor folk endrer mening, men det er en ganske åpenbar endring i kontekst, legger han til.

Så Europa trenger mer gass. Men hva med oljeproduksjonen? Den er vi litt mer villige til å kutte. Men også her går trenden gal vei i forhold til klimamålene: Litt færre mener det er riktig å kutte. Og litt flere mener det er galt.

Dessuten er spørsmålet blitt mer polarisert:

Flere er enige. Flere er uenige. Færre er nøytrale.

– Det kan skyldes at spørsmålet er tydeligere koblet til klimadebatten. Tidligere ble oljepolitikken sett på som noe adskilt fra klima. Vi har fått en sterkere politisering, og flere har tatt stilling, sier Sælen.

Undersøkelsen viser at langt flere menn enn kvinner er negative til å kutte oljeproduksjonen.

De unge er mest positive til kutt, mens de eldre i stor grad er skeptiske:

– Det er et stort gap mellom det landene planlegger av olje- og gassproduksjon, og det det er plass til om vi skal nå klimamålene. I hvilken grad tror du folk er klar over dette?

– Det er et godt spørsmål. Slike analyser er kommet i løpet av årene vi har samlet data, så en skulle tro at flere og flere er blitt klar over gapet. Likevel ser vi at holdningene går i motsatt retning, sier Sælen.

Flinke politikere = økt motstand?

Han mener flere forhold legger til rette for at nordmenn kunne være positive til et slikt klimatiltak. Vi har små sosiale forskjeller, høy levestandard, og verdens største pensjonsfond.

– Hvorfor tror du likevel nordmenn ikke er mer villige til å kutte?

– Jeg tror en årsak er at man forvalter inntektene fra sektoren på en bedre måte enn i mange andre land. Det at man har brukt olje- og gassinntektene til å finansiere velferdsstaten og en god økonomisk politikk tror jeg gjør at det er sterkere motstand mot å redusere, sier han.

Han tror dette argumentet står sterkere i Norge enn i lavinntektsland der ressursene som regel er dårligere forvaltet og kommer færre til gode.

Ja, nei eller tja?

Et annet spørsmål er hvor mye folk tror det hjelper om Norge kutter i olje- og gassproduksjonen. Det er liten tvil om at et globalt kutt vil ha positiv effekt. Men hvor mye hjelper det om Norge kutter alene? Her har ulike fagmiljøer kommet til ulike konklusjoner.

I fjor konkluderte en rapport fra analyseselskapet Rystad med at kutt i produksjonen på norsk sokkel vil ha liten klimaeffekt globalt. Dersom Norge tvert imot øker gassproduksjonen, kan det gi utslippskutt, slår rapporten fast. Forklaringen er blant annet at gassen vil erstatte kull.

Rapporten ble laget på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Den er blitt slaktet av miljøbevegelsen som et bestillingsverk.

De bestilte en motrapport fra Vista analyse. Den landet på motsatt konklusjon: Økt norsk olje- og gassproduksjon fører til økte, ikke reduserte globale utslipp.