263 millioner kroner utbetalt i terrorerstatning

70 millioner kroner er så langt utbetalt i erstatning til etterlatte foreldre, barn og søsken etter terrorangrepene 22. juli 2011.

-Vi har mistet våre barn og uansett hvor mange millioner vi får, vil en sum aldri kunne oppheve det tapet, sier Trond Blattman, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Det viser en oversikt Aftenposten har fått fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Beløpet fordeler seg over 267 saker fra Utøya og 37 saker fra Regjeringskvartalet.

-Det å få erstatning oppleves som en anerkjennelse av tapet vi har hatt. Men penger kan aldri erstatte det barnet vi har mistet. Vi har mistet våre barn og uansett hvor mange millioner vi får, vil en sum aldri kunne oppheve det tapet, sier Trond Blattman, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Les også:

Les også

Utøya-offer søkte om8,9 mill. - fikk 1,7 mill.

263 millioner utbetalt

Over 263 millioner kroner er hittil utbetalt fra Kontoret for voldsoffererstatning etter over 1000 søknader om erstatning etter 22. juli-terroren.

Fornærmede som ble utsatt for drapsforsøk på Utøya, men ikke fikk fysiske skader har tilsammen fått 130 millioner kroner i erstatning fordelt på 446 erstatningssaker.Fra Regjeringskvartalet har de som ble utsatt for drapsforsøk men ikke fikk fysiske skader fått utbetalt 38,6 millioner kroner fordelt på 328 erstatningssaker.

Fornærmede som ble livstruende skadet eller fikk betydelige fysiske skader under terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya, har hittil fått utbetalt tilsammen 20 millioner kroner i erstatning.

-Lars seg ikke kompensere

Mette Yvonne Larsen, som også var bistandsadvokat etter terrorangrepet, sier erfaringene fra hennes kontor er at erstatningsutmålingen etter 22. juli generelt har ligget lavt.

— Når man er voldsoffer, og for eksempel er skadet på grunn av en forsettlig eller overlagt handling, er det en ekstra stor belastning. Tendensen er likevel at man legger seg lavere på denne type erstatninger enn for eksempel utbetalinger til personer som blir skadet i trafikken uten at det er gode grunner for at det skal være en forskjell, sier Larsen.

-Livskvaliteten lar seg ikke kompensere økonomisk . Penger er likevel det eneste man har for å hjelpe ungdommene som har fått ødelagt livene sine, sier Larsen. Hun sier prinsippet om full erstatning innebærer at beløpet fullt ut skal erstatte den konsekvensen skaden har fått.

- Krever bistandsadvokatene for høye beløp i erstatning?

-Nei, mitt generelle inntrykk er man ikke krever mer enn det som er rimelig ut fra skaden disse har fått, sier Larsen.

Ikke i retten

Siv Hallgren, som også var koordinerende bistandsadvokat i terrorsaken, sier hennes inntrykk er at de aller fleste som har fått oppreisning er fornøyd med det de har fått.

-Det ble jo åpnet for at man kunne ta disse sakene til retten om man ikke var fornøyd, men så vidt jeg vet har ikke det skjedd i noen av sakene, sier Hallgren.

I dag fortalte Aftenposten om en av dem som overlevde Utøya med hardest skader. Han ble skutt flere ganger av terroristen og fikk livsvarige skader. Nå trenger han hjelp med svært mange daglige gjøremål.

Mannen i 20-årene søkte om 8,9 millioner kroner i erstatningfor å dekke tapt arbeidsinntekt og behandling og hjelp i hverdagen. Staten ga ham mindre enn en femtedel.

-Spesielle saker

Hallgren mener erstatningssakene som kommer nå, med dem som ble hardest skadet, men likevel overlevde terroristens skudd, er spesielle.

-Her gjelder krav både for tapt skolegang, tapt arbeidsfortjeneste og hjelp i hverdagen. I disse sakene er det et skjønn og det må beregnes ut fra hvilken utdannelse de ville ha hatt og lønn de kunne ha forventet å få. Dette er vanskelig å beregne. Avgjørelsen i denne første saken gjør at jeg er redd mange må gå opp dette på nytt i Erstatningsnemda, sier Hallgren.

Hun synes Kontoret for voldsoffererstatning la seg lavt da oppreisningskravene ble behandlet første gang (pilotsakene) og sier det virker som de legger seg lavt også i disse mest alvorlige erstatningssakene.

-Det man skal beregne er hvilken erstatning som gjør at de som ble sterkt skadet på best mulig vis kan leve et normalt liv etterpå. Det høres ut som mye penger, men når man bryter ned tallene og ser hva de er ment å skulle dekke i den alminnelige hverdagen, er det ikke mye, sier hun.