Norge

Vil ha trening inn i pasientforløpet for kreft

– Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel, sier Helle Aanensen, en av initiativtagerne bak Aktiv mot kreft.

– Det medisinske løpet kan jeg ikke gjøre noe med, men det er godt å kjenne mestring ved å trene, sier Lars Bestum (45). Foto: Jan Tomas Espedal

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Lars Bestum (45) har gjennomgått en lengre behandling for svulst på hjernen. Han er operert, strålebehandlet 33 ganger og har fått cellegift i månedsvis.

Ved siden av har han trent på Pusterommet på Radiumhospitalet. Det er et treningstilbud hvor kreftpasienter kan trene under og etter behandling.

Pusterommet ble startet av stiftelsen Aktiv mot kreft. Helle Aanensen, en av initiativtagerne, sier at man vet en god del om hvordan fysisk trening påvirker livskvaliteten for kreftpasienter.

Men nå er forskerne opptatt av om trening også kan påvirke effekten av ulike former for kreftbehandling.

  • Monica har kreft: -Trening er min beste medisin

Kan trening påvirke behandlingsresultater?

Aanensen viser til en studie som viser at for mus som hadde tilgang på løpehjul, hadde cellegiften større effekt, og svulsten vokste saktere enn hos mindre aktive mus.

Forskerne forklarte funnene med at cellegiften ble tatt opp mer effektivt i kreftcellene grunnet bedre blodsirkulasjon i svulstene, sier hun.

Aanensen mener slike resultater fra musestudier er svært interessante, og sier at hvis videre forskning bekrefter disse funnene hos mennesker, kan Pusterommene fungere som behandlingsrom i fremtiden.

– Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel.

Helle Aanensen ønsker at alle kreftpasienter skal få tilbud om fysisk aktivitet. Lars Bestum er enig. Foto: Jan Tomas Espedal

– Vi trenger mer kunnskap

Aanensen understreker at denne forskningen er svært ung, og det er mange variabler som er i spill og som må forskes på.

– Vi vet altfor lite om hvilke svulsttyper eller kreftceller som er sensitive for trening, hva slags cellegift trening hjelper for og ikke minst hva slags type trening og intensitet som gir den beste effekten. Det er lite sannsynlig at trening påvirker alle kreftcelletypene som finnes, på samme måte som man gir ulike former for kreftbehandling basert på hvilke egenskaper kreftcellene har.

– Vi trenger derfor mer kunnskap om hvilke kreftcelletyper som er sensitive for trening.

En analyse Oslo Economics nylig har gjennomført på oppdrag for Aktiv mot kreft, som ble lagt frem under Arendalsuka i august, antyder i tillegg at det er en økonomisk gevinst når kreftpasienter trener.

Analysen konkluderer med at verdien for samfunnet samlet sett av tilrettelagt trening er 170,2 millioner kroner dersom én av tre kreftpasienter bruker et tilrettelagt treningstilbud (se fakta).

Forskerne har sett på hvor mye et treningstilbud på Pusterommet koster, og forsøkt å se om man kan komme raskere tilbake i arbeid eller slutte tidligere med medisiner.

Oslo Economics presiserer selv at forskningen er i en tidlig fase, og de har benyttet konservative anslag på effektene av trening når de legger frem sin økonomiske analyse.

Aktiv mot kreft håper rapporten vil føre til å få trening inn som en del av kreftbehandlingen.

– Den bekrefter at det er best for samfunnsøkonomien og for pasientene. Vi har bidratt til å tilrettelegge for dette, og nå ønsker vi at politikerne får Pusterommet inn i pasientforløpet, sier Aanensen.

Kreftspesialist og forsker Andreas Stensvold ved sykehuset i Østfold er enig i at trening har betydning for pasientens livskvalitet under og etter behandling.

– Studier har nå også vist at trening kan bidra til saktere vekst av kreftceller. Trening har også betydning i forebyggende arbeid, sier han.

Mer usikker er han på om trening bør inn i pasientforløpet.

– Et psykologisk lavterskeltilbud

Lars Bestum er ikke i tvil om at han har en gevinst ved å trene på Pusterommet.

– Jeg har benyttet meg mye av gruppetimene som er av en god kombinasjon av kondisjon, styrke, balanse og yoga. Jeg opplever det som et psykologisk lavterskeltilbud. Det er ingen konkurranse i treningen, alle blir slitne og svette uansett.

Han opplever også at miljøet og følelsen av å bli sett og fulgt opp gjør at terskelen oppleves som lav.

Bestum er enig i at det bør forskes mer på sammenhengen mellom trening og kreft.

– Mer effekt av hver helsekrone kommer til å være helt nødvendig når antall pasienter bare vokser fra år til år, og vi ikke nødvendigvis har mer ressurser, hverken kroner eller varme hender, sier han.

Aktiv mot kreft håper at alle kreftpasienter skal få tilbud om fysisk aktivitet.

– Risikerer dere å øke belastningen på allerede sårbare kreftpasienter ved å fokusere på den økonomiske gevinsten ved å trene?

– Nei, det mener jeg er feiltolket. Fokuset vårt for kreftpasientene er den gevinsten og alle de gode bivirkningene de får ved å trene under og etter behandling. Mange pasienter stiller seg det viktige og riktige spørsmålet om hva de selv kan gjøre for å best mulig effekt av behandlingen

– Når vi nå beregner den økonomiske gevinsten, er dette for å synliggjøre hvor viktig det er å få tilrettelagt for et godt treningstilbud, både i spesialist- og primærhelsetjenesten, sier Helle Aanensen.

Les mer om

  1. Trening
  2. Kreft
  3. Kreftbehandling
  4. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forskere tester ut skreddersydd kreftbehandling som skåner pasienten

  2. SPREK

    Mange ferdigbehandlede kreftpasienter sliter med å ta hverdagen tilbake. For Linda Fortes ble treningen nøkkelen.

  3. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?

  4. VITEN

    Nytt initiativ for innføring av persontilpasset kreftbehandling

  5. SPREK

    Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

  6. NORGE

    Kari Vik Hveem har kreft hun ikke kan bli frisk av