Norge

NOAS: – Norsk barnehjem i Kabul kan bli et terrormål

NOAS frykter at et planlagt norsk omsorgssenter vil bli et terrormål i Afghanistan.

Internasjonale organisasjoner har tidligere blitt rammet av terror i Kabul. 24. mai 2013 sprengte en selvmordsbomber seg i en bil utenfor bygninger som huset flere FN-organer og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Deretter begynte flere terrorister å skyte inne i kontorene. En IOM-ansatt som jobbet med integrering av flyktninger, ble drept i angrepet. Taliban tok på seg skylden for angrepet, der fire opprørere, en politimann og to sivile ble drept. Det førte til at IOM trakk seg ut av samarbeidet om repatriering av returnerte asylsøkere fra Europa. Omar Sobhani / Reuters / NTB scanpix

  • Thomas Olsen
    Journalist

En såret afghansk politimann bæres bort fra stedet etter Taliban-angrepet mot flere FN-organer og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) 24. mai 2013. Fire opprørere, en politimann og to sivile ble drept. Det førte til at IOM trakk seg ut av samarbeidet om repatriering av returnerte asylsøkere fra Europa Omar Sobhani / Reuters / NTB scanpix

I høst har Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mobilisert kraftig for å få norske politikere til å slakke den norske asylpraksisen for mindreårige asylsøkere fra Afghanistan.

Mens stortingsflertallet i november endte opp med å tvinge regjeringen til midlertidig å stanse returene av over 100 afghanske unggutter, har Justisdepartementet jobbet med en helt annen løsning:

Planene om å åpne et eget omsorgssenter for disse mindreårige i Afghanistan.

  • BAKGRUNN: Stortinget vil gi «oktoberbarna» en ny sjanse. Regjeringen har planer om å sende dem til norsk barnehjem i Kabul

– Terrormål og sårbare

NOAS er, ikke overraskende, svært skeptiske til å sende flyktningbarn tilbake til et slags barnehjem i Kabul.

– Vi frykter at et senter med barn som er blitt sendt tilbake fra vestlige land kan bli ansett som et terrormål, og at barna vil være i en sårbar situasjon med økt risiko for utnyttelse og tvangsrekruttering til opprørsgrupper, uttaler Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver i NOAS.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS holdt appell utenfor Stortinget under markeringen for stans i utsendelse av flyktninger til Afghanistan i november. Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

NOAS viser til at UNICEF og Redd Barna tidligere har sagt nei til å samarbeide om slike omsorgssentre

Også afghanske myndigheter har gitt klar beskjed om at dette er uønsket.

Myndighetenes motvilje bekreftes av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i Afghanistan, som i dag jobber med å hjelpe papirløse flyktninger som har returnert fra Pakistan og Iran.

Migrantorganisasjon: – Afghanistan vil ikke godta et norsk barnehjem

Også IOM har sagt nei til å bistå europeiske myndigheter med reintegrering av tvangsreturnerte.

Ahmadi Masood, IOMs programansvarlige i Afghanistan, forklarer at afghanske myndigheter kun tillater frivillige returer der både den mindreårige og ansvarlig verge samtykker til retur, og at det i tillegg må innhentes godkjenning fra familien i Afghanistan.

– Afghanistan er et sterkt familieorientert samfunn, der storfamiliens ansvar for barn er avgjørende. Uten familienettverket er det ikke mulig å overleve i Afghanistan. Afghanske myndigheter ville aldri gå med på å gi ansvar for barneomsorg til andre stater eller internasjonale organisasjoner, sier IOM-lederen.

– Kan Afghanistan la seg presse til å godta et slikt senter?

– Afghanistan er jo pliktige til å ta imot sine egne innbyggere, men landet mangler i dag et lovverk som gjør det mulig å opprette et slikt senter. Et annet problem er at myndighetene i dag ikke vil kunne garantere for sikkerheten til et slikt utenlandsk drevet senter i Kabul, sier Masood.

Masood Ahmadi, IOMs programansvarlige i Afghanistan. IOM

– Retursenter vil ikke virke avskrekkende

Han er enig i at migrasjonspraksisen med såkalte «ankerbarn», der familier sender mindreårige til Europa med håp om asyl og familiegjenforening, er en tragedie for både ungdommene og det afghanske samfunnet. Men Masood tror ikke et retursenter vil stoppe denne strømmen av asylsøkere.

– Nei, fordi alle blir ikke sendt tilbake. Det er land i Europa der 40–50 prosent av afghanerne får opphold. Selv om bare det bare skulle være to-tre stykker som får bli, gir det håp til de andre, svarer Masood.

– Så den eneste løsningen er å stenge grensene i Europa helt for asylsøkere?

– Det er heller ikke mulig. Ta Israel som et eksempel. Selv om myndighetene der har en svært strengt grensekontroll og et enormt sikkerhetsopplegg, så har over 30.000 afrikanske asylsøkere klart å komme seg inn i landet. Vi mener at det er mye bedre å kjøre opplysningskampanjer for å stoppe migrasjonen fra Afghanistan, svarer IOMs landprogramsjef på telefon fra Kabul.

– Alle returnerte oppsøker familie

Masood peker på at i de aller fleste retursakene der IOM har hjulpet til med å spore opp slektninger, har man etter en stund funnet familie eller familienettverk til asylsøkere som har returnert frivillig.

– Vi følger opp returnerte asylsøkere i tre til seks måneder. Disse har assistert retur i samarbeid med familien i Afghanistan, sier Afghanistan-lederen i IOM.

Han understreker at alle returnerte asylsøkere fra Europa og Australia får tilbud om midlertidig bosted i Kabul, men kun et fåtall har behov for dette. Av 7000 returnerte i 2016, var det kun 170 som benyttet seg av dette. Tilbudet om overnatting gjelder for 14 dager, men losjitilbudet brukes i snitt kun i fem dager, opplyser IOM.

– Dette kan rett og slett forstås som at alle de andre har oppsøkt familien like etter ankomst. Og så vidt vi vet har ingen endt opp på gaten i Kabul, sier Masood.

Vergene: – Uetisk og uanstendig

Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen Følgesvennen reagerer sterkt på regjeringens barnehjemsplaner.

– Det er helt åpenbart at afghanske myndigheter er ute av stand til å beskytte sine egne borgere noe sted i Afghanistan, og Kabul blir nå ansett å være et av de farligste stedene av alle. Og der vil norske myndigheter drive barnehjem, sier Johannessen.

Hun hevder at flere unge ikke har god kjennskap til Afghanistan, ettersom mange er oppvokst som flyktninger i Pakistan og Iran. Flere av dem har heller ikke kontakt med familien, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Afghanistan
  3. Kabul
  4. Justis- og beredskapsdepartementet
  5. Asylpolitikk
  6. Asylsøkere
  7. Asylbarn

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mens Stortinget diskuterer oktoberbarnas skjebne, planlegger Regjeringen å sende dem til norsk barnehjem i Kabul

  2. NORGE

    Norge og Danmark nær avtale om barnehjem for asylsøkere: – Et eksperiment med barns liv

  3. NORGE

    Reagerer på Regjeringens plan: – Vi kan ikke sende barn tilbake til krig og konflikt

  4. NORGE

    UDI mener Abdul Hamdard var for sen til å søke. Feil, hevder advokaten hans.

  5. A-MAGASINET

    Som barn flyktet han alene over Middelhavet. Nå er 18-åringen på flukt igjen - i Norge.

  6. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»