Norge

Norske 10-åringer leser stadig bedre, men kjønnsforskjellen øker. Her er funnene oppsummert i ni grafer.

De aller fleste pilene peker i riktig retning, ifølge internasjonal leseundersøkelse. Men jentene drar ifra.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakker med elever i klasse 5B på Berg skole etter at resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) 2016 ble offentliggjort tirsdag.
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

8500 norske 4. og 5.-klassinger deltok i fjor i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (se fakta). Nå er resultatene klare. De kan oppsummeres slik:

1. Solid fremgang og resultater godt over gjennomsnittet

Både på 4. og 5. trinn har Norge hatt en betydelig fremgang siden PIRLS 2011. Elevene på 5. trinn fikk også resultater godt over snittet. I Norden er det kun Finland som rangeres foran.

Se full liste med samtlige land nederst i saken.

Både Norge og Danmark har med to kull, de er i snitt 9,8 år, altså ett år yngre enn de andre elevene som er med fra Norden.

  • Norske femteklassinger leser nest best i Norden

2. Andelen med svake leseferdigheter er stabil på 5. trinn

På 4. trinn går andelen elever med svake leseferdigheter (under laveste nivå/lavt nivå) ned fra 29 til 26 prosent, men på 5. trinn er denne andelen stabil (10 prosent). I motsatt ende av skalaen er det fremgang.

3. Kjønnsforskjellene øker i jentenes favør

De norske jentene har en større poengmessig fremgang enn guttene, noe som betyr at kjønnsforskjellen har økt i jentenes favør.

Som grafen under viser, henger guttene på 5. trinn i snitt like langt etter jentene på samme trinn som jentene på 4. trinn ligger etter guttene som er ett år eldre.

Som vist under, er guttene betydelig overrepresentert hvis man ser på elevene som leser på de laveste nivåene.

4. Flerspråklige elever gjør det også bedre enn sist

Flerspråklige elever scorer i snitt lavere enn enspråklige elever. Det er en klar sammenheng mellom hvor ofte det snakkes norsk hjemme og hvilken skår elevene får. De flerspråklige elevene viser imidlertid også fremgang.

Forskjellen mellom de flerspråklige og enspråklige blir mindre på 5. trinn, men øker svakt på 4. trinn.

Som grafen under viser, er Norge det nordiske landet med minst sprik i resultatene hvis man ser på hvor ofte elevene snakker testspråket hjemme.

5. Gode resultater i nettlesing

For første gang har undersøkelsen også testet elevenes ferdigheter i lesing på internett. Internetttesten ePIRLS handler enda mer om å hente ut informasjon enn den vanlige papir- og blyant-prøven PIRLS.

14 land valgte å gjennomføre tilleggsundersøkelsen ePIRLS, deriblant Norge, og de norske elevene på 5. trinn har kun Singapore over seg på listen. Også her gjør jenter det bedre enn gutter, men forskjellen mellom kjønnene er litt lavere enn i PIRLS.

6. Foreldrenes utdanningsnivå betyr mye

Det er bred enighet om at sosioøkonomisk bakgrunn, og da spesielt foreldrenes utdanningsnivå, har mye å si for elevenes skoleresultater. Dette kommer også tydelig frem i PIRLS.

7. Slik ser hele listen ut

Kilde: Den norske rapporten, laget av lesesenteret ved Unversitet i Stavanger, og presentasjonen til dosent Egil Gabrielsen.