Døende sykehjemspasienter skal i hovedsak bli på sykehjemmet. Slik skal helsevesenet prioritere.
Helsepersonell må forberede seg på tøffe prioriteringer og vanskelige beslutninger, slår helseminister Bent Høie (H) fast.
– Helsepersonellet vårt er vant til dette, men i tiden som kommer, vil de vanskelige beslutningene bli flere, og de kommer tettere. De som skal ta de vanskelige valgene, skal være trygge på at de har helsemyndighetene og meg i ryggen, sa Høie på en pressekonferanse denne uken.
Helsetjenesten venter stor vekst i antall pasienter med covid-19. Mange vil være alvorlig syke. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer, og det kan bli mangel på respiratorer og intensivplasser.
Derfor har Helsedirektoratet laget et detaljert notat om prioritering av helsehjelp under pandemien. Her er en oppsummering:
1. Det skal utføres langt færre planlagte inngrep
Sykehus landet over har allerede lagt ned planlagt drift, og pasienter har fått beskjed om at de må vente på behandlingen. Noen halvprivate sykehus, som Martina Hansens Hospital i Bærum, har utsatt mange av sine operasjoner og behandler nå kreftpasienter.
Alle planlagte innleggelser og dagbehandling skal reduseres til et «absolutt nødvendig» nivå.
Organiserte masseundersøkelser (screening) mot kreft opphører inntil videre. Det betyr blant annet at brystscreening utsettes for alle kvinner.
2. Intensivbehandling: Prognose for levetid vektlegges
Intensivbehandling vil være en kritisk begrensende faktorer for behandling av de mest alvorlig syke. Derfor skal legene vurdere hver enkelt pasient og legge særlig vekt på:
- prognose for levetid for alvorlig syke
- hvor syk man er av KOLS
- hvor syk man er av kronisk nyresykdom
- prognose for hjertesvikt
Høie sa sykehusene kunne skaffe 1400 intensivplasser. En ny kartlegging viser at tallet var altfor høyt.
3. Kommunene må ta imot flere pasienter fra sykehus
Pasienter som skrives ut fra sykehus før de er ferdige med behandlingen, skal i
samarbeid med kommunen sikres god medisinsk faglig oppfølging uavhengig av diagnose og alder.
Kommunene må planlegge allerede i dag hvor de skal behandle disse pasientene. De må vurdere å sette opp telt og/eller leie hoteller eller andre egnede lokaler.
4. Sykehjemspasienter bør behandles på sykehjem
Pasienter i sykehjem som blir syke med koronaviruset, bør behandles i sykehjemmet og ikke innlegges på sykehus med mindre det er særlig tungtveiende grunner for at innleggelse på sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og gi økt livskvalitet, står det i notatet.
Myndighetene mener at sykehjemspasienter som allerede er innlagt på sykehjem, i de fleste tilfeller være best tjent med å bli i sykehjemmet. Disse pasientene bør i de fleste situasjoner kunne få tilnærmet den samme behandlingen på sykehjemmet som de ville fått på sykehus, skriver Helsedirektoratet.
På sykehjem er det ikke respiratorkapasitet, og det betyr at sykehjemsbeboere som får koronasykdom, ikke blir gitt slik pustehjelp.
Helsedepartementet presiserer at personer med alvorlig sykdom i livets sluttfase må sikres god lindrende behandling og omsorg som ivaretar verdigheten til pasienten og de pårørende.
Hvis dette ikke kan ivaretas i eget hjem, må pasienten legges inn i kommunal institusjon eller lokalsykehus.
5. Slik skal fastlegene prioritere
Fastlegene skal prioritere akutte tilstander og forverring av alvorlig kronisk sykdom.
Nødvendig behandling av akutte tilstander og forverring av alvorlig kronisk sykdom, inkludert palliasjon (lindrende behandling), skal fortsatt være prioriterte fastlegeoppgaver.
Hvis kapasiteten i allmennlegetjenesten forverres ytterligere, skal pasienter med behov for akutt og livsnødvendig helsehjelp prioriteres.
6. Alle nyfødte følges opp
Også på helsestasjonene gjelder regler om en meters avstand og at man ikke skal være mange i samme lokale.
Men alle nyfødte skal følges opp med tilpasset kontaktform for mor og barn. Det betyr at seks ukers konsultasjon med lege og helsesykepleier gjennomføres. Det samme gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Svangerskapskonsultasjonene skal prioriteres.
Så lenge skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom er stengt, må elever det er bekymring for, sikres oppfølging med helsesykepleier eller annet helsepersonell per telefon eller ved å møtes ute.
7. Fravær av fysisk kontakt er viktig
For å hindre smitte i helse- og omsorgsinstitusjoner bør pasienter i minst mulig grad møte opp fysisk hos helsetjenesten. Det gjelder fastlege, fysioterapeut, tannlege, poliklinikk og sykehus.
Legen må derfor gjøre en individuell medisinskfaglig vurdering av om pasienten skal få helsehjelp under pandemien, eller om helsehjelpen kan utsettes til etter pandemien.
Og møtet mellom pasient og behandler skal så langt det er mulig, gjennomføres på telefon eller gjennom videokonsultasjon.
Leger frykter at pasienter med annen alvorlig sykdom kvier seg for å ta kontakt
8. Psykisk helsevern og rus
Pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse bør få oppfølging av oppsøkende team. Helsepersonell blir bedt om å følge godt med på sårbare personer fordi forekomst av selvmordsproblematikk, psykoseutvikling og akutte stressreaksjoner kan øke i krisetider.
