Norge

Flere asylsøkere skal returneres til enn fra Norge

De andre Dublin-landene vil nå sende flere asylsøkere til Norge enn Norge utviser til andre europeiske land.

Det iranskfødte, kurdiske ekteparet har utreiseplikt til Romania, der de først ble registrert som asylsøkere etter en dramatisk flukt fra Irak. Nå lever de i skjul i Oslo. Borgen, Ørn

  • Lene Li Dragland

Dublin-samarbeidet har hatt en overraskende effekt hittil i år: De andre Dublin-landene ønsker nå å sende flere asylsøkere til Norge enn norske utlendingsmyndigheter ber om å få returnert til resten av EU.

Dublin-samarbeidet innebærer at en asylsøknad skal behandles i det første Schengen-landet asylsøkereren kommer til.

Det kurdiske ekteparets øyne er blanke. Mannen lar hodet hvile i hendene, overkroppen begynner å riste når gråten tar ham. Paret forteller om en reise som begynte i Irak tidlig i 2015. En reise som foreløpig har endt med at de lever i skjul i Oslo-området, med plikt til å reise ut av landet og tilbake til Romania, der de først ble registrert som asylsøkere.

Asylstrømmen i fjor høst tok UDI på sengen:

Les også

- Vi ble reddet av at situasjonen normaliserte seg

De er blant asylsøkerne Norge ønsker å sende ut til et annet europeisk land etter Dublin-avtalen. På årets tre første måneder ble Norge bedt om å ta i mot 766 asylsøkere fra andre Dublin-land, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) anmodet andre land om å ta i mot 560 avviste asylsøkere. I fjor var det omvendt. Da anmodet Norge andre land om å ta i mot dobbelt så mange som Norge ble bedt om å ta i mot.

Klikk på punktene for lese mer om asylsøkere som har vært i flere Schengen-land.

Mange fra Storskog

UDI forklarer i en e-post at asylsøkere vanligvis forlater Norge etter at de har fått avslag, og at mange kan reise videre til et nytt land for å forsøke lykken der.

— I år opplever vi derimot også at mange søkere reiser fra Norge før det foreligger et endelig avslag på søknaden. Det er en ny situasjon. Dette gjelder i stor grad søkere som ankom over Storskog og som senere har valgt å reise videre til andre medlemsland, skriver UDI.

Samtidig som antall anmodninger og returer til Norge øker dramatisk, har UDI og Politiets Utlendingsenhet fått ordre av Justisdepartementet om å prioritere returer ut av Norge. Det vil si at asylsøkere skal returneres til det landet de først ble registrert. Registreringen kan være en asylsøknad, eller bare fingeravtrykk som legges inn i dataregistret Eurodac.

Les også:

Les også

Norge tar imot 1500 asylsøkere fra EU

Tilfeldige registreringer

Dublin-samarbeidet brøt sammen i fjor, nettopp fordi asylsøkerne ikke ble registrert i det første EU-landet de kom til. Det var også svært tilfeldig hvordan registreringen ble gjennomført langs flyktningrutene. Nesten 5500 asylsøkere kom i fjor fra Russland og over grensestasjonen Storskog. Vel 25.000 andre må ha reist gjennom flere land før de kom til Norge og søkte om asyl. Tilfeldige registreringer langs fluktruten kan være helt avgjørende for asylsøkerne.

Et helvete på jord

Det kurdiske ekteparets reise som asylsøkere er en reise av verste sort. De forteller om at de er lurt av smuglere, avkrevd penger av myndighetspersoner, holdt adskilt og banket opp. Bilder viser blåmerker de er påført underveis.

ny_M0Q9467_doc6pcymivfeac1bnueczy.jpg Borgen, Ørn

Ekteparet ber om å få være anonyme, men Bergens Tidende/Aftenposten kjenner identiteten deres.

De har akkurat fortalt om sine prøvelser på vei mot nord, mot Norge og en asylsøknad de har fått avslag på. Nå er de redde for å bli sendt til Romania, et land de beskriver som helvete på jord, ja, nesten like ille som områdene i Irak de flyktet fra.

— Vi trodde smuglerne skulle frakte oss til Italia, fra Istanbul. Vi ante ikke hvor vi var. Etter fire dager ble den overfylte fiskebåten, med 75 flyktninger, oppbrakt av rumensk kystvakt, og vi ble ført i land i svartehavsbyen Constanta, sier ektemannen.

Nå fulgte uker og måneder i uvisshet og frykt. Og de ble tvunget til noe som skal vise seg å bli skjebnesvangert noen måneder senere: De måtte avgi fingeravtrykk.

Senere flyktet de til Ungarn, der de hevder de ble godt behandlet. Etter en tid fortsatte de reisen, via Tyskland, Danmark og Sverige.

Les også:

Les også

Før var dette siste stopp før Europa for tusenvis av migranter. Nå er det tomt.

Ulovlig opphold

Den 4. oktober 2015 kom ekteparet til Oslo, hvor de umiddelbart søkte om asyl. Ektemannen har med papirene sine, papirer på rumensk, kurdiske dokumenter, dokumenter som forteller en historie, men som ingen vil se – eller lese. Heller ikke i Norge.

UDI har avslått asylsøknaden og vil ikke realitetsbehandle den, fordi ekteparets fingeravtrykk er registrert i Romania.

Norge har bedt om, og Romania har akseptert, at de returneres dit. Det er Romania som har ansvaret for å behandle asylsøknaden til ekteparet. Det følger av Dublin-avtalen.

— Jeg ønsker bare at noen tar oss på alvor, og setter seg inn i vår sak. Vi vil bare ha et vanlig liv, sier mannen stille og legger til:- Vi forventet ikke dette av Norge.

nyAD2Q0169_doc6pcymiejck81biiq8d0d.jpg Borgen, Ørn

Det kurdiske ekteparet har dermed utreiseplikt, og oppholder seg ulovlig i Norge. Men de vil ikke til Romania og lever i skjul. Kanskje har de tatt en titt på statistikken over innvilgede asylsøknader i Romania? I 2015 ble 1225 personer registrert som asylsøkere. 840 fikk avslag, i følge EUs statistiske byrå, Eurostat.

Jobber med klage

— Hvis disse to hadde fått asylsøknaden realitetsbehandlet i Norge, ville de høyst sannsynlig blitt innvilget beskyttelse her, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han forteller at de jobber med et tillegg til en klage for å dokumentere hvordan asylsøkere behandles i Romania, slik at de ikke blir returnert, men får søknadene behandlet i Norge.

Ekteparet hevder i saksdokumentene at de er utsatt for vold og voldtekt, og at å politianmelde dette i Romania er utenkelig ettersom det var politiet som var overgriperne. Likefullt uttrykker både Utlendingsnemnda og UDI tillit til rumenske myndigheter.

«Utlendingsdirektoratet legger til grunn at Romania er en rettsstat med evne og vilje til å beskytte mot overgrep fra kriminelle personer og grupper. Du bør derfor gjøre rumenske myndigheter kjent med de problemene du opplyser å ha i Romania», skriver de.

  1. Les også

    Ahmed (31) får ikke jobbe fordi myndighetene krever dokumenter fra krigsherjede Aleppo

  2. Les også

    En gutt ble født med alvorlig misdannelse. Likevel ble han sendt ut av landet. | Alnæs-Katjavivi og Lie

  3. Les også

    Planlegger 79 nye asylmottak: Her vil de åpne asylmottak

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    De fleste som kom over Storskog får ikke bli i Norge

  2. NORGE

    Ble utvist fra Storskog i 2015, havnet i Tyrkia. Nå er han tilbake til Norge

  3. NORGE

    Storskog-asylsøkere får behandlet søknadene i Norge

  4. NORGE

    Ikke siden midten av 90-tallet har det kommet færre asylsøkere til Norge

  5. NORGE

    Finnmark: Det kom nesten 5500 asylsøkere. 670 er sendt ut, dobbelt så mange er forsvunnet.

  6. POLITIKK

    Norge har bedt Hellas ta tilbake 917 flyktninger