- Straff er mer enn bare rehabilitering
Etter 33 måneder i isolasjon vurderer nå Anders Behring Breivik å gå til retten.
- Møtet mellom prinsippene og virkeligheten er en reell problemstilling, og det er viktig vi kan snakke åpent om det, sier Eskil Pedersen.
- Hvor vanskelig er det for deg å være prinsipiell i denne saken?
- Det er vanskelig. Jeg og AUF tror på prinsippet om rehabilitering i kriminalomsorgen: Den beste måten for et samfunn er i det lange løp at folk som kommer ut, ikke gjentar sine handlinger. Derfor tror vi på rehabilitering.
- Men ikke her?
- Det er vanskelig når det kommer til 22. juli og det er så veldig personlig. Selv om jeg har tro på rehabilitering, så har ikke dette prinsippet vært fremme og diskutert i lys av noe så vanvittig som 22. juli. Det er veldig mange som opplever at noen i familien deres blir drept, og gjerningsmannen settes i fengsel, jeg har fått en helt annen forståelse av hvor vanskelig det er å være prinsipiell når man en dag kanskje møter gjerningsmannen på gaten når straffen er sonet. Jeg tror på prinsippet, men jeg synes det er vanskelig å kommentere dette når det gjelder 22. juli.
- I hvilken grad skal Breivik behandles som en hvilken som helst annen fange?
- Selv om vi skal følge rettsstatens spilleregler, er vi nødt til å ha med oss at han ikke kan sammenlignes med noen andre innsatte i norske fengsler. Det er ingen andre som har begått denne typen grusomheter. Det er for lett å klistre prinsippene opp på veggen og ikke forholde seg til den utspekulerte ondskapen som skjedde den dagen. Han er erklært tilregnelig som høyreekstrem terrorist. Straff er mer enn bare rehabilitering. Det er også straff: Gjerningsmannen skal hver dag kjenne på hva han har gjort, og kjenne at frihetsberøvelsen er samfunnets straff mot ham.
- Jeg er enig med dem som sier at straff i dette tilfellet må ligge helt i ytterkanten av hva et sivilisert samfunn kan tillate seg. Vi har noen grunnleggende menneskerettigheter som en planke i bunnen, men når det er ivaretatt mener jeg samfunnets krav om sikkerhet og trygghet er langt viktigere enn hans ve og vel.
- Så det er et eget poeng at han skal oppleve loven på sitt strengeste?
- Ja, det mener jeg er et viktig poeng. Og jeg mener at legitimiteten til straffesystemet avhenger av hvordan vi håndterer noe så alvorlig som 22. juli. Rettssystemet må kunne gi en straff som kan føles som en reell straff.
- Det er ikke akseptabelt å se for seg at han skal gå ute i gatene igjen?
- Så lenge han utgjør en fare for seg selv eller andre, så kan han ikke bli sluppet ut, og det er vanskelig å se for seg at han ikke vil gjøre det i fremtiden. Så er poenget at det ikke er jeg som skal avgjøre dette. Det er ikke jeg som skal bedømme det. Vi må sette vår lit til at rettssystemet består sånne tester også i fremtiden. Det er bra at det ikke er oss som er nært berørt av et terrorangrep, som skal ta disse avgjørelsene.
- For da tror du ikke reaksjonen ville vært like prinsipiell?
- Det er et poeng at dommere velges bort hvis de har veldig nær tilknytning til en sak.
