Norge

Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge

Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke.

En inaktiv mikroskop-prøve av Candida auris-soppinfeksjonen holdes opp av en amerikansk smittevernekspert. Soppen er ikke bare et kommende problem i Europa, men også i USA. Foto: Melissa Golden, The New York Times, NTB Scanpix

  • Åshild Breian

Norge er ikke spart for tilfeller av soppinfeksjonen, som ble påvist i Europa i fjor og som det ikke finnes en kur for.

Faktisk ble det første tilfellet av gjærsoppen Candida auris påvist allerede i 2016 på et sykehus i Skien. Det andre tilfellet ble konstatert på et sykehus i Oslo i fjor.

Så langt man vet, er dette to enkelttilfeller. Men sannheten er at legene ikke har total oversikt over det som omtales som en «superinfeksjon».

– Hittil har det ikke vært meldeplikt for soppen Candida auris. Derfor kan det ha vært tilfeller vi ikke vet om, sier smittevernoverlege Egil Lingaas ved avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus.

Les også

BAKGRUNN: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa

Alle i isolat

Foreløpig har pasientene som er smittet, blitt syke etter reiser i utlandet. I de to påviste tilfellene i Norge hadde pasienten vært henholdsvis i Afrika og i India.

Fordi det bare er snakk om to tilfeller, er det av personvernhensyn ikke offentlig kjent hvordan det gikk med pasientene. Det som er sikkert, er at ingen andre ble syke i etterkant.

Alle pasienter som kommer fra utlandet, blir automatisk isolert på norske sykehus i to-tre dager. Dette gjøres som ren rutine i tilfelle de tester positivt på resistente bakterier.

Hittil har det vært vanlig å teste tre bakterier:

  • MRSA (gule stafylokokker), samler seg ofte på huden.
  • VRE (bakterier som samler seg i tykktarmen).
  • ESBL (en samlebetegnelse på flere bakterier som er vanskelige å behandle). Samler seg også i tykktarmen.

Men nå føres også en fjerde test inn i rutinene: Testen som skal avsløre gjærsoppen Candida auris.

Innfører ny test

– Vi er særlig bekymret for Candida auris fordi den er så vanskelig å bli kvitt i sykehus, sier Lingaas.

Smittevernoverlege Egil Lingaas ved Oslo universitetssykehus er bekymret for at resistente mikrober skal komme ut av kontroll i Norge. Foto: Foto: Øystein Horgmo/UiO

I disse dager deltar han på en smittevernkonferanse på Gotland. Temaet for foredraget hans er hvorfor det har vist seg å være færre forekomster av resistente mikrober i Norden enn i resten av verden.

– Vi spør oss om det er fordi vi er flinkere, om det er fordi det er kaldere eller om det bare er fordi vi har flaks, sier Lingaas.

Han innrømmer at han er bekymret, og håper å unngå et utbrudd som det i Storbritannia: Der testet 50 pasienter positivt på Candida auris i samme sykehus i løpet av 16 måneder. Halvparten – altså 25 pasienter – fikk en infeksjon som i de fleste tilfeller ikke kunne behandles.

– Vi må passe på hele tiden, og må bruke mer og mer ressurser på å forhindre smitte. Her i landet forsøker vi å redusere bruken av antibiotika, men det spørs i hvilken grad det vil påvirke Candida auris, som i de fleste tilfeller kommer fra utlandet, sier Lingaas.

Les også

LES OGSÅ: Disse bakteriestammene kan utgjøre en forskjell på liv og død. Snart kan de forsvinne.

Lever på lånt tid

Foreløpig har ikke Folkehelseinstituttet sett at bakterier, virus eller sopper oppstår og etableres i Norge. Sjansen for å bli smittet i Norge anses som svært liten.

Professor og områdedirektør Bukholm i Folkehelseinstituttet bekrefter at han frykter mutante bakterier, virus og sopper i fremtiden. Foto: Folkehelseinstituttet

– Dersom vi ikke gjennomfører tiltak for å bekjempe antibiotikaresistens, kan vi få tilstander med resistente mikrober som vil gjøre det vanskelig å behandle for eksempel vanlige infeksjoner etter operasjoner, sier professor og områdedirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.

Også Bukholm er klar over at vi lever på lånt tid. Jo lenger sør i Europa man drar, dess større er sannsynligheten for at vanlige bakterier er antibiotikaresistente. Også i USA finnes mange resistente mikrober.

Mener internasjonalt samarbeid er avgjørende

– Det er helt nødvendig med en global innsats for å lykkes i å kunne bekjempe den videre utviklingen av antibiotikaresistens, sier Bukholm.

Han mener det er en særlig høy risiko for spredning av resistente mikrober i de fattigste landene i verden. Her blir ikke slike infeksjoner registrert systematisk.

Utviklingen av nye antibiotika går tregt, og Bukholm mener derfor det er nødvendig med en rekke tiltak for å bekjempe resistens-problemet. Redusert og riktig bruk av antibiotika er et viktig virkemiddel, men Folkehelseinstituttet mener enda mer aktive overvåkingssystemer og strategier for å hindre spredning av resistente mikrober i befolkningen, er nødvendig.

– Vi oppdager som regel mikrobene når folk blir syke. Vi oppdager ikke friske bærere, sier Bukholm.

Ny rapportering

Det finnes i dag ingen samlet oversikt over alvorlige soppinfeksjoner i Norge.

Statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet åpner for innrapportering av soppinfeksjoner til Folkehelseinstituttet.

– Jeg er kjent med at resistente sopparter er et økende problem flere steder, og vi har også hatt enkelttilfeller i Norge. Vi har derfor nylig endret regelverket slik at soppinfeksjoner nå kan rapporteres til Folkehelseinstituttet, sier statssekretær Anne Bramo (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det vil gi oss bedre oversikt. Vi følger situasjonen nøye og vil sette inn nødvendige tiltak dersom situasjonen endrer seg, sier hun også.

Les også

LES OGSÅ: Denne muggsoppen kan ta livet av deg

Vanlig soppart kan gi kreft

Klimaendringer kan også påvirke, et varmere og fuktigere klima gir god grobunn for nye mikrosopper og nye soppgifter.

Allerede er det påvist at en ny mikrosopp-art klarer å produsere kreftfremkallende soppgifter når den vokser i Skåne i Sør-Sverige, mens det foreløpig er for kaldt i Norge.

– Klimaet på Sørlandet er ikke så veldig forskjellig fra Skåne, så det er kun et spørsmål om tid før det kan skje her også, sier seniorforsker i mykologi Ida Skaar ved Veterinærinstituttet.

Hun har tidligere etterlyst en overvåking av muggsopper i Norge fordi kunnskapen er «mildt sagt mangelfull».

Gjærsoppen Candida auris har også funnet veien inn i norske sykehus. Hittil har to personer vært syke. Foto: Kateryna Kon, Shutterstock, NTB scanpix (illustration)

– Hvert år dør like mange av soppinfeksjoner som av tuberkulose og malaria i verden. Det som er skummelt med soppinfeksjoner er at det ikke finnes så mange midler å behandle dem med, påpeker Skaar.

Gjærsoppen Candida auris utvikler dessuten resistens.

– Vi kom bakpå ved resistensproblematikken på bakterier. Nå må vi jobber for at det ikke skal gjelde for mikrosopper også, sier Skaar.

Les mer om

  1. Antibiotikaresistens
  2. Sykdom
  3. Medisin
  4. Frykt
  5. Norge
  6. Sykehus
  7. Sopp

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Rammes du av den, finnes det ingen medisiner.

  2. NORGE

    Norskutviklet robot kan rense sykehus for resistente mikrober

  3. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  4. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

  5. KRONIKK

    En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsak til krisen i Italia

  6. KRONIKK

    Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19