Norge

Norske «edtech»-selskaper har over 300 millioner brukere. Men norske lærere er for dårlig til å bruke dem, mener IKT Norge.

Den norske læringsteknologi-bransjen har hatt en kraftig vekst de siste årene. Men det skyldes først og fremst suksess utenlands. IKT Norge-sjefen mener norske skoler mangler kompetanse på digitale læringsverktøy.

Nettbrett brukes stadig mer i undervisningen i norske skoler. Men IKT Norge mener lærerne trenger bedre kompetanse på å ta i bruk digitale læringsverktøy. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Kari Mette Hole
    Journalist

Norske læringsteknologi-selskaper, også kalt «edtechs», har økt driftsinntektene sine med 13 prosent i snitt hvert år siden siden 2015, og inntjente i fjor like under én milliard kroner. Det viser tall fra IKT Norge.

Siden 2015 er også antallet selskaper mer enn doblet, og de nærmere 100 norske edtech-selskapene har nå tilsammen mellom 300 og 400 millioner brukere, anslår IKT Norge.

Men veksten i bransjen skyldes først og fremst suksess internasjonalt. De digitale læringsverktøyene brukes til sammenligning lite i skolen her hjemme, mener administrerende direktør Heidi Austlid.

– Norske lærere har dessverre ikke den kompetansen de trenger for å ta i bruk disse læringsmidlene på en god og pedagogisk måte, mener hun.

– Det er en kjempeutfordring.

– Det er et skoleleder- og myndighetsansvar å gi lærere etter- og videreutdanning i digital kompetanse, mener administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ikke noe poeng å bare kjøpe nettbrett

Ved skolestart i august skrev A-magasinet om iPad-revolusjonen i norsk skole, der stadig mer av læringen for norske skolebarn foregår på skjerm.

– Teknologi alene skaper ingen magi. Det er ikke et poeng at skoler kjøper nettbrett hvis de ikke fylles med innhold, og hvis ikke kompetansen er der for hvordan det skal brukes for å øke læringsutbyttet for brukeren, påpeker IKT Norge-sjefen.

Generaliserende

Tormod Korpås er skoleleder og sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre. Han mener IKT Norge-sjefen er for generaliserende når det kommer til norske læreres digitale kompetanse.

– De siste par årene har jeg ikke møtt en eneste lærer som ikke kjenner til eller bruker Kahoot! i en eller annen sammenheng, og jeg treffer mange, sier han, og fortsetter:

– Alle lærere er ikke like kompetente i bruk av IKT som IKT-lærere, slik alle lærere ikke er like kompetente i lesing og regning som språk- og matematikklærere er. De nye læreplanene løfter digitaliseringen høyere enn det har vært tidligere, og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr etter- og videreutdanning for lærere knyttet til programmering og digitale læremidler i undervisning.

Tormod Korpås i Utdanningsforbundet reagerer på IKT Norge-sjefens utspill om dårlig digital kompetanse blant lærere. Foto: Eli Kristine Korsmo, Utdanningsforbundet

Større behov for etterutdanning

Ved skolestart neste år fornyes alle fag og læreplaner, og det blir lagt mer vekt på digital kunnskap.

Korpås trekker frem at regjeringen i fjor bevilget nesten 90 millioner kroner til en satsing på digitalisering i grunnskolelærerutdanningen ved fem høyskoler og universiteter i Norge. Han erkjenner at det likevel er et større behov for etter- og videreutdanning enn det som tilbys i dag.

– Det er en utfordring, og jeg skal innrømme at at vi ikke har gode nok data på hvor god den digitale kompetansen blant lærere er.

Les også

Dette er barnets vanligste bekymringer ved skolestart. Slik snakker dere om dem.

Skolelederen tror noe av forklaringen til at enkelte skoler velger ikke å betale for å bruke læringsteknologi-plattformene, er fordi de bruker gratis læringsressurser som NDLA (Nasjonal digital læringsarena) og YouTube.

– Ingen skoler bruker like mye IKT som IKT-sektoren vil, men det er ikke så akterutseilt som Austlid prøver å få det til å virke som, påpeker han.


Les mer om

  1. IKT Norge
  2. Nettbrett
  3. Skjerm
  4. Skole

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nettunderviser: Syvdobling av antall nye brukere – inntektene uteblir

  2. KRONIKK

    Barn fortjener bedre personvern i skolen

  3. OSLO

    70 prosent av Oslo-elever har egen skjerm. Denne skolen holder igjen.

  4. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  5. KRONIKK

    Evne til dybdelæring blir stadig viktigere og stadig mer utfordret

  6. KRONIKK

    Å fjerne mobiltelefonene i skolen er lettvint og utdatert