- For dårlig at PST ikke sjekket Behring Breivik

Det er sjelden Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får konkrete navn fra tollvesenet på personer som kjøper varer som kan brukes til å lage bomber. Likevel ble ikke listen fulgt opp.

PST-sjef Janne Kristiansen nektet fredag å kommentere kritikken som er fremkommet mot PST overfor Aftenposten. FOTO: SCANPIX
  • Liv Skotheim

Altfor dårlig, mener Dr. Beatrice de Graaf ved Senter for terrorisme og kontraterrorisme ved Leiden universitet i Nederland. Hun har sammenlignet ulike lands innsats mot terror.

— I et land som Norge regner jeg med at det er begrenset hvor mange slike lister Politiets sikkerhetstjeneste får. Denne listen inneholdt bare 50–60 navn. Det krever ikke store ressurser å sjekke ut så få navn.

Bombemateriale

I går kom det frem at det under den internasjonale antiterroroperasjonen «Global Shield» i vår ble sendt en liste med navn fra tollvesenet til PST. På listen, som PST tidligere har karakterisert som en liste over valutatransaksjoner, sto navnet til terrorsiktede Anders Behring Breivik (32).

Listen, som var et direkte resultat av den koordinerte internasjonale terroraksjonen, inneholdt utelukkende personer som hadde kjøpt ett eller flere av 14 ulike stoffer og kjemikalier som kan brukes til å lage sprengstoff.

Aftenposten vet at lister som dette sjelden blir sendt til PST, og at det har skjedd kun få ganger. Listen hadde aldri kommet til PST hvis ikke antiterroraksjonen «Global Shield» ble igangsatt.

Likevel ble navnene ikke sjekket av PST. De anså det ikke som viktig informasjon.

Seriøst

Dr. Beatrice de Graaf er særlig kritisk til at PST ikke tok seg bryet med å sjekke listen mot våpenregistrene, hvor de ville oppdaget at den siktede gjerningsmannen nylig kjøpte halvautomatisk skytevåpen og en pistol.

— Det har vært en typisk trend de siste årene at enslige terrorister og personer som begår skolemassakre som i Tyskland og Finland, bruker skytevåpen. I Skandinavia er dette en særlig utfordring, siden det er så mange som har private våpen. Hvis PST tok en slik varslingsliste seriøst, skulle de sjekket dette opp mot våpenlistene, sier hun.

Taus sjef

PST-sjef Janne Kristiansen nektet å kommentere saken overfor Aftenposten i går. Heller ikke andre i PST ønsket å kommentere saken.

Allerede tre dager etter terrorangrepet hevdet Jon Fitje, analysesjef i PST, at listen var et «valutasøk foretatt av toll- og avgiftsdirektoratet». At det var ledd i en stor internasjonal antiterroraksjon, ble ikke nevnt.

Etter det Aftenposten erfarer, ble gårsdagens gjentatte taushet fra PST-sjefen svært dårlig mottatt i den politiske ledelsen i Justisdepartementet.

Etter press la PST først sent i går ettermiddag ut en pressemelding på sine Internettsider. I meldingen, som de kaller en «presisering», gjentar de at et valutaregistersøk over transaksjoner fra Norge til et firma i Polen avdekket at Anders Behring Breivik handlet for 121 kroner.

De gjentar at de ikke fant grunn til å gjennomføre nærmere undersøkelser.

«Ensom ulv»

Allerede mandagen etter terrorangrepet karakteriserte PST-sjef Janne Kristiansen Behring Breivik som en «ensom ulv». Hun sa at ikke engang «stasi-Tyskland» ville fanget opp ham.

Seniorforsker Ramon Spaaij ved La Trobe University i Australia, som har spesialisert seg på terrorister som er såkalte «ensomme ulver», er enig i at denne typen terrorister er vanskelig å ta før de gjennomfører angrepet, men at det langt fra er umulig.

— De er mest sårbare når de prøver å få tak i våpen eller eksplosiver. I den forbindelse er det mulig å argumentere for en strengere kontroll av for eksempel ammonium nitrat – den mest populære ingrediensen for improviserte eksplosiver, sier Spaaij.

Han mener at de «ensomme ulvene» også er sårbare når de starter overvåkingsfasen – når de plukker seg ut et mål.

— I tillegg er de mulig å oppdage om de er aktive på Internett. «Ensomme ulver» er ofte inspirert av andre og som i Behrings Breiviks tilfelle, ser seg selv som en del av en større ideologi, sier han.

Ikke tydelig

Tore Bjørgo, professor og terrorforsker ved Politihøgskolen i Oslo, mener gårsdagens opplysninger om at listen kom fra en internasjonal koordinert antiterroraksjon, setter PSTs håndtering av listen i et litt skarpere lys.

— Tidligere virket det som om dette kom frem i forbindelse med en nøytral valutasjekk. Det fremgår nå at dette var en del av en aksjon for å forebygge bomber. Det var ikke så tydelig sagt i den opprinnelige uttalelsen til PST. I dag er jeg sikker på at PST ergrer seg, for å si det svakt, over at de ikke forfulgte dette mer nøye, sier Tore Bjørgo.

Han vil likevel være forsiktig med å mene at PST kunne gjort noe annerledes.