Norge

DNB-kunder: Vi visste ikke at pengene var plassert i skatteparadis

Aftenposten har intervjuet 15 DNB-kunder omtalt i det hemmelige materialet. Her er deres historier om kontakten med banken.

  • Per Kristian Aale
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

— Dersom vi proaktivt har foreslått denne løsningen overfor kunder, beklager vi dette. Det burde vi ikke ha gjort, sier Tom Rathke, konserndirektør i DNB.

Kunder tilknyttet DNBs Luxembourg-avdeling hevder overfor Aftenposten at de visste lite av hva som foregikk bak døren i DNBs kontor i Rue Goethe i Luxembourgs hovedstad.

Aftenposten avdekket søndag kveld at den statseide storbanken har lagt til rette for at kunder kunne skjule pengene sine i Det indiske hav og unngå skatt – dersom de ønsket dette. Virksomheten ble styrt fra DNBs filial i Luxembourg.

Opplysningene om DNBs kunder i skatteparadis fremkommer i interne dokumenter fra det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har fått tilgang til. Dokumentene er delt med stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og over 100 andre medieorganisasjoner. Aftenposten er eneste norske mediehus som har deltatt i arbeidet med Panama Papers.

Les også

Mister du oversikten? Her får du listen over Panama Papers-avsløringene

Denne artikkelen baserer seg på intervju med rundt 15 DNB-kunder bosatt i Norge og utlandet: De er omtalt i materialet .

I denne omgang har Aftenposten valgt å anonymisere disse kundene. Dette har vært en forutsetning for å få kildene til å snakke fritt om sine investeringer og sin kontakt med DNB. Etter Aftenpostens vurdering har ingen av disse sentrale samfunnsposisjoner som tilsier at deres navn bør offentliggjøres. Vurderingen er basert på analyser både av lekkasjedokumentene og andre offentlige registre om disse personenes eierforhold og roller.

Aftenposten kjenner identiteten til samtlige av DNBs 45 norske kunder som fremkommer i Panama-materialet.

Mange snakker

Noen vil absolutt ikke snakke.

Men mange er imøtekommende og snakker gjerne. Nesten alle hevder at de ikke kjente til akrobatikken DNB sto for. Men utover dette varierer både fortellingenes innhold og hva de husker.

Noen sier de aldri har hørt om selskapet de har eid. Andre forteller detaljert om sin kontakt med DNB Luxembourg.

De som snakker og husker, er enstemmige på to punkter:

  • De hevder de ikke vet at selskapet deres hadde en aksjekapital på papiret på 50.000 dollar.
  • De hevder de ikke vet at selskapet deres hadde et styre bestående av stråmenn ansatt i Mossack Fonseca i Panama.
    Kunnskapen om at selskapet var registrert på Seychellene, varierer fra dem som sier de ikke visste det, til dem som var klar over det.

Les mer om DNB-avsløringen:

Les også

  1. Skatteparadis-avsløringen: Skatteetaten vil sjekke ligningene til DNBs kunder

  2. DNB-sjef Rune Bjerke om Aftenpostens avsløring: - Vi vet ikke alt som har skjedd bakover i tid

  3. Næringsminister Monica Mæland om Aftenpostens DNB-avsløring: - Bankledelsen sa at de ikke visste noen ting

Det er også ulike historier om hvordan kundene rent faktisk ble kjent med DNBs tilbud. De forteller om middager med DNB, tips fra kjente, besøk av DNB-ansatte, markedsføringsmøter i norske miljøer i utlandet og informasjon fra advokater.

Selskapene på Seychellene skulle brukes til å investere, særlig i aksjer og rentepapirer. Som alle med penger håpte kundene på høy avkastning gjennom DNB i Luxembourg.

Etter det Aftenposten kjenner til, skjedde investeringene i noen tilfeller gjennom såkalte Sicav-fond i Luxembourg. Slike fond investerer i aksjer og rentepapirer. De er fritatt for alle skatter i Luxembourg, med unntak av en avgift på 0,05 prosent eller 0,01 prosent av nettoverdiene i fondet.

Både arge og fornøyde

Mange av kundene sier de tapte mye penger på investeringene gjort gjennom DNB i Luxembourg. Noen er svært arge på DNB og forteller om hissig kontakt. Andre er godt fornøyd med kundebehandlingen.

De aller fleste hevder at alt er rapportert til norske skattemyndigheter eller revisorgodkjent. Noen av kundene er mer svevende i svarene.

Aftenposten har bedt DNB kommentere kundenes uttalte, manglende viten om selskapenes oppbygging og lokalisering. Konserndirektør Tom Rathke sier konstruksjonen var «et produkt som ble etterspurt i markedet i 2006».

— Vi etablerte selskaper på Seychellene via en mellommann. Det var lovlig opprettede selskaper for disse personene. Utover dette har jeg ikke noe kommentar til hva kundene har sagt, sier han.

- Hva var det kundene ønsket å oppnå konkret, bortsett fra det som ligger i konstruksjonen?

— Hva som har vært i den enkelte kundedialogen, kan jeg ikke gå inn på. Men det ble ønsket å sette opp et lovlig selskap på Seychellene. Det bidro vi til. Det hadde vi ikke gjort i dag.

Liten skattegevinst

- Du hevder at kundene «etterspurte» og «ønsket» en slik konstruksjon. Nå hevder de bestemt at det meste av den er helt ukjent for dem. Hvordan kan dette henge sammen?

— Dersom vi proaktivt har foreslått denne løsningen overfor kunder, beklager vi dette. Det burde vi ikke ha gjort, sier han.

Rathke sier kundene nok har vært klar over hovedtrekkene ved løsningen.

— Men hva de husker etter ti år, er vanskelig for oss å mene noe om. Uansett burde vi ha vært tydeligere overfor kundene når det gjaldt detaljene rundt hvordan selskapene var satt opp og administrert, sier han.

Skatteeksperter Aftenposten har snakket med, sier det i utgangspunktet er lite å tjene på å hente avkastningen hjem via et eierselskap på Seychellene.

Reglene er slik at utbytte fra et lavskattland som Seychellene til Norge ikke blir gunstigere behandlet enn utbytte fra et norsk selskap, gitt at dette blir rapportert til skattemyndighetene. Dette gjelder utbytte fra Seychellene både til et norsk selskap og til en personlig eier.

Les mer om

  1. Panama Papers