Venstre om Anundsens nye politimetoder: - Dette er digital tankekontroll
Venstre er kritiske, KrF positive og Arbeiderpartiet avventende til Regjeringens forslag om at politiet skal få lov til å lese av tastaturer direkte fra PC-er og mobiler.
Venstre er svært kritisk til
Regjeringens forslag om store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder
forslaget om dataavlesning.
Dataavlesing betyr at PST eller politiet vil kunne få lov til å hacke datamaskiner slik at de kan lese alt som blir gjort og skrevet på maskinen.
PST eller politiet vil da kunne lese av tastaturet, og finne ut hva personen har skrevet, uten at e-posten eller det aktuelle dokumentet har blitt sendt til noen andre.
For politiet og PST har det vært et problem at stadig mer digital kommunikasjon foregår kryptert.
— Trussel mot rettssikkerheten
Justispolitisk talsperson Iselin Nybø påpeker at det er stor forskjell på det man aktivt sier over telefonen og aktivt sender til en annen person, og det man kladder og tester på sin egen datamaskin.
— Dette er å åpne en dør til en slags digital tankekontroll, og det er Venstre dypt skeptisk til, sier Venstres justispolitiske talsperson Iselin Nybø.
«Overvåker nærmere sjelen»
Anundsen medgir at denne type overvåking «flytterovervåkingspunktet nærmere sjelen», som han selv uttrykker det.
— Det kan likevel sammenliknes med dagens beslagregelverk. Du fårikke noe mer tilgang på tankene til mistenkte ved dette, enn det dui dag får ved tilgangen på beslag av for eksempel dagbøker, sierAnundsen.
Hun mener forslaget er en trussel mot rettssikkerheten, da man ikke kan være sikker på hvem som skriver hva på en datamaskin.
— Jeg er også i tvil om hvor effektivt det er, sier Nybø og viser til at det ikke vil ha noen hensikt å kontrollere alle landets bibliotekmaskiner.
Datatilsynet: Veldig alvorlig
— Det er veldig alvorlig. På PC-ene våre har vi mye personlig informasjon. Mennesker kan gjøre både dårlige og gode valg, og tanker som ligger i notater, kladder og usendte eposter blir ikke alltid videreført, påpeker direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NTB.
Han er redd for at politiet kan bli fristet til å gripe inn for tidlig i en etterforskningsfase – bare fordi man har tenkt på noe ulovlig.
– Slik kan vi ikke ha det, sier Thon, som stiller spørsmål ved om de foreslåtte tiltakene faktisk vil forebygge, avdekke eller forhindre alvorlige kriminelle handlinger, slik hensikten er.
KrF positive
Regjeringen trenger flertall på Stortinget for å få gjennom forslagene. Samarbeidspartnerne KrF er imidlertid langt mer positive til dataavlesning enn Venstre.
— Dette gjelder tilfeller der det allerede er mistanke om svært alvorlige lovbrudd, og hvor kriminelle i utgangspunktet kan operere med fri kommunikasjonen. Jeg ser dette som en naturlig oppdatering av regelverket om kommunikasjonskontroll, sier KrFs mann i justiskomiteen Kjell Ingolf Ropstad.
Han er også fornøyd med at kommunikasjonskontroll nå også skal kunne brukes i saker om menneskehandel, menneskesmugling, barnepornografi og frihetsberøvelse.
— Jeg må likevel ta forbehold om at detaljene i forslaget vil ta noe tid å sette seg inn i, sier Ropstad.
Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke ta stilling til forslaget fra Anundsen.
— Vi skal se nøye på tiltakene som justisministeren nå har presentert, sier Hadia Tajik (Ap), leder i justiskomiteen.
Særlig viktig er det for henne hvordan prinsippene om konkret mistanke og domstolskontroll er ivaretatt.
— Vi skal særlig se etter hvordan disse hensynene, som kjennetegner rettsstaten Norge, er ivaretatt i justisministerens forslag før vi ta endelig stilling til dem, sier Tajik.
- Som å avlytte tanker
Frem til nå har det vært lov å overvåke hva personer gjør på internett, om de er mistenkt for alvorlig kriminalitet og en dommer har godkjent. Det som nå eventuelt blir nytt er at en kan overvåke selve datamaskinen.
IKT Norge, interesseorganisasjonen for IKT-næringen, har tidligere vært svært kritiske til dataavlesning og muligheten til å overvåke tastaturer.
— Her vil man fort få tak i overskuddsinformasjon – alt fra passord i nettbanken til dikt man skriver. Det kan jo være nesten som å avlytte tankene til en person, har leder Torgeir Waterhouse tidligere sagt til Aftenposten.Han mener dataavlesning griper inn i den private sfæren på en helt annen måte enn å ta opp en samtale mellom to personer.
— Dersom dette går igjennom, må det brukes svært varsomt,mener Waterhouse.
Aftenposten har tidligere skrevet flere saker om politiets bruk av falske basestasjoner i Norge. Oslo-politiet bruker det i snitt en gang i uken. Du kan lese alle sakene ommobilspionasje HER.
