Norge

SBB: Så mye koster det samfunnet at skolene er stengt

Barn og unge som stenges ute fra undervisning og høyere utdanning. Foreldres produksjonstap. Dette koster samfunnet til sammen 1,7 mrd. kroner daglig, mener SSB.

Når barn er hjemme fra skolen, koster det samfunnet store summer, rapporterer tre forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Tore Meek, NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Prisen for barns læringstap og foreldres fravær i jobb er skyhøy, ifølge tre forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Barns læringstap favner tap fra barnehage til universitetsutdanning.

I en rapport heter det at «barnas læringstap, kombinert med foreldrenes produksjonstap, estimeres til å koste samfunnet om lag 1,7 milliarder kroner per skoledag».

Men ifølge SSB er prisen sannsynligvis høyere.

Åpner igjen for barnehagebarn og småskolen

Dersom alle barnehager og skoler hadde blitt stengt ut skoleåret, kunne totalkostnadene kommet opp i hele 77,7 mrd. kroner.

Så mye blir det ikke i og med at barnehager åpnes fra 20. april og 1.–4. trinn åpnes fra 27. april.

De tre forskerne, Martin E. Andresen, Simon S. Bensnes og Sturla A. Løkken, følger utdanningssektoren til daglig.

– Selv med svært forsiktige antagelser om verdien av læring blir kostnadene av å stenge skoler veldig store, sier forsker Martin E. Andresen.

Men skolestengingen har også andre konsekvenser.

Dette er rapporten: «Hva koster det å stenge utdanningssektoren? Beregning av kostnader av smitteverntiltak mot COVID-19 for humankapital, studieprogresjon og produktivitet»

Dette er de viktigste årsakene til prisen

Rapporten lister opp følgende sentrale grunner til at kostnadene blir så høye:

  • Skolestenging fører til redusert læring/humankapital for barnehagebarn og elever til og med videregående opplæring.
  • Redusert læring fører til lavere produktivitet og lønn senere i livet. Et forenklet anslag tilsier at livsløpsinntektene for hver elev faller med om lag 1700 kroner per skoledag med vedvarende tiltak for barnehage og grunnskole og rundt halvparten av dette for elever i videregående skole.
  • Samlet sett gir dette kostnader på 1,4 milliarder kroner pr. dag.
  • Foreldre som må være hjemme med barn som en konsekvens av tiltakene, vil trolig få redusert produktivitet som følge av at noe av arbeidstiden går med til barnepass. Med konservative antagelser kommer forskerne frem til at reduksjonen i produktivitet beløper seg til 234 millioner kroner pr. dag.
  • I høyere utdanning antar forskerne at et lite mindretall av studentene får forsinket progresjon og dermed kommer senere ut i arbeidslivet.
  • Kostnadene av forsinkelser i høyere utdanning blir estimert til 2,2 milliarder for hele vårsemesteret.

En tidligere utgave av samme analyse ble benyttet som et innspill til ekspertutvalget som skulle analysere de samfunnsøkonomiske kostnadene av smitteverntiltakene knyttet til covid-19 epidemien.

Spørsmål og rapportens svakheter

Forskerne selv understreker at analysen har betydelige svakheter. De peker på flere forhold som de tror at aldri vil bli kjent, som for eksempel hvilke arbeidstagere som har mulighet til å jobbe hjemmefra og hvor effektiv fjernundervisning er på ulike alderstrinn eller på tvers av skoler.

Forskerne har ikke kunnet identifisere akkurat hvilke individer som er blitt permittert eller har mistet jobben. Derfor bygger analysen på en rekke antagelser.

Forskerne sier selv at de har vært forsiktige i sine anslag over utgifter, og at de reelle utgiftene er høyere enn 1,7 mrd. kroner pr. dag med stengte skoler.

Gutter svakere under forberedelser til eksamen

Ett viktig poenge for forskerne har vært at elever på videregående skole har spesielt stort utbytte av ukene der de forbereder seg til eksamen.

En studie de viser til, forteller at det her er stor forskjell mellom kjønnene. I motsetning til jenter klarer gutter «i relativt liten grad» å tilegne seg ny kunnskap i løpet av denne perioden, som preges av stor grad av egenlæring.

Dette kan bety av gutter i større grad enn jenter blir preget av
skolestenging.

Slik svarer kunnskapsdepartementet

– Det er bra at SSB har gjennomført denne analysen. Vi trenger kunnskap om de antatte økonomiske konsekvensene av smittevernstiltakene i vår sektor. Vi har vært klar over at smittetiltakene i utdanningssektoren vil gi negative samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet.

Hun bekrefter at slike beregninger også var en del av rapporten fra Holdenutvalget som de mottok før påske.

– Når regjeringen likevel valgte å midlertidig stenge utdanningsinstitusjonene, var det som kjent for å begrense smittespredningen og unngå både helsemessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av covid-19. De gunstige effektene av skolestengning er høyere desto mer smittsomt og desto mer dødelig et virus er, sier Johansen.

– Disse gunstige effektene av stengningen må hele tiden veies opp mot negative samfunnsøkonomiske konsekvenser i den videre vurderingen og på veien mot en «normalisering» av samfunnet. Når vi nå går i gang med gradvis og kontrollert gjenåpning av barnehager og skoler, skjer det som følge av at vi har vurdert barnehagebarnas og skoleelevenes tap av læring og sosialt miljø mot den kunnskapen vi har nå om barn og koronasmitte, sier hun.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset