– Det var en veldig fin opplevelse, stråler Nanna-Karin Nilsen (86) fra en flaggpyntet balkong på Grefsenhjemmet.

Grefsen skolekorps har nettopp avsluttet sin opptreden utenfor sykehjemmet idet Nilsen lener seg over balkongen for å snakke med Aftenposten på betryggende avstand. Under henne kryr det av burgunderkledde korpsmedlemmer som belønnes med is for sin opptreden.

Før korpsmedlemmene slapp inn på sykehjemmet måtte alle gjennom en runde med håndsprit.
Espedal, Jan Tomas

– Beboerne har gledet seg veldig. Mange av dem har også spilt i korps selv, så det er en stor glede for dem å få besøk av korpset, sier Elma Streit, som er kulturarbeider på sykehjemmet.

– Så mange henvendelser at det er rørende

Tre kvarter tidligere marsjerte omtrent 80 uniformskledde korpsmedlemmer i alderen 7 til 19 inn på hjemmet. Med hvite korpsvesker hengende fra skulderen og press i buksene brakte de et etterlengtet skinn av normalitet på en ellers spesiell 17. mai.

– Det har vært stor interesse. Da vi marsjerte i morges løp folk ut på balkongen i nattøy for å se på oss, sier leder Katrine M. Owe.

Som for andre idrettslag og frivillige organisasjoner har koronaepidemien medført mindre inntekter for Grefsen skolekorps.

Korpset har denne våren hatt øvinger ute og digitalt.
Ketil Blom Haugstulen

Det tradisjonelle loppemarkedet på våren måtte utgå. For bedre den finansielle situasjonen, tilbød korpset privatpersoner, borettslag, velforeninger og sameier å bestille en oppvisning til 17. mai.

– Vi har fått så mange henvendelser at det er rørende. Vi vil helst ikke si nei til noen, så derfor har vi gitt noen av oppdragene videre til andre korps, forteller Owe.

– Man får litt følelse av folkefest

Etter en kjapp lunsj deler korpset seg i mindre grupper for ulike spilleoppdrag i nærområdet. Utenfor sameiet i Grefsenkollveien 12 spiller en av gruppene nasjonalsangen klokken 13.

Det var god stemning, men ingen tegn til trengsel da korpset spilte for borettslaget på Grefsen.
Ketil Blom Haugstulen

Mange fra sameiet har møtt opp, men det er også mye publikum på de mange balkongene i den lange terrasseblokken. Publikum synger med, filmer med mobiltelefoner og veiver med flagg. En lyshåret liten jente med rød tyllkjole og smokk ser skeptisk ut.

Arnt Egil Andreassen og datteren Sofie-Vinje Andreassen på plenen utenfor Sameiet Grefsen Terrassehus.
Ketil Blom Haugstulen

Styremedlem Arnt Egil Andreassen står på plenen med datteren Sofie Vinje-Andreassen (7).

– Dette var kjempefint. Veldig stas. Man får litt følelse av folkefest, sier Andreassen.

– Det viste seg å være litt mye styr hvis vi skulle arrangere noe med mer enn 20 personer, men i og med at folk kan følge med fra balkongen passet «bestill et korps» oss veldig godt, sier styreleder i sameiet, Victoria Sparrman.

– 17. mai fungerer ikke uten is

Musikerne som har vært i aktivitet hele dagen, ser ikke ut til å ha mistet piffen til tross for det tettpakkede programmet.

– Det har vært en litt annerledes og rar 17. mai, sier trombonist Ingeborg Synnøve Haarberg Hveding (8, snart 9).

Som mange andre barn i Oslo går hun vanligvis i tog forbi slottet.

– Det var ekstra gøy å spille her fordi det er så mange i klassen min som bor her, sier Ingeborg, som selv går i 3 E på Grefsen skole.

– Jeg begynte å spille trombone fordi jeg liker lyden og synes den ser morsom ut, sier Ingeborg Synnøve Haarberg Hveding.
Ketil Blom Haugstulen

For å unngå at det skulle samle seg for mye folk, var ikke programmet til Grefsen skolekorps offentlig. Familiemedlemmer får imidlertid egne opptredener.

– Nå skal jeg til farmor, farfar, tante Siri og onkel Trond for å spille «Ja, vi elsker» for dem, forteller Ingeborg.

Hun synes det morsomste med 17. mai er å spille for mange. Det er én av tingene hun må gjøre på nasjonaldagen.

– Og spise is. 17. mai fungerer ikke uten is.

– Hvilken is er favorittisen din?

– Ååh, det er så vanskelig – kan jeg velge tre?

Grefsen skolekorps spilte mens sola kom og gikk foran blokkene.
Ketil Blom Haugstulen