Norge

Innvandrere rammes sjeldnere av kreft enn nordmenn

Lege Wasim Zahid la selv om kostholdet og ble sunnere for noen år siden. - Tradisjonelt sett har trolig innvandrere utenfor Europa mer grønnsaker og mindre fast-food i sitt kosthold, sier han. Foto: Olav Olsen

Innvandrere er mindre utsatt for tarmkreft og brystkreft. Det er kreftformer som i stor grad skyldes livsstil.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Fett, sukker, alkohol, rødt kjøtt og salte og bearbeidede kjøttprodukter. Det vestlige kostholdet er trolig forklaringen på at ikke-vestlige innvandrere rammes av kreft i mye mindre grad enn folk som er født i Norge.

  • Skiftarbeid kan være farlig: Mer brystkreft hos kvinner som jobber om natten

Forskerne ved Kreftregisteret ble overrasket over funnene i en fersk studie, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Cancer:

– Vi ser store forskjeller i kreftforekomst, særlig når vi sammenligner ikke-vestlige innvandrere med den øvrige befolkningen. Ikke-europeiske innvandrere er særlig beskyttet mot typiske livsstilsrelaterte kreftformer, som tarmkreft, brystkreft og lungekreft, forteller forsker Kirsti Vik Hjerkind ved Kreftregisteret.

- Ikke-europeiske innvandrere er særlig beskyttet mot typiske livsstilsrelaterte kreftformer, som tarmkreft, brystkreft og lungekreft, forteller Kirsti Vik Hjerkind. Foto: Privat

Lege: Har med seg gode vaner til Norge

En sannsynlig forklaring på forskjellen, er kostholdet, forteller Vik Hjerking. Lege Wasim Zahid mener mange innvandrere trolig har med seg vaner for et mer plantebasert kosthold fra hjemlandet. Han er lege ved Oslo universitetssykehus og har god kjennskap til innvandrermiljøer.

- Tradisjonelt sett har trolig innvandrere utenfor Europa mer grønnsaker og mindre fast-food i sitt kosthold, sier Zahid, som ikke er veldig overrasket over resultatene.

Ikke for mye av dette: Kjøtt og fett får skylden for at nordmenn har mer kreft enn innvandrere Foto: Dan Petter Neegaard

Får barn senere

Zahid trekker frem at norske kvinner rammes oftere av brystkreft. Det kan du se på denne grafikken fra Kreftregisteret:

– Alkohol er en viktig risikofaktor for brystkreft, og sannsynligvis drikker innvandrerkvinner mindre alkohol. Kvinner uten barn, eller kvinner som får barn sent, har også noe høyere risiko for brystkreft. Disse fenomenene forekommer nok hyppigere blant norske kvinner, sier Wasim Zahid.

– Har det noe å si for lavere kreftforekomst at innvandrerkvinner går sjeldnere til mammografi. Mange mener at screening fører til overdiagnostikk?

– Vi kan ikke vite det sikkert, men en årsak til at innvandrerkvinner har mindre brystkreft, kan være at de ikke møter til screening, svarer Kirsti Vik Hjerkind.

Helsedirektorat anbefaler befolkningen å spise sunnere: Mindre rødt kjøtt, mer vann og grønnsaker. Les rådene i faktaboksen under:

Innvandrerkvinner går sjeldnere til mammografi. Det kan være en årsak til at de behandles sjeldnere for brystkreft, antyder Kreftregisteret. Foto: Lise Åserud

Også Kreftregisteret peker på at innvandrere fra land utenfor Europa drikker mindre alkohol og røyker mindre enn det som er typisk i Vesten.

Tidligere studier har vist at ikke-vestlige innvandrere har lavere forekomst av livsstilssykdommer. Tradisjonelt sett er de som emigrerer sunnere og friskere enn befolkningen de flytter fra. De er ofte også sunnere enn befolkningen i landet de flytter til, på grunn av en annen livsstil.

Men denne effekten ser man ikke så tydelig lenger, ettersom livsstilsfaktorer endrer seg også i den ikke-vestlige verden. Når innvandrerne i tillegg tar til seg vanene i sitt nye hjemland, kan man risikere at de får like mye kreft som befolkningen her, om ikke mer.

Mer kreft i lunge og lever

Forskerne har sett på forekomst av kreft fra 1990 frem til 2012. For de aller fleste kreftformer er det et gjennomgående trekk at forekomsten er lavere blant innvandrere enn norskfødte.

Men på to områder har innvandrere mer kreft:

Menn fra Øst-Europa får mye oftere lungekreft enn norske menn, og en del innvandrergrupper har høyere risiko for mage- og leverkreft enn den norske befolkningen.

Kreftratene for lungekreft er 50 prosent høyere hos menn fra Øst-Europa sammenlignet med menn født i Norge.

– Lungekreft er i hovedsak forårsaket av røyking. Vi vet at øst-europeiske menn i stor grad røyker, både i hjemlandet og etter at de har flyttet. Siden mange av øst-europeerne som er her er håndverkere og arbeidere, kan det også være ekstra mange røykere i denne innvandringsgruppen, sier Vik Hjerkind.

Vil endre seg på sikt

Som gruppe er innvandrerne i Norge sammensatt, både når det gjelder landbakgrunn og årsaker til hvorfor de er her; noen har flyktet, andre er arbeidsinnvandrere. Et gjennomgående trekk er likevel at innvandringsbefolkningen i Norge fortsatt er nokså ung.

– På sikt kommer får vi flere eldre blant innvandrerbefolkningen. Siden kreft blir vanligere med alderen, må vi også vente at kreftforekomsten blant innvandrere kommer til å øke i årene som kommer, sier Kreftregisterets direktør, Giske Ursin.

Følte seg slapp og energiløs

Lege Wasim Zahid la selv om kostholdet for ti år siden fordi han følte seg tung i kroppen, slapp og energiløs. Som lege visste han hvor uheldig en slik livsstil kunne være.

– Sykdommer som diabetes, hjertesykdom og flere kreftformer er avhengig av livsstilen. Derfor tok jeg en alvorsprat med speilet og la om livsstilen. Jeg spiste mindre og sunnere, og begynte å trene regelmessig, forteller han.

Zahids møte med vekten fikk konsekvenser. Han gikk ned over 20 kg og har holdt vekten nede selv 9 år senere.

– Jeg klarte å gjøre en varig livsstilsendring!

Les mer om

  1. Helse
  2. Kreft
  3. Brystkreft