Norge

Overgangsalderen bedre enn sitt rykte

Norske forskere har fulgt 2300 norske kvinner i ti år for å se hvordan overgangsalderen påvirket dem. Og svaret er at norske kvinner har mindre plager enn forventet, og er friskere enn medsøstre i USA og Australia.

- Friske damer i sin beste alder, sier forskningen om norske kvinner i overgangsalderen! Mette Wettestad, Berit Vigsnæs, Berit Larsen, Marianne Araldsen, Tone Hjemdal og Mette Gulsrud er helt enig. De fleste har knapt hatt plager.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Forskere ved Allmennmedisinsk Forskningenhet, Universitetet i Oslo har sett på hvordan kvinner har det i overgangsalderen, og fått overraskende resultater. De fant ikke at flertallet var preget av hetetokter og hormonelle plager slik de trodde. At kvinner i overgangsalderen er mer krakilske og oppfarende enn andre er tilbakevist i andre studier.

Mindre plager enn i USA

— Sammenlignet med internasjonale studier, ser det ut til at norske kvinner i gjennomsnitt har mindre plager enn kvinner i f.eks. USA eller Australia, og i forhold til det vi hadde forventet, sier førsteforfatter Bjørn Gjelsvik.

Studien er nettopp publisert og den viser at bare ca. hver tredje norske kvinne opplever daglige hetetokter i løpet av overgangsalderen, mens tilsvarende tall fra studier fra bl.a. USA, Australia og en del europeiske land har vist en slik forekomst blant halvparten av kvinnene, i noen studier opptil 65 %.

30 prosent uten plager

En kvikk venninnegjeng i femtiårene fra Bærum bekrefter funnene. Bare en av dem har slitt mye med hetetokter, de andre, som enten er utenfor, på vei inn, eller i overgangsalderen, har ikke merket stort. Latteren sitter løst over tema der de møttes på Kadettangen like før jul.

— Det er da ikke noe vanskelig og snakke om. En sommerbris eller dyvåt svette, damer i femtiårene er like kvikke og opplagte, kanskje på en annen måte, enn de som er 20, konkluderer damene. Enkelte av dem har hatt så lite plager at de faktisk ikke er helt klar over at overgangsalderen er over.

Tørr skjede

For symptomet ”tørr/sår skjede” var forekomsten lav. Andelen som var mye eller en god del plaget av dette steg fra 2 til 10 % fra den yngste til den eldste aldersgruppen.

Røyking var forbundet med økt forekomst av daglige hetetokter. Også kvinner med kort utdanning hadde høyere odds for å rapportere daglige hetetokter sammenlignet med kvinner med universitetsutdanning.

Bjørn Gjelsvik sier at tallene viser at kvinnenes plager i form av hetetokter og svetteanfall under og etter overgangsalderen kanskje har vært overvurdert, og at norske kvinner i denne aldersgruppen gjennomgående er friske og en svært stor andel oppgir at de har god eller veldig god helse.

Øker salg av østrogen

— De som har mest plager, oppgir god helse i noe mindre grad enn de andre, men forskjellen er liten. Mange av de tidligere studiene av plager i overgangsalderen har vært finansiert av legemiddelindustrien, der et underliggende motiv har vært å promotere salg av hormonpreparater.

Han forteller at studier som viser høy forekomst av plager ofte ender opp med argumentasjon om å behandle kvinnene.

Bjørn Gjeldsvik presiserer imidlertid at 30 prosent av kvinnene sliter med mye plager, ofte lenge.

Mette Gulsrud er en av dem som har vært plaget, over flere år.

— Jeg har valgt å ikke bruke noe mot overgangsalderen enda, men det blir verre og verre med hetetokter. Særlig når jeg er i sosiale lag, da kan jeg ha inntil 25 tokter, det renner, og hodet er verst. forteller hun.

Ingen av Bærums-damene vi møtte på tur røyker. Undersøkelsen til Gjelsvik viser at kvinner som røyker daglig hadde større sjanse for å komme tidligere i overgangsalderen, gjennomsnittlig ca. ett år før de som var ikke-røykere. De hadde også noe mer symptomer enn sine ikke-røykende medsøstre.

— Vi fant ingen sammenheng mellom symptomer og overvekt og heller ikke mellom antall barn man hadde født, eller alder ved første menstruasjon.

Mette Gulsrud opplever at det hjelper å trene, hva sier undersøkelsen om det?

— Antagelig ikke. Det var ikke sammenheng mellom grad av fysisk trening ved oppstart av studien (før menopause) og symptomer under menopausen. Vi fant at de som trente mye i løpet av studieperioden (mer enn 3 timer hard fysisk aktivitet pr. uke) hadde mer hetetokter enn de som ikke trente. Vi tolker dette slik at en del av de som har mye plager også trener mye – kanskje fordi de har lest at trening hjelper mot disse helseplagene. Dette er undersøkt i en intervensjonsstudie fra England, og der man fant en liten, ikke signifant effekt av trening.

– Stemmer med erfaringene

Gynekolog Unni Kirste er glad for at det er norsk forskning på overgangsalderen, og hun kjenner igjen funnene.

— En tommelfingerregel når det gjelder hetetokter har i alle år vært at 1/3 ikke har problemer, 1/3 har problemer de søker/trenger hjelp for (kanskje bare ca. 10 prosent store og langvarige problemer) og den siste 1/3 delen har hetetokter de lever greit med. Med andre ord så bekrefter studien det vi har trodd, sier Kirste.

Hun presiserer at det er andre problemer hos kvinner i den livsperioden som av og til lindres med østrogenbehandling og derfor relateres til menopause.

— For eksempel muskelsmerter, søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsessvikt, men slike plager kan også ha en rekke andre årsaker – det forekommer jo tross alt andre endringer i livssituasjoner og fysiske hendelser hos mennesker i 50 årene.

Unni Kirste satt mange år i styret i Norsk gynekologiforening, og forteller at da man for noen år siden så et stort oppsving i bruk av erstatningshormoner var det med tanke på å hindre/utsette benskjørhet og hjerte-/karsykdommer.

— Nå vet vi at det siste er en tvilsom indikasjon, man kan i alle fall ikke oppnå slik beskyttelse med kombinasjonspreparater, og når det gjelder benskjørheten finnes det også andre metoder – i alle fall for kvinner som kommer i menopause i normal alder.

Meninger: Stemmer forskningen med dine erfaringer? - delta i debatten nedenfor.

Les mer om

  1. Helse