Norge

Mandag oppsummert: Virker tiltakene våre?

Dette er mandagens viktigste koronanyheter.

Næringslivet sliter, og finansministeren kommer med store krisepakker. Samtidig viser en rapport at Kina kunne stanset pandemien. Her er det viktigste du trenger å vite i dag.
  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Det er starten på en ny uke med koronakrise. Krisepakkene blir dyrere. Rundt oss ser vi at Italia, Spania og USA rammes hardt. Samtidig har forskerne bak rapporten som forandret Norge, moderert seg kraftig.

Her er det viktigste du trenger å vite nå:

1. Virker tiltakene? Disse tallene tyder på det

Ferske tall kan tyde på at de norske tiltakene har hatt effekt. Antall nye bekreftet smittede går ned, mens det kun er en svak vekst i sykehusinnleggelser.

Det melder Helse Vest, som har hatt færre innleggelser i slutten av mars enn det utviklingen i perioden før skulle tilsi.

– Enn så lenge har vi klart å flate kurven, sier fungerende administrerende direktør i Helse Vest RHF, Ivar Eriksen.

Også grafen som viser innleggelser nasjonalt er blitt noe flatere de siste dagene:

Les mer i denne saken:

Les også

Færre nye smittede og lav vekst i sykehusinnleggelser: Her er tallene som tyder på at tiltakene mot korona virker

Fredag la regjeringen frem en krisepakke for næringslivet på 137 milliarder kroner. Mandag var tallet 60 milliarder høyere.

2. Dyre krisepakker

Tiltakene og krisepakkene for å redde næringslivet blir dyrere og dyrere.

Fredag la finansminister Jan Tore Sanner frem en krisepakke der kostnadene ble beregnet til 137 milliarder kroner. Mandag formiddagen var prisen økt med 60 millarder kroner.

Sanner forklarer det nye beløpet med at enkelte tiltak ikke var kostnadsberegnet og derfor inkludert i summene som ble nevnt fredag.

Anslagene er basert på at krisen varer i to måneder, og at økonomien deretter vender tilbake til normalt nivå.

Du kan lese mer om prishoppet i saken under.

Les også

Krisetiltakene mot korona er blitt 60 milliarder kroner dyrere i løpet av helgen

3. Ahus jobber for å øke respiratorkapasiteten

Samtidig er det pasienter som må tas vare på. Søndag var 317 personer innlagt på norske sykehus med covid-19, og 94 av disse var intensivpasienter. På Ahus i Lørenskog jobber de med å øke respiratorkapasiteten.

Mandag var 24 pasienter innlagt på sykehuset med 27 intensivplasser. For å øke kapasiteten, er sykehuset i kontakt med Helse Sør-Øst:

– Ahus har en plan for oppbygging til 65 intensivplasser, inkludert bemanning, areal, respiratorer og annen mekanisk pustehjelp. Vi har kapasitet til å dekke dagens behov og den planlagte oppbyggingen, bekrefter pressesjef Geir Boye Lindhjem overfor Aftenposten.

I Wuhan, der koronaviruset først ble oppdaget, ble hele byen satt i isolasjon 23. januar.

4. Kinas regjering kunne stanset pandemien

Den kinesiske regjeringen kunne unngått en pandemi dersom den hadde reagert tre uker tidligere, viser en ny rapport. For myndighetene fikk beskjed om viruset på slutten av desember 2019, men omfattende tiltak ble ikke satt i gang før slutten av januar.

I mellomtiden hadde syv millioner mennesker reist ut av Wuhan, mange av dem for å feire kinesisk nyttår i andre deler av landet. Tusenvis av dem tok med seg viruset på veien.

Hadde kinesiske myndigheter reagert en uke tidligere, ville antallet smittede i Kina blitt redusert med 66 prosent.

Det kan du lese mer om her:

Les også

Kina lot viruset spre seg ukontrollert i flere uker. Ny rapport viser de dramatiske konsekvensene.

Mange amerikanske studenter har flokket til Florida for «spring break» til tross for at myndighetene har frarådet ansamlinger av folk. Bildet ble tatt på Miami Beach 17. mars.

5. Helomvending i USA

Fredag ble USA landet med flest smittede i verden. I skrivende stund er over 140.000 smittet i landet, ifølge tall fra Johns Hopkins University.

Etter at de dramatiske tallene begynte å komme, la president Donald Trump om taktikken. I helgen snakket han om å gjenåpne landet etter påske. Søndag forlot han det standpunktet.

Nå vil han holde landet stengt til 30. april og advarer om at landets høyeste korona-dødsrate kan komme om to uker.

I saken under kan du lese fem grunner til at USA er så hardt rammet.

NB! Den ble først publisert lørdag, og inneholder noen utdaterte tall.

Les også

Mens Trump snakker om å gjenåpne landet, skyter koronatallene i været. Her er fem grunner til at USA er så hardt rammet.

Denne grafen viser anslått døde hvis man ikke gjorde som forskerne ved Imperial College anbefalte. Nå er tallet nedjustert.

6. Sjokkerende rapport nedjusteres

Norge og mange andre land har basert de omfattende tiltakene sine på en oppsiktsvekkende rapport fra det anerkjente Imperial College i London.

De anbefalte taktikker som skulle stanse viruset, ikke bremse det. Forskerne konkluderte med at 250.000 briter kunne dø med statsminister Boris Johnsons «bremse»-strategi.

Da innførte Johnson raskt tiltak som nærmest har lagt landet i dvale. Regjeringen og Helsedirektoratet endret strategi fra «brems» til «stopp» og innførte strengere tiltak enn det Folkehelseinstituttet anbefalte. I forrige uke kom en ny rapport fra de samme forskerne.

Nå anslår de at pandemien vil kreve maksimalt 20.000 liv i Storbritannia.

Hvorfor kan du lese i saken under:

Les også

  1. Da forskerne sa 250.000 briter kunne dø, fikk politikerne sjokk. Nå er tallet nedjustert til 20.000.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. USA
  4. Helse Vest
  5. Respirator
  6. Folkehelseinstituttet