Norge

Bølgekraft fra Fred. Olsen

Fred. Olsen vil alt neste år bygge et bølgekraftverk ved Karmøy. I skjul har han utviklet ny teknologi for bølgekraft på plattform. Nå spår han at dette kan bli ny storindustri for Norge.

  • Forf> (foto)
  • <forf>alf Ole Ask <

Garantert. — Egentlig skulle vi holdt dette hemmelig lenger, men det er ikke mulig, vet du. Vi kan ikke slepe denne rundt i fjorden her uten å fortelle hva det er. Skipsreder Fred. Olsen peker på nydøpte "Buldra." Det er en liten "oljeplattform" bygget i glassfiber. Men den skal ikke bore etter olje eller gass. Derimot skal den produsere elektrisitet av bølgekraft.I går kunne Fred. Olsen legge frem sin egen idé, som han spår kan bli en ny storindustri for Norge. Forskningsplattformen "Buldra" er en tredjedel av en ordentlig plattform, og den ble i går døpt av olje- og energiminister Thorhild Widvey. Navnet "Buldra" har tradisjoner i Fred. Olsens rederi, uten at rederen ville si mer om det.

Badeball-teknologi

Enkelt fortalt vil det inne i plattformen være en rekke baller eller plastegg. Disse beveges opp og ned av bølgene, og energien her omdannes til elektrisitet. Mellom 10 og 20 millioner kroner har det kostet å utvikle dette, og det er Fred. Olsen som har hatt ideen, vært drivkraften og finansiert. Disse plattformene kan plasseres ute til sjøs og på ulike havdyp. Allerede neste år er det meningen å bygge den første kommersielle plattformen utenfor Karmøy. At det også er statsrådens fødested er tilfeldig, bedyret herrene som presenterte plattformen.- Danskene har laget stor industri av vindkraften. 20 000 mennesker er sysselsatt i den industrien i Danmark. Bølgekraft er mer stabil enn vindkraft, men mindre stabil enn vannkraft. Vi har en lang isfri kyst og kan derfor produsere mye bølgekraft, understreket Olsen i går.I bakgrunnen sto Bellona-leder Frederic Hauge og nikket. - Dette er et meget spennende prosjekt. Jeg er stolt av å ha samarbeidet med en fyr som Fred. Olsen, sier han.

Bygge stort

Søknaden til NVE om å få bygge det første kommersielle verket er sendt. Målet er å ha den første plattformen på plass utenfor Karmøy i løpet av 2005. I perioden frem til 2007 skal den få selskap med tre til. Tore Gulli, som er en prosjektleder, sammenligner samlingen av plattformer med vindkraftparker. - Vi bygger disse plattformene i plastbehandlet glassfiber. Det gjør prisen for dem lavere og byggingen enklere enn om det skal være i stål. Vi antar at de fire plattformene som vi i perioden 2005 til 2007 skal ha på plass utenfor Karmøy, vil koste 30 millioner kroner hver. Dette er enklere og billigere enn stål, sier han.Men det finnes utfordringer. Målet er å levere strøm til 22 øre kilowattimen, men dit er det et stykke. Testplattformen vil vise hvor langt de er fra målet. I tillegg ligger det en betydelig utfordring i å få kraften fra plattformen og til land. Olsen er opptatt av at staten må bruke mer penger til bølgekraftforskning. To milliarder er avsatt til gasskraftforskning. Byggingen av de fire plattformene utenfor Karmøy er lovet 30 millioner fra den statlige stiftelsen Enova. Men det er ikke nok om Norge skal bli en bølgekraftnasjon.- Det er klart at det vil være riktig av myndighetene å vurdere en økt støtte til denne forskningen, sa statsråden diplomatisk i går.- Det er en bakside på denne medaljen også, sier Olsen plutselig midt i vyene om en ny industri.- Hva er det?- Jo, Vi behøver ikke å jobbe mer. Oljen har jo gjort oss litt late. Det var mer "guts" før, det husker jeg, sier han og ser på båndspilleren min og utbryter: - Nei, du må slå av den der nå. Jeg vil ikke si mer om dette.

&lt;b&gt;Bakmann og gudmor. &lt;/b&gt;Fred. Olsen har hatt ideen til denne type bølgekraftverk og i går døpte olje- og energiminister Thorhild Widvey forskningsplattformen som skal utvikle teknologien. Det skjedde i Brevik. Foto: OLAV OLSEN

&lt;b&gt;Enkel teknologi. &lt;/b&gt;På tre måneder ble forskningsplattformen bygget. Bølgene setter de røde &quot;eggene&quot; i bevegelse og energien omdannes til elektrisitet. Foto: OLAV OLSEN

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Norge kan halvere klimautslipp med flere vindmøller

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

  3. KULTUR
    Publisert:

    Syntetisk e-diesel kan gi flyturer med god samvittighet i fremtiden

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Vi kan gå glipp av et nytt industrieventyr

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    De 67 vindmøllene er høyere enn Oslo Plaza. De nye blir dobbelt så store.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Norske selskaper bygger enorme havvindparker i utlandet. Men i Norge skjer det lite.