Norge

- Dette må vi akseptere

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen, som leder retten, avbrøt den terrortiltalte en rekke ganger da han leste opp fra et ferdigskrevet manus. Hun påpekte at han ikke var moderat nok i sin retorikk.

Anders Behring Breiviks propagandatale vekker sterke reaksjoner. Men den er relevant for saken, sier juseksperter.

  • Jørgen Svarstad

Anders Behring Breivik leste i 75 minutter opp fra et ferdigskrevet dokument der han gjorde rede for sitt verdenssyn og motivasjon for terrorhandlingene.

Breivik hevdet at han hadde moderert språkbruken. Men han ble avbrutt flere ganger av dommer Wenche Elizabeth Arntzen, som påpekte at retorikken — der flere navngitte politikere ble angrepet - ikke var moderat nok.

— Angrepene 22. juli var preventive angrep til forsvar for det norske urfolk, etniske nordmenn og norsk kultur, avsluttet han, avsluttet Breivik.

— Relevant for saken

Mange pårørende og etterlatte reagerte sterkt på at Breivik fikk snakke på denne måten. Men ifølge jusprofessor Jon Thorvald Johnsen ved Universitetet i Oslo det relevant for retten å få høre talen.

— Det er rom for dette i straffesaksreglene. Jeg vil tenke at dette virker relevant for det som rammes av Straffelovens § 147 a (terror journ. anm.). Det han beskriver er en motivasjon som ligger nært opptil det som er gjort straffbart i dette straffebudet. Det vil være slik at de som anklages for terrorisme, i hvert fall en del av dem, har en politisk motivasjon. Retten må sette seg inn i denne, sier Johnsen.

Mange reagerte

Reaksjonene som ble sendt bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen var så mange og så kraftige at hun valgte å avbryte forklaringen til terroristen etter at det hadde gått en snau time.

Larsen ba om at Breiviks opplesning skulle avsluttes.

Men Jon Thorvald Johnsen mener det er bedre at den tiltalte får forklare seg for mye, enn for lite.

Viktig med vide rammer

— Man kan se på dette som en slags tilståelse med en nærmere klargjøring for motivasjonen. Det er bedre med litt for vide rammer, der vedkommende får anledning til å forklare alt som kan være relevant for den strafferettslige avgjørelsen, enn for knappe. Med vide rammer kan retten se bort ifra det som ikke er relevant, men gis det for snevre rammer kan det føre til kritikk mot en senere dom for ikke å ha vurdert alle strafferettslige relevante sider av tiltaltes motivasjon, fortsetter Johnsen.

- Trollet sprekker i solen

Han får støtte av jusprofessor ved Universitetet i Bergen Erling Johannes Husabø.

— I den den grad kan man kan snakke om normaliteter, er det vanlig at tiltalte blir gitt anledning til å gjøre rede for sine handlinger og grunnlaget for dem. Det synes som om media har et veldig sterkt, kritisk fokus. Jeg tenker at som i eventyret: Når trollet kommer frem i sollyset, så sprekker det. I den store sammenhengen tror jeg man må akseptere dette. Det er en liten del av rettsaken, og jeg tror ikke vi har noe å frykte for ved at dette kommer frem i dagen, sier Husabø.

Går raskere

Han påpeker også at det kan dempe konfliktnivået og at rettsaken kan bli mindre omstendelig når tiltalte får forklare seg på denne måten.

— Det er ofte slik at jo mer dommeren griper inn i en slik forklaring, dess mer omstendelig og tidkrevende blir den delen av saken. Erfaringen er at hvis tiltalte får forklare seg rimelig sammenhengende, går det raskere å få gjennomført tiltaltes forklaring, sier Husabø.

Les mer om

  1. 22. juli