Håndskrevne lapper, bæreposer med kontanter og flere lagre for hasj. Møter med «rørleggeren», «brusselgeren» og «hjelpepleieren». Gjermund Cappelen drev i årevis en velsmurt maskin, som hadde ett mål for øye: Å selge så mye hasj som mulig.

I perioden 1993 til 14. november 2013 skal Cappelens nettverk ha innført rundt 16,7 tonn hasj, mener påtalemyndigheten. Men Cappelen har i retten snakket på seg innførsel av drøyt 20 tonn. Hvor mye hasj som egentlig er innført gjennom Cappelens nettverk, er vanskelig å si.

– Jeg solgte kanskje 300 til 500 kilo hasj pr. år på 1990-tallet. Det er en nøktern fremstilling. Etter hvert ble det betydelig mer enn det som fremgår av tiltalen, forklarte Cappelen.

Foreleser for juryen

Store deler av utspørringen av Cappelen har fremstått som en forelesning i hvordan man bygger et hasjimperium.

Cappelen svarer på spørsmål fra statsadvokat Lars Erik Alfheim, som står til venstre for ham, men ofte retter Cappelen blikket mot juryen til høyre for seg.

Juryen i sal 250 har denne uken fått en grundig innføring i hvordan Cappelen styrte hasjligaen.
Ane Hem / NTB scanpix

– Det koster mye penger

Cappelen forklarte at da han slapp ut av fengsel i 1991 begynte han med egne innførsler av narkotika.

Hasjen kom via leverandører i Danmark, Nederland og Spania. Hos leverandørene ble partiene pakket. Det var en arbeidskrevende prosess ettersom forsendelsen deles opp i pakker på én kilo.

Når hasjen er ferdig pakket, blir den sendt nordover kontinentet. En «venteprosess», forklarte Cappelen.

– En transport fra Nederland til Norge kan ta tid, gjerne et par dager. Jeg får beskjed om at jeg skal være klar i morgen, eller i morgen ettermiddag. Man kan ikke gjøre noe annet enn å vente.

Overvåkingsbilde av en personbil med 186 kilo hasj. Den ble stoppet på svensk-dansk grense.
Svensk politi

– Det lyser ikke smuglerbil av dem

Fra 1993 var det ofte partier på rundt 100 til 150 kilo av gangen som ble fraktet opp til Norge.

– Det var stort sett personbiler. De var konstruert for å selge narkotika. Det var campingbiler og jeeper med hemmelige rom.

Bilene kjørte gjerne litt nordover i Norge, gjerne til Trysil.

– Der er det lite kontroller. Det er fin natur, og de kan komme dit med kanoer og fiskestenger. Det kan virke helt tilforlatelig, det lyser ikke smuglerbil av dem, forklarte han.

Etter hvert utviklet markedet seg, Cappelen begynte da å samarbeide med andre mottagere av hasj i Norge.

– Det var ikke plass til så mye hasj i personbilene, og vi fant ut at det var greit å bruke speditører. Jeg tok lossebiten. Jeg hadde også egne lagre.

Fra vitneboksen har Gjermund Cappelen nærmest vært en foreleser om narkotikavirksomhet.
Hans O. Torgersen

– Holdt kontroll på tystere

Ifølge Cappelen spilte Eirik Jensen en avgjørende rolle for hasjvirksomheten. Fra vitneboksen forklarte Cappelen at han oppdaterte Jensen fortløpende da det skulle skje en innførsel.

Primærfunksjonen til Jensen skal ha vært å holde kontroll på om folk tystet på Cappelen.

– Det kommer så forskjellige anklager i samtalene på Ila, politiforklaringer, forklaringer til Spesialenheten, i tingretten og her, sier Jensens forsvarsadvokat John Christian Elden.

– Vi venter fortsatt på svar på hva Jensen egentlig skal ha gjort og når han skal ha gjort det. Jensen er klar på at han ikke har hjulpet Cappelen på noen som helst måte som gjør at han har medvirket til narkotikainnførsel.

– Som å kjøpe brød hos bakeren

Rundt 2005 og 2006 kom skiftet. Det var en periode med store kvalitetsforskjeller på hasjen, men Cappelen hadde tilgang på hasj med god kvalitet. Etterspørselen økte.

– Det blir som å kjøpe brød hos bakeren. Om det er en som har godt brød til en fornuftig pris, går man og kjøper der. Det var lett å bli kvitt varene. Jeg måtte ikke presse hasjen på noen.

Han forsøkte hele tiden å ligge i forkant, fortjenesten ble plassert i hasj på lager. Leiligheter, eneboliger eller næringseiendom ble brukt som lagre.

– Jeg tør ikke si hos hvem eller hvor, men jeg kan si hvordan.

I desember 2013 fremprovoserte politiet en reaksjon fra Cappelens nettverk da de brøt seg inn i et av to lagre. Der tok de store mengder hasj.
Monica Strømdahl

Villaer som narkolager

Flere av lagrene til Cappelen var i boligområder, blant annet i en enebolig.

– Han som bodde der, hadde ikke noe rulleblad og var godt voksen, forklarte Cappelen.

– Da jeg startet, måtte det være en som passet på hasjen, fordi man fikk ikke levert ut 100 kilo i løpet av en dag. Jeg tok imot bestillinger og fikk han som lagret hasjen til å møte meg.

Hvor mye man fikk for å lagre hasj for Cappelen? Rundt 1000 kroner pr. kilo, forteller han.

Etter hvert ble lagrene og kundene større. Da ble det behov for et bindeledd mellom lageret og kundene. En som kjørte ut varene, rett og slett.

Cappelens nettverk brukte en stor villa til å lagre store mengder hasj.
Monica Strømdahl

Narkotika i system

For å holde orden i sysakene på lageret begynte Cappelen å ta i bruk lapper. Disse lappene ble blant annet brukt til å vise ordrebestillinger:

– På en lapp kan det for eksempel stå «Øst 10 M». Det er en lapp som skal til lageret og kjøres ut. «M» er en hasjtype, «10» er 10 kilo av den typen. «Øst» er et kallenavn på kunden det skal leveres til.

Det ble funnet flere slike lapper hjemme hos Cappelen da han ble pågrepet av politiet i desember 2013.

Dette viser noe av beslagene som politiet gjorde da de i desember 2013 aksjonerte mot Gjermund Cappelen og syv andre personer.
Tore Meek / NTB scanpix

Hasjimportør fra kl. 9–15

Ved siden av hasjvirksomheten levde Cappelen et tilsynelatende normalt familieliv. Han hadde yngre barn og faste rutiner.

– Jeg har stått opp og levert i barnehagen og skolen. Så har jeg dusjet og dratt på kontoret, eller vært i møter. Den kriminelle biten har jeg hatt mellom ni og tre, forklarte han.

– Jeg har gjort det samme som alle andre familiefedre gjør, bortsett fra at jeg har vært kriminell og hatt problemer med rus.

Cappelen har selv regnet ut at den ulovlige hasjvirksomhet hans hadde en omsetning på tilsammen mer enn én milliard kroner.

Pr. kilo innførte hasj regnet Cappelen et påslag på rundt 10.000 kroner, noe som gjorde at han satt igjen med en fortjeneste på 5000 kroner.

Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen.
Privat

For lite hvite penger

Ifølge politiets gjennomgang av Cappelens økonomi hadde han et enormt personlig forbruk, uten lovlige inntekter. Et stort problem er å hvitvaske pengene, forklarte Cappelen.

– Jeg har forsøkt å vaske mest mulig. Jeg har prøvd meg på aksjer, slik at pengene mine kunne bli hvite engang. Det har vært målsettingen.

Han hadde likevel et ekstremt forbruk. Reiser til Thailand, Dubai, Afrika, Spania og Hellas var hyppige. Penger ble brukt til klær, klokker, biler og smykker.

– Når jeg ser tilbake på overforbruksberegningen, så er den til å spy av, at det er mulig å kaste bort så mye penger. Det har vært mange, kostbare ferier. Gjerne sekssifrede beløp, stort sett hele veien.